Helgens mattips

X-faktoren

LITT JOBB: Mye kjevling og mye smør må til for at det skal bli gode croissenter. Her er Tom-Victor i arbeid.

De fleste har smakt den - uten å vite hvordan den lages. Det kreves innsikt og kunnskap.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 30.10.2009 kl 08:45

Croissanten kom inn til landet som en orkan for kun noen få år siden. Alle caféer selger den, og vår gamle bollebakst har fått en stor konkurrent.

Forgjenger

En croissant er blitt selve symbolet på vår caffè latte-generasjon. Nå er det ikke bare franskmenn som dypper den i kaffen til frokost, dette er blitt en folkebevegelse. Jeg vil kalle croissanten for selve x- faktoren i café baksten.

Men hvordan blir den laget og hvor kommer den fra?

Forgjengeren til croissanten var en måneliknende bakst, som har røtter tilbake til middelalderen. Denne var uten de karakterisktiske smørlagene vi kjenner fra croissanten.

Det var først mot slutten av 1800-tallet at det i Paris ble etablert flere Viennoiseries, der spesialiteten var bakst fra Wien. Og etter hvert ble croissanten skapt. Navnet kommer fra ordet "cresent", som henspiller på den måneformede fasongen.

Kjennetegn

Å bake croissanter krever innsikt og kunnskap.

De fleste caféer kjøper "bake off"-versjonen, der den nesten er helt ferdig, bare å tine og steke. Men det går absolutt ann å lage den selv, selv om man ikke er verdens beste konditor.

De fleste ingrediensene har vi jo allerede i huset, kanskje bortsett fra smør? For sunt er det ikke. Å lage en helse-croissant tror jeg er vanskelig.

Det som kjennetegner den klassiske croissanten, foruten fasongen, er de sprø lagene som dannes. Og det får du kun ved bruk av smør som kjevles kjærlig inn i deigen.

Deigen er ganske lik danskenes wienerbrød-deig, og lagene minner om butterdeig. Da jeg arbeidet i Danmark, lærte jeg å lage denne av franskmennene som jobbet der. 80 slike måtte vi ha klar hver morgen til frokosten, 20 av dem spiste kokkene.

I fryseren

Dyppet i knallsterk espresso var dette "breakfast for heroes". Om ikke annet ga det rask energitilførsel.

Croissanter kan lages med både søtt og salt fyll. Pain au chocolat (sjokoladebrød) kalles den når den har sjokolade inni. Den lages også med skinke og ost.

Hvis du velger å begi deg ut på denne oppskriften, noe du absolutt bør, kan du fint lage en stor ladning for deretter å fryse de du ikke steker med engang (før de er stekt, vel å merke).

Et par poser med croissanter i fryseren kan være kjekt å ha hvis du plutselig får uventet besøk. De jeg lagde til ukens reportasje gikk i hvert fall ned på høykant.

Ole Martin valgte å toppe sin med nugatti, før han hastet avgårde i høstkulda.

LES OGSÅ: Ukens vintips

Fremgangsmåte

Rør sammen lunken melk, gjær, egg, salt, sukker og mel til en alminnelig "bolledeig". La den heve i 30 minutter. Slå den ut på et melet bord og rull ut til et stort rektangel.

På dette tidspunktet er det viktig at både deigen og smøret har romtemperatur (optimalt skal visstnok være 23 grader). Kjevle gjerne smøret ut mellom to lag med cling film. Ta av filmen og legg smøret oppå den utkjevlede deigen, slik at den dekker halve rektangelet.

Brett deigen over. Kjevle ut litt og brett deigen sammen i tre, som et brev. Dekk til og sett på kjøl, la hvile i ca 30 min.

Ta ut og kjevle på ny. Bruk masse mel når du kjevler, for det er viktig at smøret ikke tyter ut overalt. Når du har kjevlet ut til et stort rektangel igjen, bretter du den inn fra begge sider slik at den brettes i fire.

Overflødig mel børstes bort. Nå kan deigen kjevles ut for siste gang, kjevle forsiktig i alle retninger slik at du har en jevn deig som er ca 6-7 mm tykk.

Nå kan den skjæres i lange trekanter. Disse rulles fra det bredest mot tuppen. Legg på brett på bakepapir. og pensle det hele med egg. La alle croissantene heve til dobbel størrelse.

Stekes på 190 grader i ca 15 minutter. Server med nyrørte bringebær, syltetøy, kaffe eller hva du ønsker.

LES OGSÅ: Ukens vintips

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon