Kontrastenes spill

Undertegnende skrev i forrige uke en lett irritert kommentar til Stabæks Ingebrigt Steen Jensen grunnet hans angrep på Lyns spillestil, og sjelden har...

Tekst:

Publisert:

Undertegnende skrev i forrige uke en lett irritert kommentar til Stabæks Ingebrigt Steen Jensen grunnet hans angrep på Lyns spillestil, og sjelden har det vært mer behaglig å ha rett. På det tidspunkt da "Ingo" bablet i halvsvime om Lyns destruktive spill hadde Lyn vært involvert i klart flest sjanser i Tippeligaen, og etter nedsablingen av Brann er statistikken forbedret. 41 mål har vi vært innblandet i, og det er ikke tilfeldig. I hele vinter har laget trent på det offensive, og selv om det åpenbart har gått litt på beskostning av det defensive, er det ingen tvil om at det er gøy å gå på Ullevaal Stadion i år.

Ekstra gøy var det å se at hele Col-svingen var smekkfull av glade skolebarn og deres foreldre. Før kampen hadde nemlig Lyn invitert over 20 skoler på Oslos vestkant på kamp som en liten gest før sommerferien, og alle som fikk en billett, må ha dukket opp. For der var det smekkfullt, og det så ut som alle barna hadde fått med seg ett flagg, for det var et mektig skue som møtte spillerne ved innmarsjen.

Og hvilken valuta de fremmøtte på Ullevaal Stadion fikk. Det som angivelig skal være et destruktivt fotballag i noens øyne, er fotballens svar på Tiger Woods i andres. Det ene angrepet var vakrere enn det andre, og i løpet av nitti små minutter var Brann forvandlet til en stusselig liten glo, uten evne til å skremme noen andre enn seg selv og sitt selvgode publikum.

Det kokte på Ullevaal da dommeren blåste for pause, og da alle trodde de skulle få hvilepulsen på plass, dukket Bastionens æresmedlem Steven Lustü plutselig opp. I et par hektiske minutter rakk Lyns karismatiske massør/matris å holde en tale som gjorde at Steven, og de fleste på tribunen fikk en tåre i øyekroken, og dele ut en drakt fra Bastionen samt en gave fra FC Lyn Oslo.

Da andre omgang startet, fortsatte Lyn i samme stim, og det lyste 6-0 på storskjermen da dommeren blåste for full tid. Forrige gang Lyn scoret så mange på Ullevaal i en Tippeligakamp, var mot Bodø/Glimt, og den sesongen tok Lyn bronse. La oss inderlig håpe at det blir tilfellet for oss i år også.

I skrivende stund har vi ennå ikke spilt mot Vålerenga, men la oss virkelig håpe at vi har klart å slå dem igjen. Jeg aner ikke hvordan det er å tape for dem, for sist gang det skjedde var jeg bare et par år gammel, og det er en erfaring jeg helst vil unngå. Vålerenga-supportere er som en gruppe trolig det minst ydmyke som finnes på denne kloden, og klarer de å slå oss, vil man høre det i alle mulige sammenhenger, og det vet jeg ikke om jeg klarer.

Da er faktisk en brautende bergenser med ni Hansa innabords langt bedre, og det sier jaggu meg sitt.

Men én ting kan vi slå fast, og det er at fotball betyr mye fryktelig mye for mange, og at humøret på jobben mandag morgen som regel er styrt av resultatet til favorittlaget dagen i forveien.

Jeg krysser alt som er kryssbart på kroppen for at jeg har en god dag når du leser dette.

Med ønske om en fabelaktig helg for alle Lyn-supportere.

Fotballhilsen

Joachim Westher Andersen

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!