Nordre Aker Budstikke

Barn fra 12 til 15 år får tilbud om én dose med koronavaksine

13-åringen Eirik Lyngstad i Oslo har allerede fått første dose med Pfizer-vaksine på grunn av svekket immunforsvar. Nå skal barn mellom 12 og 15 år få tilbud om vaksine. Foto: Heiko Junge/NTB

Barn og unge mellom 12 og 15 år skal tilbys én dose koronavaksine. Innkallingen kan starte så snart kommunene har kapasitet. Samtidig ber statsministeren kommuner med smitte vurdere å gå over til gult nivå på skolene.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 02.09.2021 kl 16:16

NORGE: Folkehelseinstituttet har brukt sommeren på å vurdere om barn og unge skal tilbys koronavaksine. De har anbefalt regjeringen å tilby årskullene i ungdomsskolen født mellom 2006 og 2008 én vaksinedose i første omgang, samt alle fra årskull 2009 så snart de har fylt 12 år.

Regjeringen har bestemt seg for å følge FHIs anbefaling. Innkalling av årskull 2006–2008 kan startes så snart kommunene har kapasitet til dette. Kommunene må også etablere systemer for å kunne innkalle barn født i 2009 til vaksinasjon når de har fylt 12 år.

Statsminister Erna Solberg (H) sier at de faglige rådene er at 12-15-åringene får flere fordeler enn ulemper ved en vaksinasjon.

– Det har vært avgjørende for regjeringen. Nå er det mye smitte blant barn og unge, og vaksine vil bidra til at også denne gruppen får en mer normal hverdag, sier hun.

13-åringen Eirik Lyngstad i Oslo har allerede fått første dose med Pfizer-vaksine på grunn av svekket immunforsvar. Nå skal barn mellom 12 og 15 år få tilbud om vaksine. Foto: Heiko Junge/NTB

Én dose

– Når mange smittes, vil også noen flere risikere å bli innlagt på sykehus. Dette kan også føre til at noen får den sjeldne og alvorlige komplikasjonen MISC, som er en betennelsestilstand som kan oppstå hos enkelte 2–6 uker etter koronainfeksjon. Derfor har vi anbefalt regjeringen at koronavaksinasjonsprogrammet utvides slik at 12-15-åringer får tilbud om vaksine, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

Vaksinasjonen vil i første omgang bestå av én vaksinedose. FHI vil gjøre nye vurderinger med oppdatert kunnskap om bivirkninger, sykdomsutvikling og den samlede situasjonen før det eventuelt gis en anbefaling om dose to til denne aldersgruppen.

Folkehelseinstituttet anbefaler at man bruker vaksinen Comirnaty fra Biontech/Pfizer siden det foreligger større erfaring med bruk av dette produktet for så unge personer.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg under en pressekonferanse om koronasituasjonen. Foto: Ali Zare / NTB


Det er nær 260.000 personer mellom 12 og 15 år i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det utgjør om lag 4,8 prosent av den norske befolkningen.

– Vi vurderer at tilbud om én dose er det som gir den tydeligste gevinsten for den enkelte ungdom når nytte veies opp mot mulige ulemper av vaksinen. Andre dose vil vurderes når det foreligger mer kunnskap fra andre land som har kommet lenger i vaksinasjonen av denne aldersgruppen, sier Stoltenberg.

Mindre smittebegrensende effekt med én dose

Samtidig oppnås den største smittebegrensende effekten av vaksinene først når det er satt to vaksinedoser. Folkehelseinstituttet vurderer imidlertid at aldersgruppen i mindre grad enn voksne og eldre ungdom har bidratt til smittespredning, og at de individuelle hensynene er viktigere enn samfunnsnytten.

Fra før har barn og ungdom i alderen 12–15 som har risiko for å bli alvorlig koronasyke, fått tilbud om vaksine. Ifølge Folkehelseinstituttet utgjør denne gruppen mellom 2.000 og 3.000 barn.

En rekke andre land er allerede i gang med vaksinering av barn over 12 år mot koronavirus. Blant dem er Finland, Danmark, Kypros, New Zealand, Irland og USA.


Koronavaksinene er ikke godkjent for bruk før fylte 12 år.

Det er foreldrene som tar den endelige avgjørelsen om vaksinering av barna sine, siden barn i alderen 12–15 år er ikke helserettslig myndige.

Ber kommuner med mye smitte innføre gult nivå hvis det gir flere elever på skolen

Statsminister Erna Solberg (H) ber kommuner med høyt smittetrykk innføre gult smittevernnivå i skolene. På gult smittevernnivå regnes blant annet hele skoleklasser som en kohort og det er trinnvise kohorter på SFO. I tillegg skal det være egne områder i skolegården for klasser/kohorter i friminuttet, og ansatte skal holde en meters avstand i alle situasjoner.

Anbefalingen fra regjeringen kommer etter at smitten økte med 174 prosent i aldersgruppen 13–19 år forrige uke.

– Jeg oppfordrer derfor kommuner som opplever mye smitte å innføre gult nivå hvis det gir flere elever på skolen og en bedre undervisning, sa statsministeren på regjeringens pressekonferanse om koronasituasjonen.


Solberg sa at hun har tillit til at kommunene gjør riktige valg.

I uke 33 og 34 ble det til sammen registrert 127 smitteklynger på 1–7 trinn i skolene, og 102 smitteklynger på 8–10 trinn. Størstedelen av disse smitteklyngene ble registrert i Oslo og Viken, 78,7 prosent for 1–7 trinn og 67,7 prosent for 8–10 trinn.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...