Kommentar:

«Vasaloppet – ikke helt som planlagt»

«Vasaloppet – ikke helt som planlagt»

KAJA STABURSVIK: – Sist gang jeg var frisk. FOTO: MEG SJÆL/SELFIE UTEN STANG

21. mars skal en haug med mosjonister og dem som tar det enda litt mer seriøst begi seg over fjellet fra Rena til Lillehammer. Søndag var det klart for et vel så tradisjonsrikt, svensk langløp. Det gikk ikke helt etter planen for Kaja Stabursvik.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.03.2015 kl 21:01

Etter en (som vanlig) dårlig natts søvn før Vasaloppet var det opp klokka fire for å kjøre mot start for å legge ut skia. I bilen på vei ned kjente jeg meg litt kvalm, men slo det fra meg som nervøsitet ettersom årets Vasalopp kom til å bli det bløteste jeg noen sinne har gått. Kan ikke si jeg gledet meg nevneverdig til 90 sugende kilometer. Samtidig tenkte jeg at jeg kunne dra fordel av det tunge føret og håpet jeg kunne hevde meg greit i kvinneklassen selv om sjansen for å gå ned mot 5 timer og 30 minutter nok var utelukket på dagens føre.

En kombinasjon av mageknip, kvalme og god gammaldags rennaræv preget timene før start

En kombinasjon av mageknip, kvalme og god gammaldags rennaræv preget timene før start, og omtrent null matlyst gjorde det vanskelig å få i seg frokosten jeg hadde tatt med i bilen. Too much information vil noen kanskje si.

Forsøkte meg på en brødskive med majones og skinke, men den ene biten jeg tok ble fort avvist av smaksløkene og havnet i gjørma utenfor bilen. Klarte i stedet å presse i meg ei tørr skive med skinke og en kvart banan.

Som seg hør og bør rakk jeg også denne gangen starten med et skrik. Med racingdrakta på knærne, og hansker, pulsklokke og gel i hendene løp jeg inn i startfeltet tre minutter før start. Jeg rakk så vidt å finne skia i myldret av kondomkledde mennesker, røske på meg drakta, knyte på startnummeret og plassere en håndfull gel i bh-en før startskuddet gikk.

LES OGSÅ: «Armene var slappe som to ihjelkokte spagettistrimler» – Thorkild Gundersen om Holmekollmarsjen

Til informasjon: det er fullstendig meningsløst å kle på seg en kondomdress, type hel, inntil man har gjort unna nødvendige dobesøk.

Ut fra start var det som vanlig kaos, og jeg tok det relativt rolig for å unngå å kræsje i falne skiløpere og brekke stavene. Etter omtrent 200 meter måtte vi igjennom en liten innsjø, der samtlige fikk vannplaning på skia, og våte og kalde føtter de neste 89,8 kilometerne var et faktum.

Etter omtrent 200 meter måtte vi igjennom en liten innsjø, der samtlige fikk vannplaning på skia

Jeg gjorde nok ikke de beste valgene opp bakken, men opplevde at flyten var langt bedre i pulje 3 enn pulje 4 der jeg startet i fjor. Kom meg opp på toppen i løpet av 23 minutter og kunne endelig ta fatt på stakinga mot Mora. Kroppen kjentes sterk, og jeg brukte lite krefter på å holde en grei fart.

For hvert stavtak kjente jeg det hugge til i magen, men det var ikke nok til at det gikk ut over prestasjonen. Kom meg greit til Smågan og tok en slurk Enervit som jeg hadde store problemer med å få ned. Kastet meg på stavene i retning Mångsbodarna, men det tok ikke lange tida før mageknipen hogg til verre enn tidligere og brødskiva med skinke lå faretruende langt opp i halsen. Gikk ut til siden for å strekke ut magen og forsøkte å kaste opp, men ingenting funka. Prøvde å gå litt igjen, men alt av energi var fordunstet like fort som man fortærer en kebab natt til søndag, og mitt eneste alternativ var å komme meg til neste kontroll og legge meg ned.

LES OGSÅ: «Dere gir faen! Skam dere!» – Sindre Wiig Nordby om fotgjengere i skiløypa

Heldigvis tok det meg ikke mer enn én kilometer i danskefart før en mann kom løpende bort til meg og lurte på om jeg trengte hjelp og hentet to funksjonærer som satt i en brytebuss. De tok av meg skia og geleidet meg inn i bilen der jeg ble pakket inn i fire jakker og lagt ned i baksetet mens jeg ristet av kulde og vrei meg i magesmerter.

Den ene funksjonæren varmet hendene og føttene mine mens han andre ringte etter en annen brytebuss som skulle ta meg til Mångsbodarna så jeg kunne få legehjelp.

Da jeg skjønte det ikke kom til å bli noe bedre mannet jeg meg opp til å ta den store brytebussen til Mora

Etter en svært kvalmende biltur med tre trivelige funksjonærer som henhodlsvis bar meg på ryggen, skaffet tørre sokker til meg og pekte ut i skogen hver gang skiløypa var mulig å se fra veien, fikk jeg endelig lagt meg ned på en seng på sykestua i Mångsbodarna. En hyggelig lege klemte litt på magen min, sjekket blodtrykk og tok pulsen som hun for øvrig syntes var lav (score!), og fant heldigvis ingen feil.

Jeg ble liggende i sykestua tidvis i fosterstilling uten at smertene og kvalmen ga seg. Da jeg skjønte det ikke kom til å bli noe bedre mannet jeg meg opp til å ta den store brytebussen til Mora der jeg satt slukøret inntullet i pledd og jakker sammen med andre brytere. Jeg sovnet som en stein på bussen og sov nesten hele turen som for øvrig tok omlag to timer. Det hadde faktisk gått fortere å gå til Mora enn å bryte. Hvis jeg hadde vært frisk, vel å merke.

Selvfølgelig var det maks nedtur å måtte bryte Vasaloppet (selv på en dag med så dårlig føre), men nå kan jeg i alle fall si at jeg har opplevd en annen side av rennet. Jeg møtte noen helt fantastiske funksjonærer og ble tatt vanvittig godt hånd om. Jeg kan virkelig ikke få takket dem nok.

Det siste døgnet har for øvrig blitt tilbragt med å spise ett wienerbrød og tre kapteinkjeks, samt kaste opp lørdagens middag, en brødskive med skinke og en kvart banan. Jommen kom det ikke en avokadobit flyende ut av nesa da jeg snøt meg etter spykavalkaden i natt også. Bon appétit.

Kapteinkjeks, Cola og fart i begge ender,

Kaja Stabursvik
Tidligere journalist i Nordre Aker Budstikke/dittOslo

Innlegget ble først publisert på Kajas blogg «Fra mosjonist til litt bedre mosjonist»

LES OGSÅ 8. MARS-KOMMENTARENE SOM ER LEST AV FLERE TUSEN:

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Se bildet større

Bilde fra helgens Vasaloppet. FOTO: VASALOPPET/ULF PALM

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!