Hvor ble det av ladepunktene?

Elbileier Rune Harald Andresen, i Bergensgata og hvor ladepunktene forsvant da sykkelfeltene kom. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Skiltet står der ennå, men ladeplassene er erstattet med sykkelfelt. – Flott med sykkelfelt, men dette virker dårlig planlagt, mener beboer og elbileier, Rune Harald Andresen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 04.12.2017 kl 11:03

SAGENE: Rune Harald Andresen har kjøpt seg ny elbil. Han har peilet ut flere ladepunkter i nabolaget, selv bor han på grensen mellom Bydel Sagene og Bydel Nordre Aker.

Skiltet med ladepunkter i Bergensgata står fortsatt der, men det er snudd. Ladestedet står også i skrivende stund fortsatt oppført med fire ladepunkter på kommunens oversikt.

Men her går det ikke an å lade, det går ikke an å stoppe der heller, for nå er det kommet sykkelfelt der det tidligere var mulig å stanse bilen for å lade.

– Det er flott med sykkelfelt, og anordninger som skal gjøre at vi tar bedre vare på miljøet. Men å bytte ut ladeplasser med sykkelfelt, det skjønner jeg ikke. Vi blir jo oppfordret til å kjøpe elbil, så da er det jo dumt å fjerne ladeplasser, sier Andresen, der lokalavisa møter han i Bergensgata.

– Dårlig planlagt

Det er ladeplasser i nærliggende gater, men likevel synes han det virker dårlig planlagt at ladeplasser forsvinner til fordel for sykkelvei.

– Det er andre ladeplasser i blant annet Badebakken, men det er ofte fullt, opptatt på ladeplassene, slik jeg opplever det, sier han.

Han er heller ikke særlig imponert over at det blir fjernet mange vanlige parkeringsplasser, også nettopp til fordel for sykkelfelt.

– Jeg ser jo her i nabolaget at de samme bilene går igjen om ettermiddagen. På jakt etter parkeringsplasser, kjører de rundt og rundt. Jeg tror ikke det kan forventes at bilene skal forsvinne, vi trenger bil innemellom, noen trenger bil ofte, andre nå og da. Sånn er det bare. Alle kan ikke ta kollektivt hele tiden, legger han til.

Han fortsetter.

– For meg virker mye dårlig planlagt. For eksempel, hvorfor fjerne over 100 parkeringsplasser i Stavangergata til fordel for sykkelfelt, når man har kanten av Voldsløkka å bruke til sykkelfelt? Hvor skal folk gjøre av bilene sine, uansett om de har elbil, hybrid, bensin eller dieselbil?

SE HVA LEDER AV SYKKELPROSJEKTET I OSLO, RUNE GJØS, SVARER OM VALG AV SYKKELTRASEER - LENGER NED I SAKEN

Bymiljøetaten

Sture Portvik i saken, elbil-ansvarlig i Oslo kommune, Bymiljøetaten, svarer.

– Noen ganger er vi dessverre nødt til å flytte noen ladeplasser på grunn av fremkommelighetstiltak for buss, nye sykkelveier, større byutviklingsprosjekter eller lignende. Det er nødvendig i en levende by som Oslo, hvor endringer er en del av virkeligheten, sier Portvik. 

– Noen ganger er det mulig å legge sykkeltraseen på motsatt side av veien i forhold til eksisterende ladepunkter, andre ganger ikke.  Dersom det ikke er mulig å beholde eksisterende ladeplasser, så prøver vi som hovedregel å finne erstatningsplasser i umiddelbar nærhet. Vi sjekker også alltid fremtidige sykkeltraseer ved etablering av nye ladeplasser.

Øker i 2018

Han forteller videre at det totale antallet normalladere nå er på rundt 1240 i Oslo by, og at det er planer om å etablere 60 nye plasser før nyttår.
 
– I 2018 øker imidlertid aktiviteten betraktelig, og vi tre-dobler utplasseringen av nye ladepunkter. I 2018 ønsker vi å etablere hele 600 nye ladeplasser, mot 200 nye ladeplasser i 2017. 400 av disse vil bli såkalte semi-hurtigladere med raskere ladehastighet enn dagens ladepunkter, forteller Portvik tidligere.
 
I tillegg vil det bli etablert to nye hurtigladerstasjoner med til sammen minimum 6 nye hurtigladere i 2018.

Bymiljøetaten har også fått informasjon under saken, om at ladeplassene i Bergensgata fortsatt står på lista til kommunen.

Medvirkning

Når det gjelder sykkelfelt og hvorfor eksempelsvis Stavangergata ble valgt ut, fremfor å bruke av Voldsløkka, svarer direktør Rune Gjøs i Sykkelprosjkektet.

– Bymiljøetaten har sammen med Statens vegvesen laget en plan for sykkelveinettet for Oslo. Planen er laget bydel for bydel ved hjelp av befaringer og lokalkunnskap samt mest mulig direkte ruter i bydelene mellom bolig, arbeid og servicemål, ifølge Gjøs.

Videre at det er lagt opp til et tett nett som gir større deler av befolkning tilgang til sykkelveinettet innen 200 meter fra der de bor.

– Arbeidet er gjennomført med en bred medvirkningsprosess, der blant annet bydelene har bidratt med lokal kunnskap og gitt innspill. Høsten 2015 ble forslag til sykkelveinett sendt på høring. Bydelsutvalget i Sagene behandlet forslag til sykkelveinett i oktober 2015, med følgende vedtak.

– Bydelen er positiv til foreslåtte sykkelveinett. Sykkelveinettet vil bidra til å gjøre det tryggere og enklere å være syklist i Oslo. Det vil bidra til å oppnå mål fastsatt i
Sykkelstrategien om økt sykkelandel, økt fremkommelighet og sikkerhet, og økt opplevelse av trygghet, oppsummerer Gjøs.

Etter høringen ble planen sendt til rådhuset for politisk behandling. Den forventes vedtatt i nær fremtid.

Hvorfor disse traseene ble valgt

– En del undres over hvorfor vi ikke inkluderer de fine turveiene i byens sykkelveinett. Selv om man kan sykle på turveiene i Oslo, er disse først og fremst forbeholdt gående - sykling skal skje på fotgjengernes premisser. Sykkelveinettet er ment å takle høy sykkeltrafikk gjennom hele året, og man skal kunne sykle i hastigheter opp mot 30 km/t, forklarer han.

Prioriterte sykkeltraseer skal dessuten holde en ekstra høy driftsstandard.

– Noe som blant annet innebærer at det brøytes når det har falt to centimeter snø. Resterende veier, inkludert turveiene, brøytes først når det har falt fem centimeter med snø. 

LES OGSÅ: 

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...