Kategoriheading

Historien om det som ble til bydelen Sagene

Historien om det som ble til bydelen Sagene

Leif Gjerland ved Sagene kirke. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Et sted med gammel stolthet og mye særegenhet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.04.2017 kl 13:49

SAGENE: Det bobler i historie hos historieformidler, byvandrer og foredragsholder Leif Gjerland. Vi møter ham like ved Sagene kirke – Nordkantkatedralen – og vil gjerne høre historien om Sagene.

Gjerland har tre kvarter. For han er en opptatt mann, men så får han også sagt mye på kort tid.

– Hvor skal vi begynne?

1500-tallet og videre

Se bildet større

Leif Gjerland har mye historie å by på. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Lokalhistorikeren velger å begynne med 1500-tallet, og man kan jo tenke at tre kvarter blir litt snaut. Men han fosser frem.

– Da Oslo brant i 1624, flyttet Christian IV middelalderbyens folk fra Oslo og inn til en ny by under Akershus og kalte byen Christiania. Frem til da var det mer eller mindre bondelandet som var rundt det gamle Oslo. Så ble det gjort en stor oppfinnelse, som satte igang en trelastrevolousjon langs Akerselva, forteller Gjerland.

LES OGSÅ: Mysterud Bar - fra isenkram til iskald øl!

Han snakker selvfølgelig om de nye oppgangssagene.

Jubel over ny oppfinnelse

– En sag som gikk av selv, med kraft fra fallende vann. Det var jo helt fantastisk – og jubel over den nye oppfinnelsen. En sag som gikk helt av seg selv! Det ble dobbel produksjon og mye mindre jobb. Det ble også mulig med helårsdrift ved de største fossene. Etterhvert var det hele 23 oppgangssager på plass langs elva, helt opp til Sagadammen, forteller Gjerland videre.

Og der det er arbeid, flytter folk. Norges første industriboliger kom på plass ved de første oppgangssagene, og naturlig nok ble området hetende Sagene. Men også delt inn i vestre og østre Sagene på hver sin side av Akerselva.

LES OGSÅ: Hvor lang er Akerselva? Svaret avhenger av hvem du spør. Men her er fasiten

Se bildet større

Hjula veveri, Glademøllen, Akerselva. Fotografert ca. 1935. FOTO: Ukjent person/Oslo Museum

Vestkant og østkant

– Kongen, adel og borgerskapet bodde i Christiania, mens arbeidere og bønder bodde langs elva, som her på Sagene. Første spire til vestkant og østkant, sier Gjerland og sporer litt av fra lokale Sagene.

– Det er verdt å nevne at faktisk Gamlebyen, som vi kanskje tenker på som østkant nå, var et datidens bedremannsstrøk. På gamle Oslo kirkegård, er det ikke industri- og fattigfolk som er begravet fra gammelt av, men derimot jernbanefolk, prester, folk fra borgerskapet og kjøpmenn. Gamlebyen ble derfor en østkantens vestkant!

I løpet av 1700-tallet blir ikke Christiana særlig større, men det blir heller ikke færre mennesker her.

LES OGSÅ: Marius har planene klare for Bydel Sagene

Den industrielle revolusjon

Så når den industrielle revolousjon også Norge, på 1800-tallet.

Men hvor skal alle arbeiderne som flytter til hovedstaden for å jobbe, egentlig bo?

– Det bygges ved elva, og sakte men sikkert utvikler blant annet Sagene seg som en forstad til Christiania. Nord i byen blir til Nordpolen her oppe, som også ble en viktig skysstasjon. I 1878 følger byen omtrent det som er Ring 2 i dag. Med grensesteiner som fortsatt kan ses rundt omkring – fra Sjursøya til Skøyen – i en bue forbi Sagene og Storo.

Den industrielle revolusjonen som nådde Norge på 1800-tallet la til rette for enda mer bebyggelse og fabrikker, blant annet langs Akerselva.

Revolusjonen satte igang en stor innflytting til hovedstaden. Tusenvis kom til byen for å få seg jobb, og behovet for boliger ble stort. Siden Christian IVs påbud om å bygge med mur fortsatt gjaldt, ble løsningen på dette leiegårdene i teglmur.

Se bildet større

Sagene kirke sett fra krysset Uelnads gate/Kierschows gate en gang mellom 1920 og 1930. FOTO: Ukjent person/Oslo Museum

Murgårdene

Gjerland fortsetter:

– Men mur er dyrt. Så da ble det rike folk som sto bak murgårdene, og fattigfolk og arbeidsfolk måtte leie. Som Thorvald Meyer nede på Grünerløkka. Han kjøpte hele Grünerløkka og bygde murgårder. Og han ble søkkrik. Faktisk den eneste som har fått et gatenavn oppkalt etter seg mens han selv fortsatt var i live!

LES OGSÅ: Oslos skumleste skulptur?

Krakket

Så kom Kristianiakrakket i 1899.

– Historien forteller om et pengebud som var sleivkjefta. Og om en byggmester som er i ferd med å gå konkurs. Ryktet går og kreditorene kaster seg over. Snøballen ruller og banker går med i dragsuget. Boligboomen er over!

Sagene slapp heller ikke unna krakket. Etter 1. verdenskrig kom et politisk skifte.

Sosialdemokratisk skifte

Se bildet større

På dette flyfotoet fra ca. 1930 ser vi det Rivertzke kompleks nede til høyre i bildet, samt Sagene kirke og park, samt gamle trikkestaller. FOTO: Ukjent person/Oslo Museum

– Et sosialdemokratisk skifte. Tuberkolosen herjet. Lys og luft helbreder, og skulle også gjenspeile husbyggingen: Slutt på trange bakgårder, slum og maks fortjeneste. Omsorg for mennesket var i fokus, forteller Gjerland.

Men allerede før 1. verdenskrig, i 1912, sto Det rivertzke kvartal ferdig – også kalt Rivern. Et kvartal mellom Uelands gate, Kierschows gate, Stockfleths gate og Thurmanns gate på Sagene.

Det ble oppført i nybarokk stil. Arkitekt Kristen Rivertz var også engasjert i den større sosiale utbyggingen i hovedstaden i mellomkrigstiden.

Arkitekt Rivertz var ifølge historien en sosialt engasjert mann. Han utfordret den så langt lukkede byarkitekturen, og i stedet bygget for å skape balanse mellom gode boligforhold og byggeøkonomi.

Byggene står i rekker, skulder ved skulder, i nord-sør-retning. Og derfor slipper sollyset inn mellom bygningene.

Kommunale boliger

Videre fra mellomkrigstiden: Først bygges Sagene ut, så Torshov. Kommunale boliger i regi av OBOS.

Se bildet større

Torshovoksen, utført av Asbjørg Borgfelt og avduket 1929. Her fotografert i 1934. FOTO: ANDERS BEER WILSE/OSLO MUSEUM

Gjerland humrer litt.

– Dengangen måtte man faktisk ha både helse- og vandelsattest for å få flytte inn i kommunale boliger!

– Men jeg synes det er litt trist at årene etter første verdenskrig blir omtalt som mellomkrigsårene. Det er jo luft og lysårene i denne byen! Og det inspirerte både Rivern-bebyggelsen og Torhov-kvartalene.

Etter andre verdenskrig snur det igjen.

Drabantbyer blir «in»

– Da skulle alle bo litt på landet og i drabantbyer. Som Lambertseter og i Groruddalen. Så da tar kommunen istedet mange av sine egne kommunale boliger mer sentralt i bruk til omsorgsboliger. Først til trygde- og sosialleiligheter, og senere til folk med psykiatri- og rus-problemer, forteller Gjerland.

Og han forsetter:

– Der kommer dagens nedvurderingen av kommunale boliger fra, og også en grunn til at Sagene ofte har kommet dårlig ut på levekårsundersøkelser. Høyeste dødelighet for menn. Men det skyldes jo også at det bor mange i denne bydelen som har dårlig helse og rusproblemer. Og derfor dør de kanskje endel år tidligere enn dem på Ullern.

Se bildet større

Vogts gate gate og Soria Moria på Torhov fotografert en gang mellom 1930 og 1940. FOTO: Ukjent person/Oslo Museum

Selvironi

– Makan til selvironi som går igjen i området her, skal man lete lenge etter. Som en eldre mann på Sagene Samfunnshus sa: – Jeg har vært der, på Ullern, og prata med de folka. Dem har det så kjedelig, så hva skal de gjøre i de ni åra dem lever lenger enn oss?

– Bydel Sagene om ti år?

– Vanskelig å si. Jeg håper i hvert fall at den gamle stoltheten fra 1600-tallet og særegenheten i bydelen fortsatt henger i veggene her, avslutter Gjerland.

LES OGSÅ:

Annonse
Annonse
Annonse