Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Barnevernvakten i Oslo holder til på politihuset i Oslo. Her blir bekymringsmeldinger mottatt og vurdert på vegne av bydelsbarnevern utenom ordinær arbeidstid. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Manglet smittevernvernutstyr:

Barneverntjenestene skal ha unnlatt å undersøke situasjoner der barn kunne bli «vesentlig skadelidende», viser intern rapport

Da koronasituasjonen lammet landet som mest i starten av utbruddet, manglet barneverntjenester i Oslo smittevernutstyr. Det gjorde at de unnlot å undersøke situasjoner med fare for at barn kunne bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 16.05.2020 kl 11:19

Artikkelen er oppdatert med svar fra byråd for oppvekst og kunnskap 13. mai kl. 15.30.

OSLO: Interne dokumenter rundt krisehåndteringen i Oslo kommune avdekker at barneverntjenestene ikke har respondert på bekymringsmeldinger av frykt for koronasmitte. I situasjonene har det vært fare for at barn blir «vesentlig skadelidende» ved å forbli i hjemmet.

Rapporten fra Beredskapsetaten som Nordre Aker Budstikke sitter på, er fra starten av april, over 20 dager etter at regjeringen innførte tiltak for å begrense smittespredningen av koronaviruset.

«De (Barnevernvakten, journ. anm.) erfarer også at barneverntjenestene ved enkelte anledninger har latt være å undersøke situasjoner der det har vært fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet den siste tiden. Dette skal ha blitt begrunnet med fare for smitte av covid-19.»

(Understrekingen er gjort av Nordre Aker Budstikke).

– Måtte vurdere hva vi skulle gjøre

Direktør i Barne- og familieetaten i Oslo kommune, Hege Hovland Malterud, velger å ikke kommentere den konkrete formuleringen da rapporten er unntatt offentlighet og uttaler seg på generelt grunnlag.

– Da pandemien var et faktum for Norge, er det klart at alle tjenester - over hele landet - måtte vurdere hva de skulle gjøre. Det gjorde også barnevernet, både Barne- og familieetaten og bydelenes barnevern. På det tidspunktet var smittefrykten av naturlige grunner høy hos mange. Da registrerte vi at det ved noen få anledninger var usikkerhet hos barneverntjenestene om vi skulle undersøke ved bekymring for at et barn var alvorlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, sier hun til Nordre Aker Budstikke.

Direktør i Barne- og familieetaten i Oslo kommune, Hege Hovland Malterud. Foto: Barne- og familieetaten

Malterud sier videre at hun ikke opplever det som et problem lengre. Hun mener det er snakk om et tidsrom på en uke.

– Det var usikkerhet i starten, og da kan det være at noen som burde fått barnevernet på et undersøkelsesbesøk, ikke fikk det. Det tror jeg ikke er tilfelle lenger. Nå er vi godt betrygget med gode retningslinjer og støtteveiledere for hvordan man skal utøve praksisen, fortsetter direktøren i Barne- og familieetaten.

Nekter innsyn

Bereskapsetaten i Oslo kommune har nektet Nordre Aker Budstikke innsyn i kommunens situasjonsrapporter rundt håndteringen av koronaviruset. Avslaget begrunnes med at dokumentene omhandler detaljer om Oslo kommunes systemer og prosesser rundt krisehåndtering.

«Offentliggjøring av informasjonen vil kunne lette gjennomføringen av straffbare handlinger og skade kommunes krisehåndteringsevne.»

Nordre Aker Budstikke har derfor ikke hatt mulighet til å ettergå og undersøke hvor lenge barneverntjenestene ikke har hatt tilstrekkelig med smittevernutstyr for å undersøke situasjoner.

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Risiko for at barn ble skadelidende

– Har noen barn måtte lide som en følge av dette?

– Det er selvfølgelig slik at hvis barnevernet burde, og etter barnevernloven skulle, undersøkt forholdene i hjemmet og ikke gjorde det, så er det risiko for at barnet ble skadelidende. Det betyr ikke at jeg har kunnskap om at de ikke gjorde det litt senere på dagen eller dagen etter. Det eneste jeg vet, er at vi har kunnskap om at det ved enkelte, men få, anledninger har vært tilfelle, svarer Malterud.

I Oslo består barneverntjenestene av bydelsbarnevern i alle de 15 bydelene. Disse gjør akuttvurderinger på dagtid.

Barnevernvakten i Oslo, som holder til i politihuset på Grønland, gjør akuttvurderinger på vegne av bydelsbarnevernene på ettermiddager, kvelder og i helgene. Malterud forteller at vurderingene gjøres i samarbeid med politiet.

Akuttmeldinger til barnevernet kan være fra personer som selv har blitt utsatt for vold, seksuelle overgrep, foreldre som ruser seg, omsorgssvikt, kjønnslemlestelse og tvangsgifte. Også andre som kjenner til eller har vært vitne til slike handlinger varsler barnevernvakten, ifølge barnevernvakten.no.

– Barnevernvakten har hatt smittevernutstyr hele tiden, fordi de var forutseende og gjorde risikovurderingen tidlig nok til å skaffe seg smittevernutstyr i tide, som gjorde at de var klare fra første stund. Det tror jeg har vært hovedbildet også i Oslos bydeler. Da pandemien var et faktum, var det ganske kaotisk. At det noen få steder har vært utfordringer med å få smittevernutstyr ut til alle som trengte det fra første stund, tror jeg bare er en erkjennelse - den er nasjonal, medgir direktøren i Barne- og familieetaten.

Opplever du noe vondt?

  • På dagtid kan du kontakte barnevernet i bydelen du bor i.
  • Barneverntjenesten i Bydel Nordre Aker kan nås på telefon 941 45 677.
  • Utenom ordinær arbeidstid kan du kontakte Oslo kommunes barnvernvakt på telefon 40 42 77 77.

Malterud understreker at det ikke er slik at Barnevernvakten hadde smittevernutstyr, mens bydelsbarnevernene ikke hadde det.

De skal nå være godt rustet med smittevernutstyr.

Nedgang i henvendelser

Nasjonalt har antallet akutte henvendelser til barnevernet gått ned 35 prosent siden midten av mars. Malterud peker på at det er andre grunner til det enn at barnevernet ikke undersøkte saker.

Sosialpediatrisk seksjon ved Oslo Universitetssykehus har orientert Barne- og familieetaten om at de får få henvendelser om medisinsk undersøkelse der man mistenker at barn er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Barn under 18 år som har vært utsatte for ulike former for mishandling, som seksuelle overgrep, kan henvises dit. De foretar blant annet medisinsk undersøkelse og gir råd, ifølge sykehuset.

– Arenaene der andre enn de primære omsorgspersonene, eller absolutte veldig nære nettverket, ser og hører barn og unge, har vært lukket, sier etatsdirektøren.

Hun peker på barnehager, skoler og fritidstilbud som viktige arenaer for oppfanging av bekymring, men også sosialt liv. Det kan være at en i klassen er med en annen hjem.

– Det betyr at vi ikke ser barn og unge som lever under forhold hjemme som kan skade dem. De har bare vært hjemme. Det tror vi er den virkelig alvorlige årsaken til at akuttallene har gått ned. Derfor er vi veldig glade for at barnehager og skoler åpner igjen og vi kan få tilbake vårt sosiale liv sakte, men sikkert, og at frivilligheten starter med aktiviteter. Det vet vi er ett av de viktigste sikkerhetsnettene utsatte barn og unge har, understreker Malterud.

Bekymringmelding til barnevernet

Du trenger ikke være sikker på at noe er galt, men du bør melde fra til barnevernet om du er usikker på om et barn får god nok omsorg. Det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp når du har varslet.

Hvis magefølelsen sier at barnet ikke har det bra, bør du kontakte barnevernet. Du kan være anonym.

Kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Godt rustet for økning

– Hva venter dere vil komme nå som skoler og barnehager åpner?

– Vi er forberedt på at barnevernet i Oslo vil oppleve en økning i bekymringsmeldinger og akuttsaker. Noe annet vil overraske oss, sier Malterud og legger til:

– Vi har et tjenesteapparat som har ganske stor fleksibilitet og et godt samarbeid med bydelsbarnevernet, som gjør at vi alltid finner løsninger sammen. Vi kommer til å klare en økning, og det er jeg ikke bekymret for.

Hun er bekymret for at barn som burde fått hjelp av barnevernet, ikke har fått det fordi det ikke har blitt meldt bekymring. Det kan ha gjort at barn som lever under forhold som skader dem, kan ha måtte leve under slike forhold lenger enn nødvendig.

Barnevernssjefen forteller hva man bør gjøre om man er bekymret for et barn:

– Hvis du er bekymret for et barn, så er det viktig å snakke med barnet om det hvis det er mulig for deg, og du tenker det er trygt og lurt for barnet. Det betyr at hvis du er en venn som lurer på hvordan vennen har det hjemme, er det bedre å spørre enn å ikke gjøre det. For barn og unge som er bekymret for venner, er det mulig å snakke med en trygg voksen om at de er bekymret. Hvis de ikke helt får til det, kan de ringe alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111. Her kan de få råd fra kompetente og trygge voksne som kan dette best av alt i verden.

Voksne kan også ringe til alarmtelefonen for å søke råd for hvordan de skal håndtere bekymringen sin.

– Det viktigste er at du gjør noe med det! oppfordrer Malterud.

Barne- og familieetaten vedgår at det er en risiko for at barn måtte lide fordi barneverntjenestene ikke hadde tilstrekkelig med smittevernutstyr. Illustrasjonsfoto: Kat J / Unsplash

Ingen tilfeller i Nordre Aker

Nordre Aker Budstikke har forelagt formuleringen i rapporten for bydelsdirektør Øyvind Henriksen i Bydel Nordre Aker. Han opplyser at de ikke har unnlatt å undersøke situasjoner der det er fare for at barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli hjemme.

– Nei, selvfølgelig ikke! Vi har vært operative hele perioden og møter familier, også hjemme, men mye ved bruk av andre arenaer som ute, over video og på telefon, sier han.

– Har dere hatt smittevernutstyr til bruk i barnevernet hele tiden?

– Vi har vurdert det som mer skremmende for familier med barn å kle oss i smitteverndrakt og masker ved hjemmebesøk. Vi følger de generelle smittevernrådene til Folkehelseinstituttet som går på å holde avstand, håndvask, møtes utendørs om mulig, snakke med familier vi skal hjem til og sjekke at de er friske, ikke i karantene og så videre, sier Henriksen.

Byråden

Inga Marte Thorkildsen (SV) er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo og ansvarlig for barnevernet. Nordre Aker Budstikke har forelagt situasjonsbeskrivelsen fra beredskapsrapporten for hennes byrådsavdeling og bedt om kommentarer til denne.

Vi har blant annet spurt om hvordan byråden reagerer på at barneverntjenesten har latt være å undersøke situasjoner der det har vært fare for at et barn blir vesentlig skadelidende i hjemmet, om hun kjenner til i hvor stort omfang dette har skjedd, og om det akseptabelt at mangel på smittevernsutstyr har gjort at bekymringsmeldinger som dette ikke er fulgt opp. I tillegg har vi spurt om hvorfor ikke barneverntjenesten har vært utstyrt med tilstrekkelig smittevernsutstyr slik at de kunne rykke ut som normalt.

– Jeg ble bekymret da jeg underveis i nedstengningen av samfunnet oppfattet at enkelte barneverntjenester kan ha gått langt i å unngå fysiske møter med barn og familier. Derfor har vi i flere omganger gitt føringer til bydelenes barneverntjenester om at de må utføre sine oppgaver som normalt, så langt det lar seg gjøre. Vi sendte ut en veileder for hvordan barnevernet kunne gjennomføre fysiske møter trygt med barn og familier samtidig som smittevernreglene ble overholdt. Vi i Oslo var også raskt ute med å kreve fra regjeringen at barnevernsansatte ble definert som kritisk personell, slik at de ble prioritert for testing av Covid-19, og i størst mulig grad kunne være på jobb og fungere som normalt, svarer Thorkildsen i en e-post.

Videre spurte vi hvilke konsekvenser dette vil få når det gjelder videre oppfølging av de rammede barna og for den lokale barnevernstjenesten, hva Oslo kommune og barnevernstjenestene kan lære av denne situasjonen – og om det vil bli gjort endringer i tjenestenes beredskap.

– Hele Oslo kommune har mye å lære av koronasituasjonen, det gjelder også barneverntjenestene. Å sikre tryggheten til de mest utsatte barna har vært første prioritet hos oss fra dag én, men det betyr ikke at vi bare kan klappe oss på skulderen over alt vi har gjort. Den omfattende rapporten fra Bufdir som ble offentliggjort i forrige uke viste at kommunene ikke klarte å sikre et godt nok tilbud for alle barna. Det tar jeg på alvor, og i tillegg til alle tiltakene vi setter inn underveis i den pågående krisen, skal vi selvfølgelig også i etterkant se på hva som gikk galt og hvordan vi kan være bedre rustet i framtiden, sier Thorkildsen.

Offentlige myndigheter har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker. Plikten følger av lov om Barnevernstjenester, og også en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt har den samme plikten.

Privatpersoner har ikke juridisk ansvar for å melde fra, men et moralsk ansvar, ifølge barnevernvakten.no.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...