Her ser du de 5 vanligste feilene nordmenn gjør når de låner penger uten sikkerhet.

Fokuser på den "riktige" renten

Når man sammenligner prisen på ulike forbrukslån er det viktig å ikke blande sammen den nominelle og effektive renten.

Effektive renter er en prosentvis fremstilling av alle kostnader som følger med lånet, og justeres derfor i henhold til både nedbetalingsperioden og gebyrenes størrelse. Man bør derfor aldri bruke den nominelle renten som et referansepunkt når man sammenligner priser.

Tilbydere av forbrukslån (banker, lånemeglere og markedsførere) plikter å oppgi et priseksempel når lånene markedsføres. Her skal både den effektive renten, lånebeløp, kostnader og totalsum inkluderes.

Ikke søk hos kun én bank

Prisdifferansen på forbrukslån i Norge er enorm, med renter på alt fra 7% til 50% hos noen banker. Da inkluderes ikke engang mikrolån, som er smålån med en nedbetalingstid på under 1 år. Disse lånene kan ha renter som fort overstiger 500% i visse tilfeller.

Når du skal søke forbrukslån er det viktig at du henter inn konkurrerende pristilbud fra flere banker før du faller ned på et valg, f.eks via en tjeneste som forbrukslån.no. Velg deretter det tilbudet som har den laveste effektive renten.

Her er det viktig å huske på at bankene aldri vil gi deg et definitivt pristilbud før de har gjennomført en kredittvurdering. De som har en stabil personlig økonomi, med solid inntekt og lav gjeldsgrad vil få de beste rentene. Informasjon hentet fra NRK.no viser at låntakere betaler omkring 12% rente i snitt på forbrukslån i Norge.

Styr unna tilbud om betalingsutsettelse

Noen banker tilbyr det som kalles for "fleksible forbrukslån", hvor du kan få utsatt nedbetalingen i visse perioder. Problemet med denne ordningen er at det oftest koster langt mer enn det smaker.

For det første legges det til et gebyr, som kan være på alt fra 250 til 1.000 kroner. Lånets renter vil fortsette å løpe, enda betalingen er "fryst". Når betalingsutsettelsen utløper vil du måtte betale tilbake en stor sum med penger, som kan vise seg å være vanskelig.

Foto: iStock

Refinansiering lønner seg kun i ett tilfelle

Noen velger å søke lån uten sikkerhet med det formål å refinansiere gjeld fra kredittkort og lignende. Det kan være fornuftig fra et økonomisk perspektiv, men kun hvis man forholder seg til én viktig regel: Pengene man sparer på en lavere rente må brukes til å øke hastigheten på nedbetalingen.

Hensikten med refinansiering er at du skal kunne oppnå en mer fordelaktig rente på lånene dine. Renten faller og en større del av terminbeløpet går dermed til å betale avdrag på lånet sammenlignet med gjeldsrenter. Unngå derfor fristelsen til å bruke pengene på annet forbruk.

Velg kortest mulig nedbetalingstid

Når du skal søke forbrukslån vil du tilbys en nedbetalingstid på mellom 1 til 5 år. For refinansiering er derimot den maksimale tidsrammen 15 år, gitt at du allerede har lån med en tilsvarende lengde.

For å kutte kostnadene bør du velge kortest mulig nedbetalingstid. Lånet ditt vil bli vesentlig dyrere dersom du utvider nedbetalingsperioden.

Her ser du hvilke kostnadsforskjeller det er snakk om:

I eksempelet velger vi å søke om to forbrukslån, hvor den eneste differansen er nedbetalingstiden.

• Beløp: 90.000 kr.
• Nominell rente: 14,5%
• Gebyr til etablering: 1.000 kr
• Termingebyr: 40 kr.

Husk: Forbrukslånets gebyrer og nominelle rente forblir de samme. Den eneste forskjellen er at du utvider lånets tilbakebetaling fra 2 til 5 år. Dette viser klart og tydelig hvorfor man bør velge kortest mulig nedbetalingstid.

Husk at du kan slette et forbrukslån tidligere enn avtalt

Forbrukslån har spesielle regler sammenlignet med andre typer lån (slik som lån til kjøp av bolig). Enda du avtaler en viss nedbetalingstid, har ikke banken rett til å kreve seg ekstra betalt hvis du sletter gjelden tidligere enn avtalt.

Derfor vil det være smart å kvitte seg med gjelden på et tidligere stadie, hvis man har råd til det.

I 2019 fikk vi et nytt register over usikret gjeld

2019 markerte et viktig skifte i markedet for usikret gjeld. Et nytt gjeldsregister ble opprettet, med det formål å styrke kommunikasjonen mellom norske långivere. Når du søker om et lån uten sikkerhet vil banken sjekke hvilke andre gjeldsposteringer du sitter med. Via registeret får de en komplett oversikt over all usikret gjeld som kan knyttes til andre norske banker.

Det har ført til en sterk oppgang i antallet søknader som avslås. Mye tyder derfor på at registeret har fungert etter hensikten.