Varmere vær gir nye hager - og skadedyr

Varmere vær gir nye hager - og skadedyr

KLIMASONEKARTET: Viser hva du kan dyrke i hagen.

Klimaendringene har gitt oss hager som bærer nye frukter – og myldrer av sydlandske skadedyr. Klimasonekartet beskriver dyrkingsmulighetene i det nye, varme Norge.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.10.2007 kl 09:15

Moreller, fersken, aprikos, druer og minikiwi. Dette er bare noen av de varmekjære plantene som bærer moden frukt i norske hager, over stadig større deler av landet.

– Det nye klimasonekartet viser at Norge har fått en ny, varmere sone, H1. Tidligere var H2 vår varmeste sone. Kartet viser også at sonene H2, 3 og 4 har spist seg innover og oppover i landet, sier Gustav Redalen. Han er redaktør for klimasonekartet, som er utarbeidet av Det norske hageselskap og Meteorologisk institutt. Betegnelsene fra H1 til H8 står for herdighetssoner, der H1 er den mildeste og H8 kaldest.

– I tillegg har vi den såkalte "fjellsonen", betegnelsen på våre aller kaldeste områder, der det er for kort vekstsesong til å dyrke varmekjære hagevekster, sier Redalen.

Ny metode

Kartet erstatter det forrige klimasonekartet, som var utarbeidet på en helt annen måte.

– Forrige klimasonekart var utviklet over en mannsalder, minst, gjennom lokale erfaringer og skjønn. Egil Hansen var en av ildsjelene bak kartet. Han reiste land og strand rundt, og samlet informasjon fra kontaktpersoner. Men med så mange ulike informanter ble ikke kartet helt objektivt. I grunnlagsmaterialet for det nye kartet er det ingen subjektive vurderinger. I stedet har vi latt datamaskiner behandle enorme mengder informasjon om temperaturer og vær, forklarer Redalen. Han mener at endringene som kartet viser, skyldes en blanding av den nye beregningsmetoden og et reellt nytt klima.

– Det er ingen tvil om at dyrkingsområdene flytter seg nordover, sier Redalen, som selv har merket en tydelig endring de siste 30 årene.

– Da jeg prøvde å dyrke moreller i Vikersund på 70-tallet, frøs de i hjel om vinteren. Det gjentok seg flere år på rad. Men fra 1990-tallet og utover har det vært helt problemfritt.

Ole Einar Tveito, forsker ved Meteorologisk institutt og samarbeidspartner på klimasonekartet, bekrefter tendensen.

– Vekstsesongen har blitt gjennomsnittlig to-tre uker lenger her i landet, og det har stor betydning for blomstringstidspunktet, slik at planter kommer tidligere i gang, sier Tveito. Bjørnebær, aprikos og fersken er blant plantene som er blitt aktuelle i mange hager med H2- og H3-klima.

– Storfrukta hasselnøtt er en annen spennende plante vi kan få se mer til. Spesielle druesorter finnes for kaldt klima som H5, og for H3 finnes det mange riktig gode druer, forteller Redalen.

Lokale forskjeller

Selv om det nye kartet er mer presist enn det forrige, mener Redalen at det fortsatt finnes forbedringspotensial.

– Kartet er laget med utgangspunkt i temperaturer, som er aller viktigst for dyrkingsmulighetene, men det finnes mange andre parametre som også er viktige. For eksempel nedbør, vind, helningsretning på terrenget og salt sjøsprøyt. Store mengder dagslys i Nord-Norge midtsommers er et annet moment vi ikke har med. Vi vil jobbe med å lage kart som tar med flere slike lokale forhold etter hvert, sier han. Forskjellen i nedbør er stor: På kysten kan det falle 2000 millimeter per år, mens Østlandet har 6-700 millimeter og et tørt sted som Lærdal bare har 400 millimeter. Leplanting kan skjerme godt mot vind, og gjøre det mulig å velge planter som er beregnet for opptil tre soner varmere klima. Et dalsøkk kan være iskaldt, mens en sydvendt dalside er varm.

– Kartet må brukes som en grov rettesnor, sammen med sunn fornuft, sier Redalen.

Skadegjørere

Det er spennende med nye dyrkingsmuligheter, men sammen med varmere klima kommer dessverre en rekke problemer.

– Tidligere var vi forskånet for mange plagsomme skadedyr og bakterie- og soppsykdommer. Lave vintertemperaturer tok knekken på det meste. Nå må vi ruste oss mot skadegjørere som overlever vinteren, sier Redalen. Han anbefaler i første rekke at man velger plantesorter som er sterke mot sykdom. Slik unngår man å bruke gift og kjemikalier i hagen. Ekstremvær skaper også problemer. I år har mange opplevd en elendig eplehøst, etter en regnfull sommer og store mengder rognebærmøll. Til vinteren kan manglende snødekke, eller stadig tining og frysing, skade plantene. Redalen advarer likevel mot ukritisk bruk av vinterdekke.

– Tett tildekking kombinert med høy luftfuktighet kan gjøre at plantene råtner. Vent med dekke til det er helt nødvendig, på grunn av streng kulde eller temperaturskiftninger.

Annonse
Se bildet større

DET BESTE ER: Svarte, store, søte bjørnebær – og nå vokser de ikke bare på sørlandet lenger.

Se bildet større

MINIKIWI: Sydlending som trives i mange norske hager, opp til H3-4.

Se bildet større

MAGNOLIA: Det vakre, vårblomstrende treet er blitt vanligere i norske hager.

Se bildet større

EPLESKURV: Klimaendringer med mer nedbør og skadegjørere som overlever milde vintrer, gir problemer i frukthagen.

Se bildet større

APRIKOS: Tidlig blomstring, etterfulgt av frost og uten insekter til pollnering, kan være et problem for aprikos og fersken. Som regel blir det likevel frukt i sone H2-3.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!