Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Ber Byantikvaren verne turveien

Aase Marie Olafsen (MDG) fremmet forslaget om at Bydel Nordre Aker skal be Byantikvaren om et vern av veien opp til kruttlageret, som også omfatter flere slike gamle steinbruer. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Bydel Nordre Aker ber Byantikvaren vurdere mulig vern av veien fra Skarskroken og opp til kruttlageret i Maridalen. Både kruttverket i Skar leir og kruttlageret en kilometer unna, er fredet som kulturminner av Riksantikvaren.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 24.12.2020 kl 07:49

MARIDALEN: Det gamle kruttlageret i Maridalsveien ble oppført i 1876, og utelukket annen bebyggelse i en radius av 567 meter. Kruttproduksjonen foregikk på Skar frem til 1898. Både kruttlageret, og kruttfabrikken på østsiden av elven ved Skar leir fra ca. 1860, ble vernet som kulturminner av Riksantikvaren i 2004. Kruttlageret er i dag i privat eie, og inneholder galleri og atelierer.

Slik så veien ut i oktober i år. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

I høst var Nordre Aker Budstikke i Skarskroken, der veien inn til kruttlageret starter. Bymiljøetatens skogsmaskiner hadde kjørt opp veien til et eneste stort gjørmehav i forbindelse med skogsdrift.

– Veiens bæreevne ble undervurdert, før hogsten ble satt i gang, og den holdt dessverre dårlig til vekten av skogsmaskinene. Det har resultert i en ganske oppkjørt vei, som nå er planert og grøftet. Man kommer fram til fots, men per nå er det ikke noe hyggelig turvei, og det blir det ikke før det tørker opp eller fryser til. Da kan vi også begynne å legge nytt toppdekke på, sa Esben Kirk Hansen, skogsforvalter i Bymiljøetaten i oktober.

Ønsket å frede veien

Aase Marie Olafsen, gruppeleder for MDG i bydelsutvalget var forferdet over hvordan turveien, som er den gamle transportveien opp til kruttlageret, så ut.

Spesielt var hun bekymret over de tre små steinbruene i Skarskroken, som hun mente ville være viktig å bevare.

– Jeg vil ta dette opp som en politisk sak, slik at bydelen kan forhøre seg med Byantikvaren om det er et ønske om et slik utvidet vern i forbindelse med krutthuset, sa Olafsen i oktober.

Foto: Karl Andreas Kjelstrup


Torsdag 17. desember var saken til behandling i bydelsutvalget (BU) i Nordre Aker. Ifølge saksfremlegget er denne veien betegnet som den opprinnelige gamle Maridalsveien ut til Skar leir.

«Ifølge fortidsminneforeningen stammer Maridalsveien fra 1000-tallet og hele veien bør egentlig vernes. Veien førte opp til Klosteret og det som i dag kalles kirkeruinene hvor Maridalsspelet (sic) spilles, og videre innover» står det videre.

«Skarskroken og veien opp til kruttlageret starter på sydsiden av den øverste parkeringsplassen ved Skar leir. Nedre delen av veien er privat, mens resten tilhører Oslo kommune. Da veien ble anlagt måtte det bygges tre steinbroer som bekker kunne gå under. I følge Fortidsminne foreningen er det ikke mange av disse broene igjen i Oslo» skriver bydelsadministrasjonen videre.

To av steinbruene ligger på den private delen, den siste på på kommunal, ifølge bydelen.

En av de tre steinbruene i Skarskroken. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Ønsker fortgang i Skar leir

17. desember vedtok bydelsutvalget at de vil be Byantikvaren starte et arbeid med å verne de tre bruene, og resten av veien fra Skarskroken til kruttlageret. Der fikk Olafsen full støtte til verneforslaget.

Den første av de tre bruene ser ut til å være i dårlig stand. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Skar og området rundt og i Skar leir er historisk viktig. Området har industrihistorisk og militærhistorisk verdi. Jeg håper at et vern her vil føre til mer vern av andre historiske områder i Marka. Et annet håp er å sette fokus på Skar leir og bruk av området. Det er på tide med en ny utredning av Skar og faren for drikkevannforurensing på nytt. Området bør benyttes til noe, sier hun til Nordre Aker Budstikke.

Vedtaket i bydelsutvalget lyder:


«Bydel Nordre Aker ber Byantikvaren vurdere mulig vern av veien fra Skarskroken til Kruttlageret med tilhørende veikonstruksjoner (broer). Veien representerer den historiske forbindelsen mellom Kruttfabrikken på Skar og Kruttlageret. Bydel Nordre Aker ber Bymiljøetaten ta nødvendig hensyn til veiens historiske verdi og sørge for at veien (i dag delvis vurdert som sti) vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Veien bør sikres mot videre forfall og vurderes tilbakeført til sin opprinnelige stand.»

Fakta: Kruttverket og Skar leir i Maridalen

Historikk

  • 1854–61: Kruttfabrikken på Skar var opprinnelig et privat foretak, drevet av et interessentselskap (bl.a. oblt. I.M. Smith) fra 1854.
  • 1861–1898: Fra 1861 overtok Forsvaret som forpakter av Skar kruttverk, deretter ble anlegget kjøpt over tid – i 1863, 1875 og 1876. Bakgrunnen var et ønske om at staten selv skulle sikre både kvaliteten og forsyningene av krutt til Forsvaret. Første levering av krutt fant sted i mai 1863. Det nye kruttlageret (oppført i 1876) utelukket annen bebyggelse i en radius av 567 m. Kruttproduksjonen fortsatte frem til 1898. Da var et mer moderne anlegg etablert på Raufoss i 1894, noe som sammen med utviklingen av nye kruttyper medvirket til at produksjonsanlegget på Skar ble lagt ned. Bygningene ble underlagt Akershus kommandantskap.
  • 1898–1910: Etter nedleggelsen av kruttverket i 1898 ble byggeforbudet i området delvis opphevet. Over en periode var Skar uten aktiv militær virksomhet. I 1902 vurderte Kristiania kommune oppkjøp for å sikre Maridalsvannet som drikkevannskilde for byen. Fra 1905 drev Forsvaret utleie av Skar til Lindern pleiehjem for epileptiske.
  • 1910–1940: Hæren anvendte Skar leir i forbindelse med ski- og sommerøvelser for militære skoler i Oslo-området. Området ble fra 1930 benyttet som midlertidig øvelsesplass for automobilkorpset (forløper for Hærens Transportkorps), med bilverksted og oppsettingsområde for de nye bilkompanier i Hæren. Verksted for LVA påbegynt før annen verdenskrig.
  • 1940–1945: Tyskerne videreutviklet Skar. Flere store bygninger oppført for reparasjon og vedlikehold av luftvernskyts. De tyske bygningene på Skar fikk et påkostet og varig preg.
  • 1945–1985: Luftforsvaret overtok det tyske materiellet og verkstedet etter krigen, og ble værende ved Skar frem til 1985. En rekke av de gamle bygninger revet.
  • 1985–1998: Over en kort periode disponerte Hærens våpentekniske bataljon Skar, før Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD) med sin verkstedvirksomhet overtok bygningene. I 1998 flyttet FTD sin virksomhet til Kjeller. Blant annet Forsvarsmuseet og Forsvarets bygningstjeneste har benyttet bygningene som lager.
  • 2002: Kruttlageret solgt til privatperson.
  • 2004: Skar leir overført til Skifte Eiendom for avhending. Kruttlageret og Skar leir fredet.
  • 2007: Leiren solgt til Oslo kommune.

Kilde: Forsvarsbygg

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...