Kategoriheading

Vil ha færre kommunale boliger i Bydel Sagene

Vil ha færre kommunale boliger i Bydel Sagene

Høyres gruppeleder i Bydel Sagene, Kjell Omdahl Erichsen. FOTO: ARKIV SAGENE AVIS

– Sosiale ulikheter i byen blir ikke mindre, ved at flere personer med behov for kommunal bolig flytter til denne bydelen, sier Kjell O. Erichsen (H). Mens Ap mener det er andre måter å redusere antall kommunale boliger på, enn å selge. Se oversikten i saken over byens kommunale boliger, fordelt på bydeler.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.11.2017 kl 09:21

ANNONSE
Annonse
 

SAGENE: I forrige bydelsutvalgsmøte (BU) i Bydel Sagene, sto også Boligbygg KF og Bydel Sagene - Felles boligstrategi, på planen.

Bakgrunnen for saken er at det i desember 2016 ble avholdt et møte med styret i Boligbygg Oslo Kf og Arbeidsutvalget til Bydel Sagenes Bydelsutvalg. Og det ble bestemt at det skulle utarbeides et forslag til felles boligstrategi.

Flest kommunale boliger

Bydel Sagene er bydelen med flest kommunale boliger, per i dag 2100 kommunale boliger.

Denne felles boligstrategien ble behandlet i bydelsutvalgsmøtet torsdag 2. november i år. Og i hovedsak var den sosialistiske siden - og som har flertall i Sagene Bydelsutvalg - enig i bydelsdirektørens forslag til vedtak - å godkjenne den fremlagte boligstrategien.

Høyre

Men Høyre derimot - hadde tre endringsforslag til boligstrategien. Partiet ønsker å redusere antall kommunale boliger i bydelen ved salg eller sammenslåing, og i tillegg å prioritere å selge ut boligtyper som det er enkelt å leie på det åpne boligmarkedet.

Partiet ba også om at gamle langtidsleiekontrakter blir gått gjennom, for å sikre at beboere uten reelt boligbehov - ikke subsidieres, men betaler markedsleie.

Alle tre forslagene ble nedstemt.

– Vi blir jo ofte nedstemt i BU, men vi ønsker likevel å vise at vi har en annen politisk løsning enn at kommunen skal eie alle boligene og så leie ut til beboere med varierende livssituasjon og behov. Årsaken til at Sagene Bydel har en så stor andel av byens kommunale boliger - 20 prosent - er jo historisk. Og ikke til det beste for verken beboerne i de kommunale boligene eller innbyggerne i bydelen for øvrig, mener Høyres gruppeleder i Bydel Sagene, Kjell O. Erichsen.

Selvmotsigende

Høyre og Erichsen mener også at nevnte boligstrategi er selvmotsigende.

– Eksempelsvis så er fire hovedutfordringer listet opp i strategidokumentet. Jeg siterer: Til dels lav kapasitetsutnyttelse, en andel beboere uten reelt behov for kommunal bolig og potensial for bedre samarbeid om boligtildeling [mellom bydel Sagene og Boligbygg].

Videre fra strategien:

– Det er også en felles oppfatning at bydelen har et tilstrekkelig antall kommunale boliger til å dekke behovet for vanskeligstilte på boligmarkedet". Som følge av dette er det behov for å vurdere mulighetene for å redusere og/eller omdisponere boliger i områder med stor konsentrasjon [i Sagene bydel].

Til slutt:

– Samtidig har Oslo kommune som mål at fremskaffelse av nye og utviklingen av eksisterende kommunale boliger skal bidra til å redusere de sosiale ulikhetene i byen. Dette kan realiseres gjennom flere utleieboliger...."

Erichsen fortsetter.

– Slik vi leser disse punktene blir dette som å si at "det er på tide å bremse", og så velge å trykke på gassen i stedet!

LES OGSÅ: Forvandlingen ved Store Sandaker Gård

– Sosialpolitisk paradoks

Erichsen fortsetter:

– For øvrig har vi jo også et ytterligere sosialpolitisk paradoks når det i boligstrategien hevdes at flere kommunale boliger skal "redusere sosiale ulikheter i byen". For Sagenes del med ca 2100 kommunale leiligheter som er ca 20% av Oslos totale antall kommunale boliger, så vil det jo åpenbart ikke redusere sosiale ulikheter i bydel Sagene, dersom flere personer med behov for kommunal bolig flytter til bydelen fordi det er ledige kommunale boliger her.

Men at det da tvert i mot vil bo flere personer i Sagene bydel som har en problemfylt livssituasjon som bor tett på hverandre.

– Det er jo nettopp slikt som kan skape og utvider sosiale problemer, og dermed redusere bokvaliteten i et nærmiljø, legger Erichsen til.

Se bildet større

Dataene viser gjennomsnitt for de seneste 12 månedene (oppdatert pr. 2. tertial 2017). FOTO: BOLIGBYGG OSLO KF

Peker på det forrige byrådet

Bydelsdirektør Marius Trana viser til bydelsutvalgets lokalpolitikere, om ordlyden i boligstrategien, siden strategien nå er politisk behandlet, i nevnte BU-møte 2. november.

Bydelsutvalgsleder Helge Stoltenberg (Ap) peker på det forrige byrådet.

– Årsaken til at vi i bydel Sagene har nesten 20% av de kommunale boligene er at det tidligere Høyrebyrådet gjennom 20 år nesten ikke kjøpte kommunake boliger i andre bydeler i byen vår. Dette medførte at det har vært stor mangel på kommunale boliger i nesten hele Oslo med unntak av bydelene Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo, sier Stoltenberg.

Videre er han fornøyd med at det rødgrønne byrådet nå har kjøpt kommunale boliger i hele Oslo.

– Det rødgrønne byrådet gjør dette for å dekke behovene for kommunale boliger i Oslo. Resultatet av en slik poltikk er at alle bydeler vil kunne dekke sitt eget behov for kommunale boliger og ikke slik som i dag hvor vi har sett eksempler på at andre bydeler leier boliger privat utenfor egen bydel. Dermed vil en jevnere fordelig av kommunale boliger vare sosialt utfjevene i Oslo, mener Stoltenberg.

– Andre måter å redusere antallet

Som videre mener at kommunale boliger er - og har vært - bra for innbyggerne i Bydel Sagene, som har hatt behov for en slik bolig, fordi man relativt raskt har kunnet få et bosted.

– Men behovet for kommunale boliger i bydel Sagene er nedadgående. Og det er andre måter å redusere antall kommunale boliger på, enn å selge. Mange av våre kommunale boliger er små og vi har et stort behov for større leiligheter. Små leiligheter kan slås sammen til større og gjennom dette vil antallet reduseres. Noen kommunale boliger vil vi også kunne benytte til andre formål som for eksempel studentboliger, peker Stoltenberg på.

Og understreker at de som bor i en kommunal bolig, skal ha et behov for det.

- Defor er det viktig at vi i vår strategi også sier at vi skal avsløre evetuelle juksemakere som ikke har et reelt behov. Jeg er glad for at dette arbeidet nå skal intensiveres i et samarbeid mellom bydelen og Boligbygg.

Se bildet større

Bydelsutvalgsleder Helge Stoltenberg (Ap) til venstre og bydelsdirektør Marius Trana til høyre, i forrige bydelsutvalgsmøte. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

- Å være fattig ikke det samme som problemfylt livssituasjon

Stoltenberg fortsetter:

- Jeg reagerer på at Høyre setter likhetstegn mellom det å bo i en kommunal bolig og å ha en problemfylt livssituasjon, og å skape sosiale problemer for andre. Det å være fattig er ikke det samme som å ha en problemfylt livssituasjon. De aller fleste som bor i en kommunal bolig er ordentelige mennesker som oppførere seg som alle oss andre, sier bydelutvalgslederen videre.

Stoltenberg viser videre til at punktet i nevnte boligstrategi om at:

- "...Oslo kommune har som mål at fremskaffelse av nye og utviklingen av eksisterende kommunale boliger skal bidra til å redusere de sosiale ulikhetene i byen. Dette kan realiseres gjennom flere utleieboliger...."

Ikke gjelder Bydel Sagene, men byen generelt.

- Jeg tror Sagene Høyre bør lese dokumentet en gang til og få med seg det som faktisk står der og ikke lese dokumentet slik fanden leser bibelen!

Kan være venteliste, selv om boliger står tomme

Bydelsdirektør Marius Trana, i Bydel Sagene, har sett tabellen fra Boligbygg, og han ønsker å utdype tallene som gjelder for bydelen og antall kommunale boliger.

- Det er flere årsaker til at så mange leiligheter står ledige. Antall søknader om kommunal bolig er jevnt synkende og av disse er det færre som kvalifiserer til tildeling enn de leiligheter som står til disposisjon. De boligene vi har er heller ikke tilpasset søkernes behov, dette gjør at vi kan ha venteliste selv om det står leiligheter ledig, forklarer Trana.

Få store leiligheter

Videre at 83% av bydelens boligmasse er ett og to-roms leiligheter og at det er få store familieleiligheter.

- Det er derfor lengre ventetid på disse. Ikke alle familieleilighetene er like tilpasset familienes behov da de f eks ligger i 5. etasje uten heis. Vi har mange søkere med stor helseproblematikk som trenger bolig i lav etasje eller heis.

Få gårder med heis

Bydelen har kun frem kommunale gårder med heis.

- Dette gjør at søkere med behov for dette kan bli stående i lang tid på venteliste selv om det er andre leiligheter i aktuell størrelse som står ledig. Mange familier trenger å bytte bolig ifm at de får familieforøkelse eller ifm skilsmisse. Noen får helseproblematikk i løpet av leieperioden og må flytte ned i etasjen. Boligbyttene bidrar også noe til at leiligheter blir stående ledig i en periode de pusses opp mellom hver leietaker, sier Trana videre.

LES OGSÅ:

 

ANNONSE
Annonse