Noe litt spooky over den gamle Lilleborg-tomta

Bentse brug: Papirmøllen mellom 1863 og 1883. Foto: Ole Tobias Olsen / Oslo Museum

Men også med en viktig historie. Tomta der Ole Bentsen for flere hundre år siden startet opp papirmølle, og hvor utbygger nå vil ha 260 leiligheter.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 31.05.2017 kl 09:19

SAGENE: Noe litt spøkelsesaktig over den gamle Lilleborg-tomta, slik den fremstår i dag.

Men det er store planer for tomta. Som ikke Sagene Torshov historielag er fornøyd med, reguleringsplanen om leiligheter i Treschowsgate 16. 260 nye leiligheter, i planen som nylig ble oversendt til politisk behandling på Rådhuset.

Samtidig som Plan- og bygningsetaten fremmet eget forslag om skole på tomta, som Utdanningsetaten ønsker seg? Og som blant annet historielaget også synes kan være en god ide. På tomta hvor det gamle lageret til Lilleborgfabrikker fortsatt ligger.

Historielaget mener den historiske verdien til tomta bør ivaretas med en park, med navn etter Ole Bentsen. Men hvem var han? Det kan du lese litt lenger ned i saken.

Ny planlagt bebyggelse i Treschows gate.ARCASA ARKITEKTER/PLAN- OG BYGNINGSETATEN Foto: ARCASA ARKITEKTER/PLAN- OG BYGNINGSETATEN

– Ivareta historien

– Vår motstand mot dette begrunnes i tomtas industrihistoriske verdi. Nord for Bentsebrua lå landets første papirfabrikk - papirmølle - og senere det første tresliperiet i Norge. Dette bør ivaretas med en park oppkalt etter Ole Bentsen, skriver historielaget i uttalelsen til de store planene for tomta.

I likhet med kommunen, støtter også historielaget forslaget med å bygge skole på tomta.

– Vi ønsker oss en park med oppslag som forteller den viktige historien, og gjerne sammen med en skole som også bør bære Bentsens navn.

Lilleborg i dag. Foto: SAGENE AVIS

Om Ole Bentsen

Så til hovedpersonen Ole Bentsen. Født i Christiania den 7. november 1653, sikkert en regnfull og forblåst novemberdag.

– Men han kunne trøste seg med at han kom til verden med et par tre sølvskjeer i munnen, faren var en velbemidlet kjøpmann og skogeier. Vi vet ikke mye om hans oppvekst og skolegang, men stor interesse for skogbruk og plankehandel hadde han ikke, forteller Sagene Torshov historielag.

I forbindelse med fordeling av arv lot han seg kjøpe ut av skogeiendommene.

Papirmølla ved Akerselva

For Bentsens interesse var papir, og han dro til Holland for å lære av europas fremste papirprodusenter.

– Her vervet han nøkkelpersoner som ble med å etablere papirmølla ved Akerselva. Fra tidligere arveoppgjør forvaltet han elva og fallene i et område kalt øvre Vøyen, som ligger rundt dagens Bentsebru, hvor også gården Myrens løkke hørte til, forteller historielaget videre.

Bentsen var sterk i troen, og mente å kunne dekke hele landets papirbehov.

– I 1668 fikk han Kongelig privilegium til å starte papirmølle samt en eksklusiv rett til papirproduksjon i 15 år. Oppstarten gikk tregt. Det måtte legges vei fram til mølla, og pengene rant ut.

– I 1693 får han med seg Admiralitetsråd Gerhard Treschow som investor og kompanjong. Der Bentsen var en raus og gavmild mann, han gav blant annet en stor gave til Oslo Hospital, var Treschow mer av det kalde og beregnende slaget, oppsummmerer historelaget videre.

Samarbeidet mellom de to gikk ikke bedre enn at Treschow forsøkte å kvitte seg med Bentsen som partner, og degradere ham til inspektør på fabrikken. I 1698 begjærte Treschow tvangskonkurs for Bentsen, og overtok samtidig den eksklusive retten til å produsere papir.

– Bentsen forsøkte i det lengste å få til en minnelig løsning, men endte med en lang sak i retten hvis utfall ble at han i Overhoffretten i 1716 ble tilkjent erstatning og saksomkostninger. Treschow måtte betale 1300 riksdaler som ikke var noen liten sum.

Bentse Brug: I 1937, med Arendalsgata, Bentsebrugata, Bentsegata og Treschows gate i bakgrunn. Foto: Fritz Holland/ Oslo Museum

Fra papir til korn

– Etter at Bentsen ble kastet ut fra papirmølla i 1698 drev han sin egen kornmølle litt lengre opp i elva fram til han døde i 1734.

Kanskje var det en trøst at Treschow i 1717 hadde satt seg så kraftig i gjeld at han måtte selge mølla til kjøpmann Johann Jokkum Lonicer. Papirmølla ble aldri noen stor suksess, og i 1863 ble landets første tresliperi etablert på tomta. Dette ble kalt Bentse Bruk som en hyllest til Ole Bentsen.

I dag finnes Bentsegata, en av de eldste ferdselsårene mellom øst og vest i Oslo, som i 1864 fikk navnet sitt etter Ole Bentsen. I 1901 var Bentsebrua ferdig, veiene ble lagt om og Bentsebrugata ble samme år kalt opp etter brua.

LES OGSÅ:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...