Kategoriheading

Nytt liv for telefonkioskene?

Nytt liv for telefonkioskene?

Foran Sagene kirke står to røde telefonkiosker. Kanskje har Edvard Munch vgs.-elevene gode ideer for hva disse kan brukes til i dag? FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Det er mange år siden mobiltelefonen gjorde offentlig tilgjengelige telefoner overflødige. Men de ikoniske, røde telefonkioskene til Telenor er fortsatt viktige innslag i bybildet, og kan nå få nye bruksområder.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.11.2017 kl 18:57

Faktaboks

Det er 100 vernede telefonkiosker i Norge. 19 av disse står i Oslo:

  • Akershuskaia, Nordre, sentrum
  • Arendalsgata / Kristiansands gate, ved Sagene kirke
  • Arendalsgata / Kristiansands gate, ved Sagene kirke
  • Danmarksgata / Opplandsgata, ved Vålerenga kirke
  • Drammensveien 157, ved Skøyen togstasjon
  • Frognerparken, ved Vigelandsbrua
  • Huk Aveny 35, ved Vikingskipmuseet, Bygdøy
  • Inkognitogata / Henrik Ibsens gate
  • Jacob Aalls gate / Schwachs gate, Majorstua
  • Kirkeveien 64, utenfor Majorstuhuset
  • Kjelsås togstasjon
  • Munkedamsveien / Lassons gate
  • Norsk Folkemuseum
  • Olav Kyrres plass 1, ved den Polske ambassade
  • Refstadsvingen 1, ved Bjerke travbane
  • Rådhusgata / Rosenkrantz’ gate, sentrum
  • Skedsmogata / Normannsgata Sommerrogate 17, ved Solli plass
  • Theresesgate / Louisesgate, ved Bislett stadion
  • Vestgrensa 2, ved John Colletts plass

ULLEVÅL / SAGENE: I november fikk 60 elever på kunst-, design- og arkitekturlinjen ved Edvard Munch videregående skole oppgaven med å foreslå hva de røde telefonkioskene kan brukes til i dag.

Det er Plan- og bygningsetatens magasin Byplan Oslo, som forteller om workshopen på DOGA (Design og arkitektur Norge) denne måneden.

Ønsker ideer

Oppgaven ble gitt elevene av Scott Burnham, amerikansk urbanist med utdannelse i journalistikk og design. Da han oppdaget de norske telefonkioskene falt han pladask, og involverte seg i arbeidet med å gi nytt liv til til de ikoniske røde «boksene».

Med sitt program «Reprogramming the City» har han deltatt i utviklingsarbeid i en rekke storbyer.

Byplan Oslo skriver at Scotts entusiasme raskt spredte seg til Bykuben, Oslos nye senter for byøkologi, og Bykuben brakte Telenor på banen. Kioskene er Telenors eiendom, og både Telemuseet (som holder til hos Teknisk museum på Kjelsås) og Telenor Kulturarv, som har ansvar for bygg og installasjoner, har lenge tenkt på kioskenes potensial og vil gjerne være med på å klekke ut ideer for videre bruk.

Sagene og Ullevål

Det er 100 slike telefonkiosker i Norge, 19 av dem i Oslo. De ble satt opp fra 1933, og er alle ektefødte barn av funksjonalismen. Selv om de ikke har summetone lenger, er alle vernet, og noen av dem har allerede fått nye bruksområder. Dette gjelder blant annet Telemuseets telefonkiosknabo: Telefonkiosken på Kjelsås stasjon ble i 2015 gjort om til en byttebod for de minste.

Se bildet større

Telefonkiosken på Kjelsås stasjon har allerede blitt en byttebod. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Telefonkioskene Edvard Munch-elevene fikk jobbe med, ligger på Majorstua, Bislett, Sagene, Frognerparken, Akershuskaia og Ullevål Hageby. De skal ikke bare se på kioskene, men også på områdene de ligger i, for å utvikle ideer som kan bli virkeliggjort.

Elevene skal presentere sine ideer i desember. Og dersom Telenor, Bykuben og DOGA er begeistret, kan ideene etter hvert altså bli til virkelighet.

Les den opprinnelige saken i Byplan Oslo.

Se bildet større

Også på John Colletts plass på Ullevål står det en rød telefonkiosk. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

LES OGSÅ:

Nå er de igang med planleggingen av Colletts kulturhus

Linda skulle bare male en blomst. Så dukket det opp noe rart…

ANNONSE
Annonse