– Jeg klarer å sove om natten

– Jeg klarer å sove om natten

 

Han klarer ikke å se for seg en verden uten sitt kjære fotballag, Lyns informasjonssjef Joachim Westher Andersen (30) – som vokste opp på toppen av Ullern – med drøm om å bli fotballstjerne.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.11.2009 kl 13:37

RØA/ULLEVÅL: I skrivende stund er det en sjanse for at det lille som er igjen av Lyn-ledelsen sammen med Lyn-styret må ta den tunge turen til skifteretten og begjære oppbud.

– Den dagen klarer jeg ikke å forholde meg til, sier Joachim når vi spør ham hvordan en eventuell konkurs vil oppleves. 30-åringen som er vokst opp på Ullerntoppen og som nå bor på Røa, lever og ånder for klubben i sitt hjerte.

Budbringeren

I mange år satt de i Lyn-ledelsen og klødde seg i hodet. Hvordan skulle de få mer presse? Det var alltid klubben øst i byen som fikk de store oppslagene.

Men flere gode sesonger, kombinert med Mikel-trøbbel, Morgan-sak og Brynestad-exit har fått Lyn på kartet! Og manglende presse er ikke lenger problemet. Nå diskuteres Lyn på en rekke redaksjonsmøter daglig.

Det siste året vært en kamp med ryggen mot veggen og kniven på strupen. Den stolte og tradisjonsrike klubben har såvidt neseborene over vannkanten, og midt i informasjonsflyten har Joachim stått, med utfordringer opp til halsen, og sjelden med gode nyheter på blokken.

– Vi kan ikke skylde på noen andre for at det stadig har ramlet lik ut av skapet. Det er vår skyld. Ikke Brynestads, Morgans eller Mikels, sier han.

– Har du klart å sove om natten? Eller ligger problemene der og kverner?

– Jeg kunne vært bedre på å skille privatliv og jobb. Lyn er så viktig for så mange rundt meg, både blant familie og venner. Blir Lyn slått konkurs, er det forferdelig trist, sier han.

Fotballtalentet

Vi møter Joachim på Café Tid på Røa, bare et lite steinkast unna der han bor, nesten midt i Røakrysset. Oppe i åsen, nærmere bestemt i Ullernkammen, vokste han opp, med storebror, mor og far.

– Og dere var en normal familie?

– Ja, hvis du med det mener at mamma og pappa ble skilt, så var vi en normal familie! Da var jeg 13 år, og jeg opplevde egentlig skilsmissen som noe positivt. Mamma og pappa ble venner igjen da de skilte lag, sier Joachim.

Også på den tiden var det fotball som sto i hodet hans.

– Jeg var helt sikker på at jeg skulle bli fotballstjerne, sier han bestemt.

Og det begynte så bra. Spisstalentet bøttet inn mål for Røa og Ullern i aldersbestemte klasser. Da Ullern var på gjestevisitt i førstedivisjon i 1996, var unge Andersen med i troppen, og året etter gikk ferden til Lyn og spill på Interkrets-laget for juniorer.

– Så du har en fortid i Lyn! Hvordan var din tid i klubben?

– Jeg mistrivdes så jævlig i Lyn at jeg ga meg etter seks måneder, sier han.

– Hva var galt?

– Det var en utbredt mobbekultur i klubben, og det hadde ikke trenerne greie på. Eller de klarte ikke å gjøre noe med det, sier han.

Men kroppen begynte også å skape problemer for Joachim.

– Jeg begynte å få så jækla vondt i knærne. Og jeg var ingen Solskjær, jeg mistet driven ganske fort, smiler han.

Opprøreren

For det var etter hvert ikke bare fotball som interesserte ham.

– Jeg ble tidlig lokket ut på en litt farlig sti. Jeg oppdaget tidlig alkoholholdig fludium og var en ordentlig ramp. På Bjørnsletta skole kom jeg inn i et miljø som ikke var godt, sier han åpenhjertig. Med røykpakke i lomma og alkohol innabords prøvde Joachim seg som tagger. Skolearbeidet var det siste han brydde seg om, og det var nettopp karakterkortet som skulle gi ham en vekker.

– Jeg kom hjem fra skolen med åtte ng'er, S i gym og lite godt i orden og oppførsel. Da satte mamma og pappa seg ned og gråt. Ungdomsrebellen Joachim hadde nådd bunnen.

– Jeg var frustrert, jeg løy, drev med hærverk og tagging, sier han og forteller også om lærere som måtte tåle mye. Altfor mye.

– Jeg drev dem til vanvidd, innrømmer han.

Foreldrenes tårer ble vendepunktet. Joachim, som da var 15 år, bestemte seg for at opprøret var over. Det var på tide å ta seg sammen.

– Jeg brøt med en del av vennene, skiftet klesstil, sa unnskyld til læreren min, Astrid Søberg. Jeg hadde gjort mange stor urett, erkjenner han.

Studenten og infosjefen

Etter tre år på Ullern videregående, der han faktisk var revysjef, ble det studier i Leeds, der han skrev hovedoppgave om, ja nettopp, fotball. Temaet var: Merkevarebygging i fotball, hvorfor Stabæk hadde lykkes og Lyn hadde mislykkes.

Dette var i 2004, og daværende Lyn-sjef Morgan Andersen fikk lese denne oppgaven. Han ringte Joachim, og dermed var jobben i boks.

– Nevn en av Lyn-tabbene du påpekte i oppgaven!

– Lyn hadde totalt ignorert nærmiljøet og barna, sier han. – Vi er fortsatt ingen stor publikumsklubb, men ting tar tid å bygge opp.

Lyn-patrioten

Kanskje vet du når du leser dette at Lyn er reddet – eller det stikk motsatte. Når vi snakker med Joachim, mangler flere millioner på å komme i mål. Han forteller om et omfattende ryddesjau, som har renset ut nesten hele staben og halve spillerstallen. Det siste året har gjort dem ydmyke – også spillerne.

– Det finnes ingen stjerner i Lyn. I hvert fall ikke nå lenger. Det siste året har spillerne blitt mer voksne, og de unge har måttet ta mer ansvar. Vi har fremdeles ut utrolig godt miljø i klubben, påpeker informasjonssjefen, som venter spent på utfallet denne uken.

– Jeg tror vi klarer det, sier han forsiktig.

– Hva gjør du selv den dagen du slutter i Lyn? Forutsatt at klubben fremdeles fins...

– Da melder jeg meg som frivillig!

Annonse
Se bildet større

På nærkafeen Tid på Røa ser Joachim tilbake på de siste årene i Lyn-administrasjonen og på sin oppvekst på Ullern. Foto: Fredrik Eckhoff

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!