Trend i tiden: Turskøyting

Vi rasker over isen

Vi rasker over isen

STÅLIS: Ingen grunn til å gråte over snøfattige vintre. Snøfri og frossen kaller sjøen på skøyteentusiastene.

Blank og lekker stålis åpner for flotte skjær på sjøen. Kanskje er turskøyting noe for deg?

Tekst:

Publisert:

Lynraskt som hjalliser er de borte. Har rundet et nes og vi ser dem aldri igjen. Ikke fordi de har gått gjennom isen (mer om dette senere), men fordi de har satt kursen mot en øy langt der ute på fjorden.

Her skal de gjøre opp bål og prate om andre turer, andre vann. For dette er folk som vier fritiden sin til skøytegåing – fra november til april, på ferskvann og saltvann, dersom værgudene spiller på lag.

Heldigvis rakk vi en prat med turleder i Rollers, Franklin Eekhourt, før han stakk til havs.

– Vi finner nesten alltid et sted å gå. Det finnes små vann og store vann, grunne vann og dype vann. Innsjøer og fjorder. Og kulde er det nok av. Ved klar himmel kan det fryse til allerede ved null grader, forteller Franklin.

Kald fornøyelse

– Som sør-afrikaner synes jeg egentlig den norske vinteren er kald og fæl. Men nå som jeg har funnet skøytene, begynner jeg å jenke meg, smiler Franklin.

Ved nærmere utspørring viser det seg at mannens bakgrunn ikke er bare eksotisk allikevel. Moren er norsk og faren nederlandsk, og de burde dermed kunne avlet en skøyteløper i toppklasse. Men Franklin Eekhourt vil ikke gå rundt og rundt på en bane.

– Turer på vann er flott. Vi kommer så nær naturen. Steder man ellers bare når med kajakk.

Over oss flyr en flokk gjess lavt inn. I horisonten slumrer vintersolen med ferskenfarget dyne. Og under den tjukke isen er det mye rart – torsk, tang, søppel. Franklin har sett det.

– Av og til er det som å skøyte oppå et akvarium. Isen kan være glassklar. Da ser du alt.

Det er den glassklare isen – stålisen – som er turskøyternes favoritt. Men de tar det de får, så lenge det ikke sprekker opp. I dag er det hvitt pudder overalt – på isen, svabergene og trærne.

– Under rimet er det et sjikt med snøis. Snøisen er melkehvit. Den består av snø som har smeltet og sunket sammen, før den har fryst til igjen, forklarer Franklin.

Raske føtter

Mange beklager seg over snøfattige vintrer, men da er det en trøst å sette på seg skøytene – og vite at man er en del av en urgammel og veldig norsk tradisjon.

Faktisk er skøyter kjent allerede fra vikingtiden, da de ble laget av mellomfotbein fra hest og okse. På 1850-tallet kom de første metallskøytene, som ble festet til fottøyet med remmer.

Prinsippet for turskøyter er ikke ulikt de gamle skøytene. De festes til skoene, men nå er det fjellskistøvler som er fottøyet. Et enkelt klikk, så sitter skøytene fast i den lille stålstangen foran på skistøvlene. Hælene er løse, som på klappskøyter.

– Det er godt og varmt, og funksjonelt. Vi sklir rett over ruglete is, steder der man ville fått problemer med hockeyskøyter og danseskøyter, sier Franklin.

Han forteller at man må ta tre skyv med hockeyskøyter for å komme like langt som man gjør med ett turskøyte-skyv. På tur i skogen er det enkelt å klikke av skøytestålet, når man skal gå mellom vannene.

Vannskrekk

Driver de med risikosport, de som legger av gårde på tynne skorper over dypt, kaldt vann? Tanken på å gå gjennom isen er skremmende.

– Jeg har aldri gjort det. Bare frivillig, for å teste utstyret. Dette er ikke en aktivitet for spenningssøkere, men for vanlige mennesker som vil ut på tur, bedyrer Franklin.

Han forteller at turgruppa har regler for riktig oppførsel på isen, og at sikkerhetsutstyret alltid skal være med. Det vil si ispigger, fløyte og ekstra klesskift, og gjerne en luftfylt sekk på ryggen.

Med denne sekken vil man ikke synke lenger enn til navlen, hvis uhellet er ute. To staver med ståltupp brukes til å stake seg fram med, og til å teste isens konsistens og tykkelse.

– Fem centimeter hard stålis kan være sterkere enn en halvmeter porøs våris, sier Franklin.

Så kaller han gruppa på rundt tjue mennesker sammen ute på isen. Men ikke i en tett sirkel. Her gjelder det å spre tyngden.

– Husk på at det helst er jeg som skal gå gjennom isen, og ikke dere! Så hold dere bak meg. Og ikke gå helt oppi hverandre! Dere som vil lese kart, ikke stimle tett sammen ti stykker! To-tre rundt kartet er nok, vi vet ikke hvor sterk isen er i dag. Skal vi gå da?

Noen lange skjær senere er de borte.

Annonse
Se bildet større

SISTE SKØYTESKRIK: Turskøytene er stål som klikkes på under fjellskistøvler. 44 cm stål er anbefalt til damer, 50 cm til menn.

Se bildet større

LIVSVIKTIG UTSTYR: Sikkerhetspigger og fløyte bæres om halsen, og skal alltid være med når skøyteturen går på islagte vann.

Se bildet større

STAVER MED ISPIGG: Turskøyterne skyver seg fram med to staver. Piggen i enden brukes dessuten til å sjekke iskvaliteten.

Se bildet større

KLESPOSE: Klesskift og luft i samme sekk – praktisk både for å flyte og bli tørr igjen om uhellet er ute.

Se bildet større

SKJÆR PÅ SJØEN: Turskøyting uten feilskjær. Franklin Eekhourt, turleder i Rollers, er på vei ut med en gruppe.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!