Bank, bank, hvem var Bredo Stabell?

Adolf Bredo Stabell (født 19. november 1807 i Trondheim, død 21. november 1865 i Christiania) var en norsk journalist, redaktør, bankmann og politiker innenfor bondeopposisjonen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup / Wikimedia Commons
Legger vi godviljen til, har ett av landets største finanskonsern sin "vugge" i Bredo Stabells vei.
Publisert: 21.07.2018 kl 09:24
Sist oppdatert: 21.07.2018 kl 09:27
TÅSEN: Vi ferdes hver dag i gater og veier som bærer navnene til personer som for lengst har «forlatt oss». Alle har de betydd eller oppnådd noe, men vet du egentlig hvem personen som ga navn til gaten din var? I sommer dukker vi ned i historien bak flere veinavn i bydelen.
Mot bydelsgrensen til Sagene og St. Hanshaugen, ligger Bredo Stabells vei. Bebygd med store og staselige brune hagebyhus i tre på rad og rekke, strekker den seg fra Tåsenveien til Jutulveien.

Hagebybebygggelsen i Bredo Stabells vei stammer fra tidlig på 1920-tallet, da Tåsen Hageby ble anlagt. Foto: Karl Andreas Kjelstrup
Tåsenløkken
Området «Tåsenløkken», som da lå i Aker, ble utparsellert fra Søndre Tåsen gård og kjøpt av Kristiania herred i 1915, med boligbygging som formål. I 1920 ble «Taasenløkkens byggeselskap» opprettet, og den første bebyggelsen i det som i dag er Tåsen hageby, kom i Jutulveien og Spångbergveien.
Flere ønsket å bygge i området, og i 1922 ble «Taasen byggeselskap» stiftet. Boligbyggingen tok til samme høst. Høsten 1923 kunne de første familiene flytte inn. Samtidig ble Tåsen Hageby Vel opprettet, og i 1926 kom gatebelysningen i området

Bredo Stabells vei 3 nærmest, så nr 5, 7, 9, 11 og 13. Bildet er tatt fra Bredo Stabells vei 1. Fotografert siste halvdel av 1920-tallet. Tåsen hageby var mer eller mindre ferdig i 1926. Foto: Ukjent / Oslo Museum
Stortings- og bankmann
Bredo Stabells vei fikk sitt navn i forbindelse med at boligbyggingen startet, og den ble oppkalt etter en svært så driftig mann.
Adolf Bredo Stabell (1807-1865) var odelstingspresident fra 1848 og politisk redaktør i Morgenbladet fra 1831 til 1857.
Han satt på Stortinget fra 1845 til 1857, var ordfører i tidligere Aker kommune, som ble slått sammen med Oslo i 1948, i periodene 1839-43 og 1847-59.
Fra 1858 var Stabell banksjef i Den norske Creditbank (DnC), som han var med på å starte året før. Stabell var i tillegg administrator i Norges Bank, og tok også initiativet til å stifte Akers Sparebank i 1842. Den ble, etter flere sammenslåinger på 1970-tallet, til ABC Banken i 1985, som i 1990 ble til Sparebanken NOR. Samme år fusjonerte DnC med Bergen Bank og dannet Den norske Bank (DnB).
Hold tungen rett i munnen nå, for det er mer. Etterkommerne etter Adolf Bredo Stabells to banker er i dag én. Sparebanken NOR (som da het Gjensidige NOR) og DnB fusjonerte i 2003 og ble til DnBNOR (fra 2011 med navnet DNB). Norges største finanskonsern. Tilfeldig? Meget mulig.
Tog
På sletta overfor Voldsløkka ligger det en gressvoll ved siden av grusbanen. Hadde den ikke plutselig stoppet midt på sletta, hadde den skåret rett over Tåsenveien og bort til Bredo Stabells vei.
Da Nordre Aker Budstikke var på ekspedisjon i veien i 2007, kunne beboer Tor Ivar Brunland fortelle dette:
– Vollen ble visstnok bygd av tyskerne mot slutten av krigen, og skulle bære en jernbanelinje parallelt med veien her og til Ullevål.
Men den ble aldri en realitet, for krigen tok slutt og tyskerne reiste hjem.
(Historiske kilder: Oslo Byleksikon, Wikipedia, Tåsen boretttslag)
LES OGSÅ: I år dukker Maridalsspillet inn i krigshistorien i dalen
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!