Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Blant haugianere og boktrykkere på Bakkehaugen

Christopher Grøndahl kjøpte Bakkehaugen av Hans Nielsen Hauge i 1822. I 1909 lot sønnesønnen Carl Martin Grøndahl (bildet) oppføre den store hovedbygningen som troner på toppen av Bakkehaugen. Foto: METTE BREDER (FOTO)/MALERI: OSLO MUSEUM

Hauges vei, Carl Grøndahls vei, Michel Nielsens vei, Christophers vei og Legatveien. Veinavnene på Bakkehaugen er minner om sentrale personer og begivenheter i strøkets – og gårdens – historie. Kjenner du dem alle sammen?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 06.10.2015 kl 12:11

BAKKEHAUGEN: Bakkehaugen gård har ingen lang historie, men fremstår i dag som en av de best bevarte gårdene i bydelen.

I 1810 ble eiendommen kjøpt av Michel Nielsen, og han overlot den til broren Hans Nielsen Hauge kort etterpå. To gule svalgangshus er bevart fra denne tiden.

Lekmannsbevegelsen som vokste fram rundt Hans Nielsen Hauges virksomhet, er blant de viktigste faktorene i utviklingen av norsk kirkeliv etter reformasjonen. Bakkehaugen ble sentrum for Hauges liv og virke i de første årene etter at han ble løslatt fra fengselet i 1811.

Boktrykkerfamilie

Boktrykker, bokhandler og forlegger Carl Martin Grøndahl (1843-1935). Foto: Maleri av Johan Nordhagen. Oslo Museum (CC-BY-SA)

Blant Hauges ivrigste støttespillere var familien Grøndahl, som opprinnelig kom fra Ullensaker.

Christopher Grøndahl fulgte Hauge til København og gikk i boktrykkerlære der.

Vel hjemme startet han egen trykkeribedrift, som under etterkommerne utviklet seg til å bli forlaget Grøndahl og Søn.

I 1822 kjøpte Christopher Grøndahl Bakkehaugen av Hans Nielsen Hauge. Det var likevel først sønnesønnen som skulle ta gården i bruk for alvor.

I 1909 lot Carl Martin Grøndahl oppføre den store hovedbygningen som nå troner på toppen av Bakkehaugen.

Bygningen, tegnet av arkitekt Einar Smith, har to etasjer og en grunnflate på over 160 kvadratmeter – god plass for Grøndahl som var ugift og bodde der med sine tjenestefolk fram til han døde i 1935.

Kirkelegat

Familien Grøndahl spilte en avgjørende rolle i utviklingen av Bakkehaugen, både gården, villabebyggelsen og Bakkehaugen kirke, som sto ferdig i 1959.

Kirketomten hadde Carl Grøndahl gitt før sin død i 1935, og midlene til å reise kirkebygningen kom fra det kirkelegatet som han stiftet.

Hovedbygningen er siden overtatt av kommunen og er nå ungdomshjem.

Les mer om Bakkehaugen på Sogn kultur- og historielags nettsider:

Les mer lokalhistorie i Nordre Aker Budstikke:

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...