Historien om det som ble til bydelen Sagene

Leif Gjerland ved Sagene kirke. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Et sted med gammel stolthet og mye særegenhet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 17.04.2017 kl 13:49

SAGENE: Det bobler i historie hos historieformidler, byvandrer og foredragsholder Leif Gjerland. Vi møter ham like ved Sagene kirke – Nordkantkatedralen – og vil gjerne høre historien om Sagene.

Gjerland har tre kvarter. For han er en opptatt mann, men så får han også sagt mye på kort tid.

– Hvor skal vi begynne?

1500-tallet og videre

Leif Gjerland har mye historie å by på. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Lokalhistorikeren velger å begynne med 1500-tallet, og man kan jo tenke at tre kvarter blir litt snaut. Men han fosser frem.

– Da Oslo brant i 1624, flyttet Christian IV middelalderbyens folk fra Oslo og inn til en ny by under Akershus og kalte byen Christiania. Frem til da var det mer eller mindre bondelandet som var rundt det gamle Oslo. Så ble det gjort en stor oppfinnelse, som satte igang en trelastrevolousjon langs Akerselva, forteller Gjerland.

LES OGSÅ: Mysterud Bar - fra isenkram til iskald øl!

Han snakker selvfølgelig om de nye oppgangssagene.

Jubel over ny oppfinnelse

– En sag som gikk av selv, med kraft fra fallende vann. Det var jo helt fantastisk – og jubel over den nye oppfinnelsen. En sag som gikk helt av seg selv! Det ble dobbel produksjon og mye mindre jobb. Det ble også mulig med helårsdrift ved de største fossene. Etterhvert var det hele 23 oppgangssager på plass langs elva, helt opp til Sagadammen, forteller Gjerland videre.

Og der det er arbeid, flytter folk. Norges første industriboliger kom på plass ved de første oppgangssagene, og naturlig nok ble området hetende Sagene. Men også delt inn i vestre og østre Sagene på hver sin side av Akerselva.

LES OGSÅ: Hvor lang er Akerselva? Svaret avhenger av hvem du spør. Men her er fasiten

Hjula veveri, Glademøllen, Akerselva. Fotografert ca. 1935. Foto: Ukjent person/Oslo Museum

Vestkant og østkant

– Kongen, adel og borgerskapet bodde i Christiania, mens arbeidere og bønder bodde langs elva, som her på Sagene. Første spire til vestkant og østkant, sier Gjerland og sporer litt av fra lokale Sagene.

– Det er verdt å nevne at faktisk Gamlebyen, som vi kanskje tenker på som østkant nå, var et datidens bedremannsstrøk. På gamle Oslo kirkegård, er det ikke industri- og fattigfolk som er begravet fra gammelt av, men derimot jernbanefolk, prester, folk fra borgerskapet og kjøpmenn. Gamlebyen ble derfor en østkantens vestkant!

I løpet av 1700-tallet blir ikke Christiana særlig større, men det blir heller ikke færre mennesker her.

LES OGSÅ: Marius har planene klare for Bydel Sagene

Den industrielle revolusjon

Så når den industrielle revolousjon også Norge, på 1800-tallet.

Men hvor skal alle arbeiderne som flytter til hovedstaden for å jobbe, egentlig bo?

– Det bygges ved elva, og sakte men sikkert utvikler blant annet Sagene seg som en forstad til Christiania. Nord i byen blir til Nordpolen her oppe, som også ble en viktig skysstasjon. I 1878 følger byen omtrent det som er Ring 2 i dag. Med grensesteiner som fortsatt kan ses rundt omkring – fra Sjursøya til Skøyen – i en bue forbi Sagene og Storo.

Den industrielle revolusjonen som nådde Norge på 1800-tallet la til rette for enda mer bebyggelse og fabrikker, blant annet langs Akerselva.

Revolusjonen satte igang en stor innflytting til hovedstaden. Tusenvis kom til byen for å få seg jobb, og behovet for boliger ble stort. Siden Christian IVs påbud om å bygge med mur fortsatt gjaldt, ble løsningen på dette leiegårdene i teglmur.

Sagene kirke sett fra krysset Uelnads gate/Kierschows gate en gang mellom 1920 og 1930. Foto: Ukjent person/Oslo Museum

Murgårdene

Gjerland fortsetter:

– Men mur er dyrt. Så da ble det rike folk som sto bak murgårdene, og fattigfolk og arbeidsfolk måtte leie. Som Thorvald Meyer nede på Grünerløkka. Han kjøpte hele Grünerløkka og bygde murgårder. Og han ble søkkrik. Faktisk den eneste som har fått et gatenavn oppkalt etter seg mens han selv fortsatt var i live!

LES OGSÅ: Oslos skumleste skulptur?

Krakket

Så kom Kristianiakrakket i 1899.

– Historien forteller om et pengebud som var sleivkjefta. Og om en byggmester som er i ferd med å gå konkurs. Ryktet går og kreditorene kaster seg over. Snøballen ruller og banker går med i dragsuget. Boligboomen er over!

Sagene slapp heller ikke unna krakket. Etter 1. verdenskrig kom et politisk skifte.

Sosialdemokratisk skifte

På dette flyfotoet fra ca. 1930 ser vi det Rivertzke kompleks nede til høyre i bildet, samt Sagene kirke og park, samt gamle trikkestaller. Foto: Ukjent person/Oslo Museum

– Et sosialdemokratisk skifte. Tuberkolosen herjet. Lys og luft helbreder, og skulle også gjenspeile husbyggingen: Slutt på trange bakgårder, slum og maks fortjeneste. Omsorg for mennesket var i fokus, forteller Gjerland.

Men allerede før 1. verdenskrig, i 1912, sto Det rivertzke kvartal ferdig – også kalt Rivern. Et kvartal mellom Uelands gate, Kierschows gate, Stockfleths gate og Thurmanns gate på Sagene.

Det ble oppført i nybarokk stil. Arkitekt Kristen Rivertz var også engasjert i den større sosiale utbyggingen i hovedstaden i mellomkrigstiden.

Arkitekt Rivertz var ifølge historien en sosialt engasjert mann. Han utfordret den så langt lukkede byarkitekturen, og i stedet bygget for å skape balanse mellom gode boligforhold og byggeøkonomi.

Byggene står i rekker, skulder ved skulder, i nord-sør-retning. Og derfor slipper sollyset inn mellom bygningene.

Kommunale boliger

Videre fra mellomkrigstiden: Først bygges Sagene ut, så Torshov. Kommunale boliger i regi av OBOS.

Torshovoksen, utført av Asbjørg Borgfelt og avduket 1929. Her fotografert i 1934. Foto: ANDERS BEER WILSE/OSLO MUSEUM

Gjerland humrer litt.

– Dengangen måtte man faktisk ha både helse- og vandelsattest for å få flytte inn i kommunale boliger!

– Men jeg synes det er litt trist at årene etter første verdenskrig blir omtalt som mellomkrigsårene. Det er jo luft og lysårene i denne byen! Og det inspirerte både Rivern-bebyggelsen og Torhov-kvartalene.

Etter andre verdenskrig snur det igjen.

Drabantbyer blir «in»

– Da skulle alle bo litt på landet og i drabantbyer. Som Lambertseter og i Groruddalen. Så da tar kommunen istedet mange av sine egne kommunale boliger mer sentralt i bruk til omsorgsboliger. Først til trygde- og sosialleiligheter, og senere til folk med psykiatri- og rus-problemer, forteller Gjerland.

Og han forsetter:

– Der kommer dagens nedvurderingen av kommunale boliger fra, og også en grunn til at Sagene ofte har kommet dårlig ut på levekårsundersøkelser. Høyeste dødelighet for menn. Men det skyldes jo også at det bor mange i denne bydelen som har dårlig helse og rusproblemer. Og derfor dør de kanskje endel år tidligere enn dem på Ullern.

Vogts gate gate og Soria Moria på Torhov fotografert en gang mellom 1930 og 1940. Foto: Ukjent person/Oslo Museum

Selvironi

– Makan til selvironi som går igjen i området her, skal man lete lenge etter. Som en eldre mann på Sagene Samfunnshus sa: – Jeg har vært der, på Ullern, og prata med de folka. Dem har det så kjedelig, så hva skal de gjøre i de ni åra dem lever lenger enn oss?

– Bydel Sagene om ti år?

– Vanskelig å si. Jeg håper i hvert fall at den gamle stoltheten fra 1600-tallet og særegenheten i bydelen fortsatt henger i veggene her, avslutter Gjerland.

LES OGSÅ:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...