Slår alle rekorder:
Aldri før har det blitt funnet så mange stolper
Stolpejakten Oslo nord slår både egne og nasjonale rekorder og er over dobbelt så store som nest største arrangør. I 2019 opplevde de også at stolpene i Frognerparken systematisk ble fjernet, uten at de forsto hvem som gjorde det.
Publisert: 02.01.2020 kl 10:40
Sist oppdatert: 03.01.2020 kl 08:34
NORDRE AKER / OSLO: Stolpejakten går ut på å finne utplasserte stolper ved hjelp av kart enten i en mobil-applikasjon eller på papir. I Oslo er det fire arrangører som alle har satt ut et betydelig antall stolper hver. Størst er imidlertid arrangøren i "vår" del av byen, Nydalens Skiklub. Totalt har de satt ut 207 stolper, og det er også disse det blir jaktet mest etter i hele landet.
Utvidelser
Området "Oslo nord" favner om blant annet bydelene Nordre Aker og Sagene, men også mer urbane strøk som Spikersuppa, Bygdøy og øyene i Oslofjorden.
Farsotten, som startet på Gjøvik i 2013, kom til vår del av byen i 2016. Da hadde klubben fått en henvendelse fra Bydel St. Hanshaugen om de ikke kunne starte opp Stolpejakten her. Totalt var det 1472 deltakere som jaktet etter 50 stolper.
Året etter ble både området og antallet stolper betydelig utvidet til 114, og bydelene Nordre Aker, Grünerløkka og Sagene ble med i tillegg til St. Hanshaugen. Økningen i stolper og området gjenspeilte også antallet deltakere: 5000.
I 2018 ble deltakerantallet nok en gang doblet - til 10.000. Bydel Gamle Oslo ble også med.
I året som gikk har også bydel Frogner blitt med og totalt har 14.000 jaktet stolper i først og fremst urbane, men også noen mindre urbane strøk i Oslo.
– Det er veldig inspirerende for oss som arrangører å se at antall deltagere har økt voldsomt bare på disse få årene, forteller Øivind Due Trier i Nydalens skiklub.
Dette er de mest besøkte stolpene i 2019:
- Nationaltheatret - 4595 besøk
- Karl Johans gate 20 - 4156
- Fridtjof Nansens plass 1 - 4001 besøk
- Rådhusplassen - 3998 besøk
- Nedre gate 7, Indigo - 3995
Tall per 27. desember.
Ett årsverk

Stolpene er en meterhøye, og består av en kode og en QR-kode for registrering. Foto: Christian Fredrik Borg
Trier er mannen bak det hele, og han var en av finalistene til prisen Årets navn og ildsjel 2017 i Nordre Aker for sitt arbeid med tilrettelegging for Stolpejakt. Dessuten er han også svært aktiv i kartarbeidet til Nydalens skiklub.
– Jeg kastet meg rundt og fikk også inn noen stolper i Nordre Aker. Kartet dekket Ullevål sykehus, og så vidt østsiden av Akerselva. Da var det en god idé å utvide stolpejakten i år, fortalte Trier da han var en av finalistene til prisen julen 2017.
Nå har også Einar Tommelstad blitt engasjert i arbeidet med Stolpejakten. For at Trier skal kunne fokusere på stolpeplasseringene og utvidelse av kartet for 2020, har Tommelstad overtatt mye av det administrative ansvaret.

Einar Tommelstad har kommet inn på den administrative delen av Stolpejakten. Her fra da han - også på dugnad - var løpsleder for NM sprint i Nydalen i vår. Foto: Sindre Langaas
Trier anslår at duoen med andre medhjelpere hvert år legger ned et dugnadsarbeid tilsvarende ett årsverk. Utgiftene er på 135.000 kroner, hvor over halvparten er til trykking av kart. I 2019 ble det trykket 21.000 kart fordelt på tre deler. Utgiftene finansieres i stor grad av de samarbeidende bydelene gjennom frivillighetsmidler.
Topp tre mest besøkte stolper i Nordre Aker
- Nydalsveien 33 - 3263 besøk
- Nydalsdammen - 2562 besøk
- Nydalsveien 12 - 2534 besøk
Tall per 27. desember 2019.
– Hovedgrunnen til at Nydalens skiklub arrangerer Stolpejakt er å få dugnadsinntekter. Trykking av kart og korrekt utplassering av stolper er noe vi som orienteringsløpere har spesialkompetanse på. Men samtidig er det hyggelig å se at det har en positiv effekt på byens innbyggere. På sikt vil kanskje Stolpejakten øke interessen for orienteringsidretten, men det får vi eventuelt ta med som en hyggelig bieffekt, sier Trier.
Fjernet av kommunen
Gjennom sesongen er det enkeltstolper som må byttes ut, men de fleste får stå i fred.

Ikke alle stolpene får stå i fred, og de må flere ganger gjennom sesongen erstatte stolper. Foto: Christian Fredrik Borg
I 2019 opplevde de at alle de seks stolpene de hadde satt ut i Frognerparken ble fjernet systematisk. Der ble løsningen å plassere dem andre steder, ettersom de ble fjernet på nytt hver gang de ble satt ut igjen.
Senere viste det seg at det ikke var sinte naboer eller motstandere av tilbudet som hadde fjernet stolpene, men Bymiljøetaten i Oslo kommune. En misforståelse mellom klubben og to ulike avdelinger av etaten førte til at vedlikeholdsarbeiderne i parken fjernet dem.
– Det var en misforståelse mellom oss og to ulike deler av Bymiljøetaten. Vi fikk tillatelse av biologene i Bymiljøetaten til å sette ut stolper i byggesonen under forutsetning av at det ikke ble unødig slitasje på vegetasjonen. De fortalte oss derimot ikke at det var spesielle restriksjoner i Frognerparken, forklarer Trier.
Bare noen få dager etter at stolpene ble satt ut, ble de fjernet. Det var vedlikeholdsarbeiderne i Bymiljøetaten som fjernet dem.
– De hadde fått ordre om å fjerne alt som ikke var en del av Gustav Vigelands originale installasjoner i parken. Dermed måtte vi finne nye plasseringer utenfor parken og trykke nye kart hvor disse stolpene var markert med sine nye plasseringer, fortsetter Trier.
Dobbelt så stor
Arnfinn Pedersen er prosjektleder i Foreningen Stolpejakten. Han bekrefter at Stolpejakten Oslo nord er størst i landet og legger samtidig frem tall som viser at Nydalen har mer enn dobbelt så mange stolpejegere som den nest største arrangøren. Både Bækkelaget Sportsklubb og Lillomarka o-lag har over 6000 unike stolpejegere i året som har gått.
– Det kan være mange faktorer som gjør at Stolpejakten har blitt såpass populær. Det er enkelt å komme i gang – du kan starte hjemmefra uten å trenge og kjøre. De aller fleste arrangører distribuerer kartbrosjyren direkte til folks postkasse. Stolpeplasseringene er stort sett enkle å finne. Det er fire vanskelighetsgrader med vekt på de enkleste, forteller Pedersen til Nordre Aker Budstikke.

Stolpejakten har siden starten på Gjøvik i 2013 utviklet seg til å bli landsomspennende. Her fra Østerdalskommunen Os i Hedmark. Foto: Christian Fredrik Borg
Totalt har det vært 212 kart landet over i året som har gått. Alle er tilgjengelige i appen "Stolpejakten". Der kan stolpene registreres enten via QR-kode eller med en bokstavkode. Dessuten får man i appen opp en poengsum etter gitte kriterier. Det sammen med at man blir kjent med hjemstedet sitt tror han også kan være grunner til suksessen.
– Det er spennende å ha flere fysiske "delmål" når man skal på tur, forklarer Pedersen.
– Man blir kjent på sitt hjemsted og andre steder man ellers ikke ville oppsøkt. Dessuten kommer man i bedre bedre form og treffer hyggelige, likesinnede mennesker som er ute på Stolpejakt. Det kan også være samlivsterapi ved at man gjør noe spennende sammen.
Nye kart
Stolpesesongen ble utvidet, som i fjor, til 31. desember. Den opprinnelige planen var 1. november, men etter mange ønsker ble den utvidet. Neste år starter sesongen trolig i slutten av april, og da med nytt kart. Den østlige delen av bydel Nordre Aker revideres, og områdene Kjelsås og Grefsen oppdateres etter mye arbeider.
Heming Orientering hadde også noen stolper i bydel Nordre Aker - i området ved Rikshospitalet på Gaustad.

Tåsen/Nordberg Sanitetsforening har hatt egne turer hvor de har møttes for å finne stolper gjennom sesongen. Foto: Skjermbilde / Facebook
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!