KJELSÅS: I utstillingen kan de besøkende ta plass i museets nybygde fullskala modell av Apollo 11, lande The Eagle på Månen, se en ekte månestein og boltre seg i ikoniske bilder fra måneferden. De kan også se filmer, modeller og bli bedre kjent med historien om romkappløpet.

Erik Tandberg

Utstillingen ble åpnet med brask og bram 11. april klokka 11. Og det var selveste Erik Tandberg som trykket på «utskytingsknappen». Romfartseksperten, som ikke bare er æresmedlem hos Teknisk museum, men som også tidligere var styreleder, har donert sin romfartssamling til museet. Den utgjør en stor del av jubileumsutstillingen.

Da Apollo 11 startet sin ferd mot månen, og landet om kvelden 20. juli 1969, var det Tandberg som satt i studio for å forklare og formidle på direkten til det norske folk hva de egentlig så.

I utstillingen Månelandingen 50 år har Teknisk museum også gjenskapt litt av NRKs fjernsynsstudio, der Tandberg satt som kommentator – ifølge kurator Dag Andreaassens beregninger – i 14 timer.

Tandberg fikk sitte i den samme stolen i forbindelse med åpningen, og kunne fortelle om sine minner om den helt spesielle sendingen.

– Det var mye jobb og informasjon som kom på en gang, sier han.

Opptakene fra studio på Marienlyst i 1969 er spilt over, og eksisterer ikke lenger. Men husker den ellers så sindige sivilingeniøren om han "tok av" i studio da månelandingen var et faktum?

– Jeg tok vel ikke helt av. Men jeg var rørt. Det var et historisk høydepunkt, sier Tandberg, som ikke kan huske at han ble utmattet av den lange TV-sendingen.

– Nei, det var altfor spennende. Det var absolutt historie på sitt høyeste.

Benny Borg

Og en annen som var tett på begivenhetene, i alle fall i studio, var artisten Benny Borg. Han hadde flyttet til Norge bare måneder før han underholdt på direktesendingen i NRK 20. juli 1969 – sammen med Kiristi Sparboe. Og denne opptredenen gjorde ham til rikskjendis over natta.

– Dagen etter månenatten visste alle i Norge hvem jeg var, sier Borg, som under åpningen spilte et par av låtene fra 1969: Fly me to the moon, og sin egen, spesialskrevne Alt som er magisk med månen.

– Denne har jeg ikke sunget på 50 år, sa Borg, før han satte i gang.

Teknikk og vitenskap

20. juli 2019 er det altså 50 år siden Neil Armstrong og Buzz Aldrin landet på månen. Månelandingen er et av de store øyeblikkene i teknikk- og vitenskapshistorien.

– Månelandingen var en stor begivenhet i samtiden, og NRKs sending fra månenatten er utropt til forrige århundres viktigste mediebegivenhet og nyhetsøyeblikk, forteller kurator for utstillingen, Dag Andreassen.

Jubileumsutstillingen Månelandingen 50 år er museets største utstillingssatsing i år. Utstillingen byr på en lang rekke familieaktiviteter i tillegg til å fortelle historien om romkappløpet og erobringen av Månen. Månelandingen 50 år inneholder også gjenstander fra NRKs historiske samling, som museet overtok i 2018. Erik Tandbergs romfartssamling, som er donert til museet kan oppleves her, månesteinene Richard Nixon ga i gave til Norge er utlånt fra NTNU, og lydkunstverket The Big Bang er spesialbestilt til utstillingen.

For Dag Andreassen blir en guttedrøm oppfylt når han selv kan ta plass i Apollo 11 og styre The Eagle ned på Månen. Han håper alle museets besøkende vil benytte sjansen til å gjøre det samme.

– Vi håper flest mulig får oppleve utstillingen mens den står på Teknisk museum. Hva kan være bedre enn å ta barna med for å reise til månen, spør han.

Var superstjerner

Museumsdirektør Frode Meinich er hjertens enig, og mener påskeferien gjerne kan tilbringes «på månen» på Kjelsås.

– Her kan besteforeldre gjenoppleve begivenheten, og voksne og barn kan lære mer. Vi har vært på månen seks ganger, og nå planlegger NASA å reise tilbake i 2024. Det gjør at månelandingen fortsatt er aktuell.

Selv var han fem år i 1969.

– Jeg husker ikke så mye av selve månelandingen, men at jeg ble plassert foran en svart-hvitt reise-TV midt på natta av foreldrene mine. Men månelandingen var en stor begivenhet – det var massevis av leker – byggesett og astronautdukker. Erik Tandberg og Ragnar Baardtvedt (programleder for månelandingssendingen, journ.anm) var noen alle visste hvem var. Jeg kjente nok til de bedre på den tiden, enn Borten, som var statsminister, sier Meinich.

Se flere bilder her:

Meld deg på nyhetsbrev

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!