Kategoriheading

Noe litt spooky over den gamle Lilleborg-tomta

Noe litt spooky over den gamle Lilleborg-tomta

Bentse brug: Papirmøllen mellom 1863 og 1883. FOTO: Ole Tobias Olsen / Oslo Museum

Men også med en viktig historie. Tomta der Ole Bentsen for flere hundre år siden startet opp papirmølle, og hvor utbygger nå vil ha 260 leiligheter.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
31.05.2017 kl 09:19

SAGENE: Noe litt spøkelsesaktig over den gamle Lilleborg-tomta, slik den fremstår i dag.

Men det er store planer for tomta. Som ikke Sagene Torshov historielag er fornøyd med, reguleringsplanen om leiligheter i Treschowsgate 16. 260 nye leiligheter, i planen som nylig ble oversendt til politisk behandling på Rådhuset.

Samtidig som Plan- og bygningsetaten fremmet eget forslag om skole på tomta, som Utdanningsetaten ønsker seg? Og som blant annet historielaget også synes kan være en god ide. På tomta hvor det gamle lageret til Lilleborgfabrikker fortsatt ligger.

Historielaget mener den historiske verdien til tomta bør ivaretas med en park, med navn etter Ole Bentsen. Men hvem var han? Det kan du lese litt lenger ned i saken.

Se bildet større

Ny planlagt bebyggelse i Treschows gate.ARCASA ARKITEKTER/PLAN- OG BYGNINGSETATEN FOTO: ARCASA ARKITEKTER/PLAN- OG BYGNINGSETATEN

– Ivareta historien

– Vår motstand mot dette begrunnes i tomtas industrihistoriske verdi. Nord for Bentsebrua lå landets første papirfabrikk - papirmølle - og senere det første tresliperiet i Norge. Dette bør ivaretas med en park oppkalt etter Ole Bentsen, skriver historielaget i uttalelsen til de store planene for tomta.

I likhet med kommunen, støtter også historielaget forslaget med å bygge skole på tomta.

– Vi ønsker oss en park med oppslag som forteller den viktige historien, og gjerne sammen med en skole som også bør bære Bentsens navn.

Se bildet større

Lilleborg i dag. FOTO: SAGENE AVIS

Om Ole Bentsen

Så til hovedpersonen Ole Bentsen. Født i Christiania den 7. november 1653, sikkert en regnfull og forblåst novemberdag.

– Men han kunne trøste seg med at han kom til verden med et par tre sølvskjeer i munnen, faren var en velbemidlet kjøpmann og skogeier. Vi vet ikke mye om hans oppvekst og skolegang, men stor interesse for skogbruk og plankehandel hadde han ikke, forteller Sagene Torshov historielag.

I forbindelse med fordeling av arv lot han seg kjøpe ut av skogeiendommene.

Papirmølla ved Akerselva

For Bentsens interesse var papir, og han dro til Holland for å lære av europas fremste papirprodusenter.

– Her vervet han nøkkelpersoner som ble med å etablere papirmølla ved Akerselva. Fra tidligere arveoppgjør forvaltet han elva og fallene i et område kalt øvre Vøyen, som ligger rundt dagens Bentsebru, hvor også gården Myrens løkke hørte til, forteller historielaget videre.

Bentsen var sterk i troen, og mente å kunne dekke hele landets papirbehov.

– I 1668 fikk han Kongelig privilegium til å starte papirmølle samt en eksklusiv rett til papirproduksjon i 15 år. Oppstarten gikk tregt. Det måtte legges vei fram til mølla, og pengene rant ut.

– I 1693 får han med seg Admiralitetsråd Gerhard Treschow som investor og kompanjong. Der Bentsen var en raus og gavmild mann, han gav blant annet en stor gave til Oslo Hospital, var Treschow mer av det kalde og beregnende slaget, oppsummmerer historelaget videre.

Samarbeidet mellom de to gikk ikke bedre enn at Treschow forsøkte å kvitte seg med Bentsen som partner, og degradere ham til inspektør på fabrikken. I 1698 begjærte Treschow tvangskonkurs for Bentsen, og overtok samtidig den eksklusive retten til å produsere papir.

– Bentsen forsøkte i det lengste å få til en minnelig løsning, men endte med en lang sak i retten hvis utfall ble at han i Overhoffretten i 1716 ble tilkjent erstatning og saksomkostninger. Treschow måtte betale 1300 riksdaler som ikke var noen liten sum.

Se bildet større

Bentse Brug: I 1937, med Arendalsgata, Bentsebrugata, Bentsegata og Treschows gate i bakgrunn. FOTO: Fritz Holland/ Oslo Museum

Fra papir til korn

– Etter at Bentsen ble kastet ut fra papirmølla i 1698 drev han sin egen kornmølle litt lengre opp i elva fram til han døde i 1734.

Kanskje var det en trøst at Treschow i 1717 hadde satt seg så kraftig i gjeld at han måtte selge mølla til kjøpmann Johann Jokkum Lonicer. Papirmølla ble aldri noen stor suksess, og i 1863 ble landets første tresliperi etablert på tomta. Dette ble kalt Bentse Bruk som en hyllest til Ole Bentsen.

I dag finnes Bentsegata, en av de eldste ferdselsårene mellom øst og vest i Oslo, som i 1864 fikk navnet sitt etter Ole Bentsen. I 1901 var Bentsebrua ferdig, veiene ble lagt om og Bentsebrugata ble samme år kalt opp etter brua.

LES OGSÅ:

ANNONSE
Annonse