Bedre med grevling i hagen, enn grevling på taket

Plages du av hull i plenen og rare lyder under terrassen? Da har du kanskje fått grevling på besøk.

MATJAKT: Fortetting og økt trafikk gjør det vanskeligere for grevlingene å overleve i byen.

Plages du av hull i plenen og rare lyder under terrassen? Da har du kanskje fått en grevling på besøk, men det trenger ikke å være et onde.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

OSLO: Høsten er en travel tid for grevlingene. Før de går i vinterdvale i oktober-november, må de fete seg mest mulig opp.

Grevling på do

I Oslo er grevlingen mest vanlig i villaområder nær skogen, men det nattaktive rovdyret kan dukke opp de rareste steder i sin jakt på mat.

- Jeg har heldigvis ikke hørt om noen som har grevling i taket, men en av gutta i viltnemda måtte en gang rykke ut for å fjerne en grevling som befant seg på do på en bensinstasjon, sier Tea Turtumøygard i Bymiljøetaten.

- Døren var lukket, og den hadde faktisk kommet seg inn gjennom taket, sier viltforvalteren.

Dette skjedde på Grefsen i 2005, og sjansen for å møte en grevling på do er nok minimal. Grevlingen som i mai i år tok turen ned i p-huset på Aker Brygge gikk nok også mot strømmen.

- Det finnes grevling i sentrum, men de trives best i villahager, kolonihager, parseller og i randsonene mot Marka, sier Turtumøygard, som selv er oppvokst på Hellerud ved Østmarka.

- Vi har ikke tall på hvor mange grevlinger det er i Oslo, men jeg vil tro bestanden er ganske stabil. Møtene mellom folk og grevling skjer derimot oftere, fordi det bygges ut og vi blir stadig flere, sier hun.

Siden grevlingen sover om dagen, er sjansen størst for å møte den i grålysningen en morgen eller sent på kvelden.

LES OGSÅ: Fant slange i vaskemaskinen

Ikke farlig

Mange kontakter Bymiljøetaten om grevling i disse dager, gjerne fordi den graver i plenen eller skiter i hagen deres.

Nå har de laget en brosjyre om grevlingen, hvor de forklarer om grevlingens adferd, avkrefter myter og gir tips til de som har grevlingproblemer.

- Grevlingen er ikke farlig, og med mindre du trenger den opp i et hjørne og prøver å ta på den vil den neppe bite deg, sier Turtumøygard.

At man skal ha kull i støvlene fordi grevlingen biter til det knaser, er en myte fra gamledager da man jaktet på dyret.

- Da hadde man kull i skoene for å beskytte føttene. Om grevlingen biter til det knaser er det ikke holdepunkt for å si. Den har et kraftig bitt, men i utgangspunktet vil den heller flykte enn å slåss.

Dårlig syn

Grevlingen har dårlig syn, og med sine korte bein er den ikke så flink til å løpe. Den har derimot meget god luktesans.

- Den sniffer og slafser seg gjennom natta i sin egen verden, og kan snuble i beina på folk hvis vinden ikke bringer lukta av menneske mot den. Som regel blir grevlingen skremt og løper vekk. Hvis den reagerer med fresing, er det ofte bare en liten bevegelse fra deg som skal til for at grevlingen løper av gårde. Selv om grevlingen er et rovdyr, utgjør den som regel ingen fare for verken voksne, barn, katter eller hunder. Men man skal alltid ha respekt for grevlingen, heter det blant annet i brosjyren.

LES OGSÅ: Dette ekornet hadde en skikkelig dårlig dag på jobben

Hjelper mot brunsnegler

Økt trafikk og fortetting gjør det vanskeligere for grevlingen å overleve i byen.

- Den vralter godmodig rundt på jakt etter mat, og fordi det er stadig færre steder å finne dette gjør den grundig arbeid der den er. Da blir det fort mange huller i plenen hvis den ser etter mark. Men noe av det som er positivt med grevlingen er at den spiser brunsnegler og nedfallsfrukt, sier viltforvalteren.

På menyen står ellers korn, bær, biller, mark, insekter, amfibier, smågnagere og døde fugler.

Viktig å ta vare på dyrelivet

Dyr i nærmiljøet gir muligheter for gode naturopplevelser, og Bymiljøetaten mener det er viktig å ta vare på det dyrelivet som finnes i hovedstaden.

Grevlingen føder 1-4 unger i februar/mars, men mange dør fordi bygrevlinger ikke klarer å lagre nok fettreserver til dieperioden.

Dette skyldes at det er stadig lengre mellom gode næringsområder, i tillegg til at de ofte forstyrres av folk og hunder.

Bymiljøetaten mener derfor det er viktig å ta vare på grevlinghiene, som brukes i mange generasjoner.

- For mange er grevlingen bare et påkjørt dyr i veikanten, men det er et spennende og morsomt dyr som beriker byen, sier Turtumøygard.

FLERE DYRESAKER FRA DITTOSLO:

Ektepar fikk orm i postkassa

Ku på rømmen i Oslo

Nordstrandsfolk aksjonerer mot brunsneglen

 

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...