Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Biologen mener zoologen tok feil om dyret i Maridalen

Hva var egentlig dyret som ble observert i Maridalen mandag. Biolog Kjell Isaksen (øverst) og professor Frank Rosell er ikke enige i zoolog Petter Bøckman (midten) første konklusjon. Foto: Heidi Bjerke / Privat / UiO

Hva var det Heidi møtte på under joggetur i Maridalen? Zoolog Petter Bøckman mente det måtte være noe så sjeldent som en bisam, men Bymiljøetatens biolog Kjell Isaksen er ikke enig. Beverekspert Frank Rosell er heller ikke overbevist.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 13.08.2020 kl 15:38

I tillegg har det dukket opp et nytt bilde fra Maridalen – mer om det nederst i saken. Først skal vi innom det opprinnelige bildet.

MARIDALEN: Nordre Aker Budstikkes sak om Heidi Bjerkes observasjon av det hun mente var et merkelig dyr i Maridalen, har vakt svært stor oppmerksomhet de siste dagene.

– På joggetur i Maridalen møtte jeg et merkelig dyr. Stor, tung, 50-70 centimeter lang. Jeg tenker det ikke er en bever, da halen var tynn. Etter mye googling ligner den mest noe som heter bisam, men den tror jeg er sjelden i Norge. Og den var alt for stor til å være vannrotte, sa Heidi til Nordre Aker Budstikke.

Dyret som ble fotografert mandag. Foto: Heidi Bjerke

Zoologen pekte på sjelden bisam

Vi spurte derfor den profilerte zoologen hos Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, Petter Bøckman, om hva han trodde dyret var.

– Leseren har rett, det ser ut som bisam, ja. Det er første gang jeg ser og hører om observert bisam på Østlandet, og særlig da i Oslo! sa Bøckman, om dyret som opprinnelig er fra Nord-Amerika, og har blitt spredd i Europa og Asia på grunn av pelsen.

Bisamen kom ifølge zoologen til Sverige på 50-tallet, og han mente arten kunne ha kommet over grensen derfra, eller fra Russland.

Ifølge Store Norske Leksikon finnes den norske bestanden av bisam i Finnmark, og hovedsakelig i Pasvikdalen, men at det er fare for at den vandrer inn i landet også lenger sør. Det første individet ble skutt i Sør-Varanger i 1970.

Bisam (Ondatra zibethicus) er opprinnelig en gnager fra Nord-Amerika, men arten ble innført til Europa på begynnelsen av 1900-tallet og har siden også spredd seg til store deler av Asia. (Illustrasjonsfoto: David Menke via Wikimedia Commons / Public domain)

Biolog: Helt sikkert en bever

I kommentarfeltene på Facebook har debatten rast om det faktisk var noe så sjeldent som en bisam som ble observert i Maridalen. Flere mener det må ha vært en bever.

Biolog Kjell Isaksen i Bymiljøetaten, sier til Nordre Aker Budstikke at han er overbevist om at det var en bever – ikke en bisam – Heidi foreviget mandag.

Kjell Isaksen, biolog i Oslo kommune. Foto: Privat

– Dyret på bildet er en bever, ikke en bisam. Bisam er et ganske lite dyr på maksimalt 2,4 kg. Selve kroppen er opptil 40 centimeter lang, mens halen er maksimalt 28 centimeter lang, sier Isaksen.

Han mener å fastslå størrelsen på dyret ved at den hvite stripa på kanten av veien på bildet er 10 centimeter bred, som er standard veioppmerking.

– Vi kan ut fra dette beregne at dyret på bildet har en kroppslengde på ca. 80 centimeter (drøyt 8 ganger så lang som den hvite stripa er bred), mens halen er ca. 35 centimeter. Dette er alt for stort til å være en bisam, men passer fint for en bever. Dyret på bildet har nok dessuten for kort hale i forhold til resten av kroppen til å være bisam, men dette forholdet passer bra for bever. På bildet ser vi halen fra siden, og det er derfor vanskelig å se om halen er flattrykt ovenfra eller ikke, jf. et noenlunde sammenlignbart bilde (ekstern lenke).

Isaksen sier det er svært langt til nærmeste kjente funn av bisam, og at det er svært lite sannsynlig at denne arten skal dukke opp i Maridalen.

– Bever har vi derimot en del av, men det er jo svært sjelden man ser den ute i veien slik som fotografen var så heldig å gjøre, sier han.

Beveren har en karakteristisk flattrykt hale. Bever (Castor fiber). Lisens Foto: Per Harald Olsen/NTNU

Diskusjonen om halen

Heidi Bjerke, som så dyret i Maridalen, fastholder at halen var tynn og rund, ikke flattrykket som hos en bever.

– Mener du at hun har sett feil?

– Bisam har en kroppslengde på mellom 24 og 40 cm. Når den hvite veistripa på bildet skal være 10 cm bred, ser vi at det rett og slett ikke kan være en bisam. Det er vanskelig å se om halen er flattrykt ovenfra eller ikke når man ser dyret fra siden. Bisam har for øvrig en hale som er flattrykt fra siden, noe dette dyret ikke ser ut til å ha, svarer Isaksen.

Han sier at det ikke finnes noe aktuelt dyr på denne størrelsen med rund hale.

– Det nærmeste vi eventuelt kommer er en sumpbever, men også den er nok for liten og har for lang hale i forhold til resten av kroppen til å passe med dyret på bildet. Sumpbever (også kalt beverrotte og nutria) stammer fra Sør-Amerika, men har blitt benyttet i pelsdyroppdrett i lite omfang også i Norge. Det er kun registrert noen få rømninger i Norge, og dette er flere tiår siden. Det er svært lite sannsynlig at en sumpbever skulle dukke opp i Maridalen. Det mest sannsynlige er som oftest det riktige: dyret på bildet er en bever, sier Isaken, og viser til en tilsvarende sak i Nationen fra 2019.

En sumpbever, fotografert i Tyskland. (Bilde via Wikimedia Commons, lisens) Foto: J. Patrick Fischer

– Det er åpenbart en bever. Fra siden er det ikke mulig å se at halen er flattrykt, men dette blir klart straks dyret snur seg.

Professor: Vil ikke være skråsikker

Nordre Aker Budstikke har også kontaktet professor for naturvitenskap ved Universitetet i Sør-Norge, Frank Rosell, for å få hans vurdering av bildet. Rosell har blant annet forsket på bevere i Nederland og USA, hvor bisamrotter finnes i stort antall.

Frank Rosell, professor i naturvitenskap ved USN. Foto: Privat

– Jeg liker ikke å være skråsikker, og alle kan ta feil. Men da jeg så bildet første gang tenkte jeg at dette helt klart var en bever. Mine beverkollegaer var også enige. Regnet ut i forhold til størrelsen på oppmålingen på veien, så er dette dyret for stort, tungt og langt til å kunne være en bisam. Lengden – regnet ut fra størrelsen på veioppmerkingen – ser ut til å være rundt nesten 80 centimeter, sier Rosell.

– Jeg synes også det ser ut som om det er mye svømmehud under føttene på dyret og at bakføttene er lange, noe som heller ikke stemmer med bisam. Jeg ser heller ingen lange og lyse værhår eller et mer flatt ansikt som er typisk for en beverotte. Hele holdningen til dyret er veldig likt en bever, mener professoren.

– Heidi Bjerke, som observerte dyret på bildet, mener fortsatt bestemt at halen var lang og tynn.

– Det kan nok virke for noen som at halen er rund og smal, men for meg ser den mer flat ut på bildet, noe basisen også gjør. Av de tre artene bisam – eller bisamrotte – beverrotte og bever, så har for eksempel beverrotta en mer rund og lang hale. Samtidig så er ikke beverrotte i norsk natur, sier Rosell videre.

– Har du mottatt observasjoner av bever som har vist seg å være bisam?

– Nei, men i Nederland mottok vi observasjoner på bever som viste seg å være beverotter eller bisamrotter. En bisamrotte er på størrelse med en beverunge, mens en beverrotte er på størrelse med en ett år gammel bever, sier han.

Bøckman: Tar lærdom

– Jaja, der var jeg nok for tjapp i avtrekker'n, sier zoolog Petter Bøckman, som legger seg "paddeflat" etter å ha hørt tilbakemeldingene fra Isakesen og Rosell.

– Jeg tar feil en gang i blant jeg også.

Bøckman advarer også mot å være for skråsikker basert på ett enkelt bilde.

Petter Bøckman, zoolog ved UiO. Foto: Universitetet i Oslo

– Dette er et litt typisk tilfelle der man kan bomme. Med bare ett litt kornete bilde og ingen sikker skala kan det bære galt avsted. Nå har det dukket opp litt flere bilder av det som skal være samme dyr, og da er det helt tydelig en bever. Det er jo ikke første gang noen lar seg rive med av et litt kornete bilde, fortsetter Bøckman.

– Det finnes til og med et eget fagfelt for slike observasjoner som kalles kryptozoologi – læren om dyr som kanskje finnes. Mange slike observasjoner er åpenbart tøv, slik som bigfoot og sjøormen i Loch Ness, men det hender slike observasjoner viser seg å være virkelige dyr. Kjente arter som befinner seg på steder der de ikke burde ha vært er også slike «kryptider». En bisam i Maridalen ville faktisk vært et ganske godt eksempel.

– Så det kunne ha vært en bisam?

– Det kunne ha vært bisam, dyr flytter på seg og det hender de går under radaren. Ikke minst hender det dyr haiker, mer eller mindre frivillig, med oss mennesker. Nå har jeg fått vite hvor brei den hvite stripe i veikanten er, og da er det åpenbart at dyret på bildet er for stor til å være bisam. Når beverekspertene sier bever skal ikke jeg være kjepphøy og stå på mitt.

– Men igjen er den viktigste lærdomen fra kryptozoologien at man skal være forsiktig med skråsikre bestemmelser på grunnlag av et enkel, kornete bilde, sukker Bøckman.

Ny observasjon

I kjølvannet av saken har det dukket opp et annet bilde av et liknende dyr i Maridalen. Lars Henning Vaggesten, som selv er bosatt i dalen, forteller til Nordre Aker Budstikke at han tok bildet 30. juli i år.

Lars Henning Vaggesten sier til avisa at dette bildet er tatt i Maridalen, 30. juli. En bever, mener Rosell, men med en muligens smalere hale enn vanlig. Foto: Lars Henning Vaggesten

– Det var stort som en grevling, så ut som en bever, men med en smalere hale. Kan det ha vært en sumpbever? spør han.

Professor Frank Rosell har også sett bildet til Vaggesten, han mener også dette er en bever, men med smalere hale enn normalt.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...