ANNONSE
Annonse

Trend i tiden: Turskøyting

Vi rasker over isen

STÅLIS: Ingen grunn til å gråte over snøfattige vintre. Snøfri og frossen kaller sjøen på skøyteentusiastene.

Blank og lekker stålis åpner for flotte skjær på sjøen. Kanskje er turskøyting noe for deg?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE
Annonse

Lynraskt som hjalliser er de borte. Har rundet et nes og vi ser dem aldri igjen. Ikke fordi de har gått gjennom isen (mer om dette senere), men fordi de har satt kursen mot en øy langt der ute på fjorden.

Her skal de gjøre opp bål og prate om andre turer, andre vann. For dette er folk som vier fritiden sin til skøytegåing – fra november til april, på ferskvann og saltvann, dersom værgudene spiller på lag.

Heldigvis rakk vi en prat med turleder i Rollers, Franklin Eekhourt, før han stakk til havs.

– Vi finner nesten alltid et sted å gå. Det finnes små vann og store vann, grunne vann og dype vann. Innsjøer og fjorder. Og kulde er det nok av. Ved klar himmel kan det fryse til allerede ved null grader, forteller Franklin.

Kald fornøyelse

– Som sør-afrikaner synes jeg egentlig den norske vinteren er kald og fæl. Men nå som jeg har funnet skøytene, begynner jeg å jenke meg, smiler Franklin.

Ved nærmere utspørring viser det seg at mannens bakgrunn ikke er bare eksotisk allikevel. Moren er norsk og faren nederlandsk, og de burde dermed kunne avlet en skøyteløper i toppklasse. Men Franklin Eekhourt vil ikke gå rundt og rundt på en bane.

– Turer på vann er flott. Vi kommer så nær naturen. Steder man ellers bare når med kajakk.

Over oss flyr en flokk gjess lavt inn. I horisonten slumrer vintersolen med ferskenfarget dyne. Og under den tjukke isen er det mye rart – torsk, tang, søppel. Franklin har sett det.

– Av og til er det som å skøyte oppå et akvarium. Isen kan være glassklar. Da ser du alt.

Det er den glassklare isen – stålisen – som er turskøyternes favoritt. Men de tar det de får, så lenge det ikke sprekker opp. I dag er det hvitt pudder overalt – på isen, svabergene og trærne.

– Under rimet er det et sjikt med snøis. Snøisen er melkehvit. Den består av snø som har smeltet og sunket sammen, før den har fryst til igjen, forklarer Franklin.

Raske føtter

Mange beklager seg over snøfattige vintrer, men da er det en trøst å sette på seg skøytene – og vite at man er en del av en urgammel og veldig norsk tradisjon.

Faktisk er skøyter kjent allerede fra vikingtiden, da de ble laget av mellomfotbein fra hest og okse. På 1850-tallet kom de første metallskøytene, som ble festet til fottøyet med remmer.

Prinsippet for turskøyter er ikke ulikt de gamle skøytene. De festes til skoene, men nå er det fjellskistøvler som er fottøyet. Et enkelt klikk, så sitter skøytene fast i den lille stålstangen foran på skistøvlene. Hælene er løse, som på klappskøyter.

– Det er godt og varmt, og funksjonelt. Vi sklir rett over ruglete is, steder der man ville fått problemer med hockeyskøyter og danseskøyter, sier Franklin.

Han forteller at man må ta tre skyv med hockeyskøyter for å komme like langt som man gjør med ett turskøyte-skyv. På tur i skogen er det enkelt å klikke av skøytestålet, når man skal gå mellom vannene.

Vannskrekk

Driver de med risikosport, de som legger av gårde på tynne skorper over dypt, kaldt vann? Tanken på å gå gjennom isen er skremmende.

– Jeg har aldri gjort det. Bare frivillig, for å teste utstyret. Dette er ikke en aktivitet for spenningssøkere, men for vanlige mennesker som vil ut på tur, bedyrer Franklin.

Han forteller at turgruppa har regler for riktig oppførsel på isen, og at sikkerhetsutstyret alltid skal være med. Det vil si ispigger, fløyte og ekstra klesskift, og gjerne en luftfylt sekk på ryggen.

Med denne sekken vil man ikke synke lenger enn til navlen, hvis uhellet er ute. To staver med ståltupp brukes til å stake seg fram med, og til å teste isens konsistens og tykkelse.

– Fem centimeter hard stålis kan være sterkere enn en halvmeter porøs våris, sier Franklin.

Så kaller han gruppa på rundt tjue mennesker sammen ute på isen. Men ikke i en tett sirkel. Her gjelder det å spre tyngden.

– Husk på at det helst er jeg som skal gå gjennom isen, og ikke dere! Så hold dere bak meg. Og ikke gå helt oppi hverandre! Dere som vil lese kart, ikke stimle tett sammen ti stykker! To-tre rundt kartet er nok, vi vet ikke hvor sterk isen er i dag. Skal vi gå da?

Noen lange skjær senere er de borte.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.