Viril jentefut og elendig krigfører

Bygrunnlegger Kristian Kvart fikk 24 barn med en rekke kvinner

Viril jentefut og elendig krigfører

På torget: På Stortorget forteller Christian Kvart at «her skal byen ligge» med sin høyre hånd.

En populær pikenes jens, elendig krigfører og stor byggherre. Visst er det Christian IV (eller Kvart) vi snakker om.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.01.2012 kl 17:09

STORTORGET: Han så verdens lys 12. april 1577, og forlot den 28. februar 1648. Tittelen var lang: konge av Danmark og Norge og hertug av Slesvig og Holsten fra 1588 til 1648. Han tilhørte huset Oldenburg og var sønn av kong Frederik II og Sophie av Mecklenburg.

Christian var snaut 11 år da faren døde - bare et barn. Han var altfor ung til å styre noe land, på det danske riksrådet utnevnte en formynderregjering som besto av fire riksrådsmedlemmer. Først i 1596 ble Christian kronet til konge.

Formelt var han konge i 60 år, i realiteten bare i 52.

En viril jentefut

Christian fikk 24 barn, seks med Anna Kathrine som han giftet seg med i 1597, deriblant den fremtidige kongen, Frederik III. Allerede før dronningen døde i 1612, hadde han innledet et forhold til Kirsten Madsdatter, som han fikk et barn med.

Kort tid etter ble Karen Andersdatter hans nye elskerinne. Med henne fikk han tre barn.

Endelig fikk han tolv barn med Kirsten Munk, som han var gift med til venstre hånd (hun hadde lavere sosial rang enn ham), bl.a. Leonora Christina, som allerede i en alder av 15 år ble gift med Corfitz Ulfeldt.

Kongen og Kirstens mangeårige, stormfulle forhold endte med at han beskyldte henne for utroskap og for å forsøke å forgifte ham, og han lot seg skille fra henne. Etter 1629 levde Christian sammen med Vibeke Kruse, som han fikk to barn med.

Mislykket maktpolitikk

Økonomisk sett førte Christian en merkantilistisk politikk, som var mer gunstig for Danmark enn Norge. Ved å begrense markedet med høye tollmurer bandt han nordmennene til å kjøpe dyrt dansk korn i stedet for billig baltisk korn, mens danskene kunne kjøpe norsk metall (blant annet kobber) til reneste Rimi-pris.

På denne tiden delte han ut handelsmonopoler til kjøpsteder. Han opprettet det islandske, det grønlandske og det danske ostindiakompaniet, og i 1616 overtok han kolonien Trankebari India.

Han ville gjøre Danmark-Norge til Nord-Europas sterkeste kongerike, maktpolitisk, økonomisk og militært.

Men han fikk store problemer med bare å opprettholde den danske lederstillingen i Norden etter at Sverige hadde innledet en ekspansiv politikk. Den dansk-norske flåten ble kraftig opprustet, og for det meste bemannet av nordmenn. Men hæren kunne ikke måle seg med den svenske bondehæren og måtte basere seg på dyre tyske leiesoldater i stort antall.

Kalmarkrigen i 1611-1613, som fra dansk side i stor grad ble ført med leietropper, førte ikke til noe resultat.

Sjøoffiserer på jordet

30 prosent av Christians sjøoffiserer kom fra adelen. De var født til lederstillinger, men hadde ofte så liten kjennskap til sjøfart at kongen måtte forby dem å diskutere sjøfart mens mannskapet hørte på - da ville det bli altfor tydelig hvor kunnskapsløse offiserene faktisk var. De hadde ikke peiling!

I 1619 sendte kongen Jens Munk av sted med fregatten Enhjørningenog sjakten Lamprenen for å finne sjøveien til India og Kina nord for Canada. Før avreisen talte kongen selv under en gudstjeneste i Holmens kirketil de 64 mann som skulle reise.

Kjørte landet opp i krig

Til tross for Riksrådets motstand førte han i 1625 Danmark inn i den tyske religionskrig, Tredveårskrigen, som endte med fiasko og en periode med okkupasjon og utplyndring av Jylland.

I 1643 rykket den svenske general Lennart Torstensonstropper opp gjennom Jylland, som nå for annen gang på 20 år ble besatt - Torstenson-krigen, hvor den 67-årige Christian ledet Slaget på Kolberger Heidei 1644.

Under dette sjøslaget mistet han synet på det ene øyet.

Krigen endte igjen med et nederlag, og i fredsslutningen ved Brömsebroopphørte den danske dominans i Norden. Christian måtte heretter i større utstrekning rette seg etter Riksrådet.

En stor bygrunnlegger

Selv om hans regjeringstid var preget av militære nederlag og økonomisk tilbakegang, var Christian IV en av de mest fremtredende, elskede og beundrede konger i Danmark og Norges historie.

Det skyldes ikke minst alle byene han anla i sin tid: Christianshavn, Christianstad i Skåne og Christianopel i Blekinge, Glückstadt i Holsten, Christiania (Oslo), Christianssand og Konningsberg (Kongsberg) i Norge.

Byene er anlagt etter renessansetidens idealer, hvor gatene ligger vinkelrett mot hverandre. Oslo ble som kjent flyttet nærmere Festningen etter den store bybrannen som la alt i aske.

Mennesket Christian IV

Gjennom sine mer enn 3000 etterlatte brev har man fått god innsikt i Christians tanker og følelser, personlige liv og ikke minst alle hans byggeprosjekter.

Han var velutdannet og kreativ, behersket fem språk og spilte på flere musikkinstrumenter. Han tegnet og konstruerte store deler av sine egne byggverk. Han hadde stor interesse for teknikk og vitenskap og fant opp enkelte hjelpemidler, blant annet en maskin for å ruge ut kyllinger.

Han fulgte med på det meste av det som skjedde innen familien, blant annet passet han på at alle hans avlagte klær ble sydd om slik at de kunne brukes av en av alle i ungeflokken.

Han gjorde ikke forskjell på barna og behandlet dem likt enten de var født innenfor eller utenfor ekteskap.Christian elsket fester med god mat og vin og kunne reise på turer med kamerater og bli borte i dagevis.

Han elsket å omgås kvinner, og pyntet seg med ring i øret for å imponere damene. Han hadde en lang hårflette som han stelte riktig nøye og tygget kanel for at han skulle lukte godt. Sjarmerende ville han være. Men han var lei til å brenne hekser.

 

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!