Kategoriheading

Så mye mikroplast er det i Akerselva

Så mye mikroplast er det i Akerselva

Akerselva går fra Maridalsvannet i Maridalen, gjennom Bydel Nordre Aker, Bydel Sagene, Bydel Grünerløkka, Sentrum og Grønland i Bydel Gamle Oslo, og renner til slutt ut ved Paulsenkaia i Bjørvika. FOTO: Nina Buenaventura og Thomas Bottolfsen

Mens mengden plast i havet har vært estimert og debattert, blir ferskvann sjelden nevnt. To mastergradsstudenter har undersøkt Alnaelva og Akerselva: Resultatene er nedslående.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.04.2017 kl 10:08

AKERSELVA: Mastergradsstudentene ble veiledet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Hvor mye mikroplast som befinner seg i norske ferskvannssystemer er ikke kjent for hverken forskere eller forvaltning.

En naturlig antagelse er at jo mer urbane elvene er, jo mer plast vil man finne, skriver NIVA i en pressemelding.

Som en del av sine mastergradsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ville Nina Buenaventura og Thomas Bottolfsen se nærmere på denne antagelsen – og valgte Alnaelva og Akerselva som gjenstand for undersøkelsene.

Plast også i ferskvann

Ved å benytte en såkalt flottør som skiller plast fra sedimenter, kunne Buenaventura og Bottolfsen stadfeste at også ferskvannssystemer er gjenstand for mikroplastforsøpling.

– Undersøkelsene viser at det er mer mikroplast i Akerselva enn i Alnaelva, sier Inger Lise Nerland Bråte, doktorgradsstipendiat i NIVA, som sammen med seniorforsker Susanne Claudia Schneider veiledet de to masterstudentene.

Resultatene viser også at det er mer plast i Akerselva jo lenger unna Maridalsvannet – Oslos drikkevannskilde – man kommer.

340 plastpartikler per liter

I Akerselvas sedimenter fant forskerne plast av typen polyuretan (PUR), polyvinylakohol (PVA) og akrylpartikler, materialer som blant annet benyttes i maling, samt mengder av polyetylen (PE) – som er den polymeren det lages mest av i verden (plastposer og ulike engangsforpakninger er ofte laget av PE), ifølge NIVA.

– Maksimalt fant de hele 340 partikler per liter sediment som mistenkes å være plast i Akerselva, forteller Nerland Bråte i pressemeldingen.

Partiklene som ble funnet i Akerselva rangerte fra omtrent 0,5 mm til 3 mm – og kategoriseres dermed som mikroplast (mindre enn 5 mm). Partiklene som er mindre enn 0,5 mm ble ikke undersøkt på grunn av deteksjonsproblemer – de er for små til å oppdages.

LES OGSÅ: Benjamin ble døpt i Akerselva

Nerland Bråte understreker at dette er et problem.

– Desto mindre plastpartiklene er, jo flere dyr kan få i seg denne plasten – som for eksempel fisk og krepsdyr, sier NIVA-forskeren.

Se bildet større

Plastpartikler mindre enn 5 mm kategoriseres som mikroplast. Disse partiklene er alle fra Alnaelva (Montasje: NIVA)

Vegstøv i Alnaelva

I Alnaelva ble det funnet mindre mengder mikroplast i sedimentene, noe som trolig kan komme av en mer steinete bunn og at det dermed ikke er like «lett» for mikroplastpartiklene å sedimentere eller synke ned i bunnen – samt at partiklene som regel var større enn i Akerselva.

Som i Akerselva fant Buenaventura og Bottolfsen mye polyetylen (PE) i Alnaelva, og også såkalt «veistøv», som for eksempel bildekkpartikler. Da Alnaelva er i tilknytning til E6 var dette ikke uventet.

LES OGSÅ: Er dette olje som renner ut i Akerselva?

«microTyre»

Et nytt forskningsprosjekt i NIVA skal se på nettopp bildekkslitasje som kilde til mikroplast.

Prosjektet, kalt «microTyre», skal etablere en analysemetode for å identifisere mikroplast fra bildekkene, ta prøver fra sedimentasjonsbassenger/tunellvaskevann samt elver/bekker nedstrøms fra disse for å identifisere hvorvidt bildekk-partikler transporteres mot og ender opp i Oslofjorden, samt presentere empiriske tall på de reelle utslippene.

LES OGSÅ: Trolsk og unikt langs Akerselva

Til havs eller til bunns?

De preliminære studiene utført av Buenaventura og Bottolfsen viser, ikke overraskende, at det er mengder av mikroplast i våre urbane elver, og kildene primært er lokale forurensingspunkter og den plasten vi bruker mest av i samfunnet generelt.

– Vi trenger mer kunnskap om nivåer av mikroplast i norsk miljø, og hvordan mikroplasten eventuelt fraktes via elvene og ut i havet – eller om plasten blir liggende i våre elvesedimenter og påvirker det lokale økosystemet negativt, avslutter Inger Lise Nerland Bråte.

Les mer om forskningen her.

LES OGSÅ:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse