Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke
Annonse: Forbrukslån.no

Foto: iStock

5 feil du bør unngå hvis du skal søke forbrukslån

Over 175.000 nordmenn har i dag ett eller flere forbrukslån, der menn mellom 40 og 60 år utgjør brorparten av gjeldstakerne. Hvis du selv planlegger å søke forbrukslån er det noen fallgruver du bør unngå.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Her ser du de 5 vanligste feilene nordmenn gjør når de låner penger uten sikkerhet.

Fokuser på den "riktige" renten

Når man sammenligner prisen på ulike forbrukslån er det viktig å ikke blande sammen den nominelle og effektive renten.

Effektive renter er en prosentvis fremstilling av alle kostnader som følger med lånet, og justeres derfor i henhold til både nedbetalingsperioden og gebyrenes størrelse. Man bør derfor aldri bruke den nominelle renten som et referansepunkt når man sammenligner priser.

Tilbydere av forbrukslån (banker, lånemeglere og markedsførere) plikter å oppgi et priseksempel når lånene markedsføres. Her skal både den effektive renten, lånebeløp, kostnader og totalsum inkluderes.

Ikke søk hos kun én bank

Prisdifferansen på forbrukslån i Norge er enorm, med renter på alt fra 7% til 50% hos noen banker. Da inkluderes ikke engang mikrolån, som er smålån med en nedbetalingstid på under 1 år. Disse lånene kan ha renter som fort overstiger 500% i visse tilfeller.

Når du skal søke forbrukslån er det viktig at du henter inn konkurrerende pristilbud fra flere banker før du faller ned på et valg, f.eks via en tjeneste som forbrukslån.no. Velg deretter det tilbudet som har den laveste effektive renten.

Her er det viktig å huske på at bankene aldri vil gi deg et definitivt pristilbud før de har gjennomført en kredittvurdering. De som har en stabil personlig økonomi, med solid inntekt og lav gjeldsgrad vil få de beste rentene. Informasjon hentet fra NRK.no viser at låntakere betaler omkring 12% rente i snitt på forbrukslån i Norge.

Styr unna tilbud om betalingsutsettelse

Noen banker tilbyr det som kalles for "fleksible forbrukslån", hvor du kan få utsatt nedbetalingen i visse perioder. Problemet med denne ordningen er at det oftest koster langt mer enn det smaker.

For det første legges det til et gebyr, som kan være på alt fra 250 til 1.000 kroner. Lånets renter vil fortsette å løpe, enda betalingen er "fryst". Når betalingsutsettelsen utløper vil du måtte betale tilbake en stor sum med penger, som kan vise seg å være vanskelig.

Foto: iStock

Refinansiering lønner seg kun i ett tilfelle

Noen velger å søke lån uten sikkerhet med det formål å refinansiere gjeld fra kredittkort og lignende. Det kan være fornuftig fra et økonomisk perspektiv, men kun hvis man forholder seg til én viktig regel: Pengene man sparer på en lavere rente må brukes til å øke hastigheten på nedbetalingen.

Hensikten med refinansiering er at du skal kunne oppnå en mer fordelaktig rente på lånene dine. Renten faller og en større del av terminbeløpet går dermed til å betale avdrag på lånet sammenlignet med gjeldsrenter. Unngå derfor fristelsen til å bruke pengene på annet forbruk.

Velg kortest mulig nedbetalingstid

Når du skal søke forbrukslån vil du tilbys en nedbetalingstid på mellom 1 til 5 år. For refinansiering er derimot den maksimale tidsrammen 15 år, gitt at du allerede har lån med en tilsvarende lengde.

For å kutte kostnadene bør du velge kortest mulig nedbetalingstid. Lånet ditt vil bli vesentlig dyrere dersom du utvider nedbetalingsperioden.

Her ser du hvilke kostnadsforskjeller det er snakk om:

I eksempelet velger vi å søke om to forbrukslån, hvor den eneste differansen er nedbetalingstiden.

  • Beløp: 90.000 kr.
  • Nominell rente: 14,5%
  • Gebyr til etablering: 1.000 kr
  • Termingebyr: 40 kr.

Eksempel 1: Med 2 års nedbetalingstid vil du betale 16.637 kr i renter og gebyrer.

Eksempel 2: Med 5 års nedbetalingstid vil du betale 40.867 kr i renter og gebyrer.

Husk: Forbrukslånets gebyrer og nominelle rente forblir de samme. Den eneste forskjellen er at du utvider lånets tilbakebetaling fra 2 til 5 år. Dette viser klart og tydelig hvorfor man bør velge kortest mulig nedbetalingstid.

Husk at du kan slette et forbrukslån tidligere enn avtalt

Forbrukslån har spesielle regler sammenlignet med andre typer lån (slik som lån til kjøp av bolig). Enda du avtaler en viss nedbetalingstid, har ikke banken rett til å kreve seg ekstra betalt hvis du sletter gjelden tidligere enn avtalt.

Derfor vil det være smart å kvitte seg med gjelden på et tidligere stadie, hvis man har råd til det.

I 2019 fikk vi et nytt register over usikret gjeld

2019 markerte et viktig skifte i markedet for usikret gjeld. Et nytt gjeldsregister ble opprettet, med det formål å styrke kommunikasjonen mellom norske långivere. Når du søker om et lån uten sikkerhet vil banken sjekke hvilke andre gjeldsposteringer du sitter med. Via registeret får de en komplett oversikt over all usikret gjeld som kan knyttes til andre norske banker.

Det har ført til en sterk oppgang i antallet søknader som avslås. Mye tyder derfor på at registeret har fungert etter hensikten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...