Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Ett slikt basseng har en kapasitet på 25 millioner liter vann. Det er 18 meter fra gilv til takhvelving. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Bli med inn i de skjulte fjellhallene som snart skal fylles med 100 millioner liter vann

Vann- og avløpsetaten har brukt tre år på å lage fire gigantiske rentvannsbassenger på Oset, som skal være med på å sikre drikkevannsforsyningen til Oslos befolkning.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

KJELSÅS: I slutten av juni varslet Vann- og avløpsetaten planoppstart for ny vannforsyning til Oslo. Byen skal få en fullgod reservedrikkevannskilde fra Holsfjorden i Buskerud, med et nytt vannbehandlingsanlegg på Huseby. Det nye anlegget skal kobles sammen med det eksisterende fra Maridalsvannet og Oset. Det vil føre til stor anleggsvirksomhet i vår bydel. Du kan lese mer om planene her.

I dag får 90 prosent av Oslos innbyggere vann fra Maridalsvannet. Det gjør drikkevannskilden sårbar. Mattilsynet har derfor gitt Oslo kommune frist til 1. januar 2028 med å få den nye drikkevannskilden i drift. Men dette er ikke det eneste tiltaket som utføres for å sikre en mer robust vannforsyning.

Maridalsvannet er Oslos hoveddrikkevannskilde. Arbeider på Oset har preget nærområdet i mange år. Nå skal ny reservedrikkevannskilde fra Holsfjorden etableres, og denne skal kobles sammen med dagens anlegg. Dermed vil det bli enda flere år med arbeid. Detaljene rundt dette prosjektet er ikke vedtatt. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Rentvannsbassenger

De siste tre årene har et stort byggeprosjekt foregått inne i fjellet ved Maridalsvannet. Fire nye fjellhaller, hver med en lagringskapasitet på 25 millioner liter vann, er sprengt ut, støpt og nærmer seg nå ferdigstillelse. Disse fire hallene skal lagre det rensede drikkevannet, før det sendes ut i ledningsnettet under byen, og fram til kranene hjemme hos deg og meg.

Disse fire rentvannsbassengene på totalt 100 millioner liter vann, øker lagringskapasiteten som i dag finnes inne i anlegget på Oset. Dette er også en del av Oslos vannberedskap – med mer ferdig renset vann lagret, kan distribusjonen av rentvann sikres lenger, dersom anlegget som renser råvannet fra Maridalsvannet midlertidig må stanses i en periode.

Saken fortsetter under bildene.

Fire slike bassenger er sprengt ut i fjellet ved Oset. Neste år er arbeidene ferdige. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Foto: Karl Andreas Kjelstrup

I tillegg vil det gi en jevnere vannproduksjon gjennom døgnet, forklarer Jan Kopperstad, som er prosjektleder for rentvannsprosjektet. Vannforbruket er naturlig nok høyere på morgen og ettermiddag, og med mer lagret, ferdigrenset vann vil produksjonen i anlegget bli mindre påvirket av dette, samtidig som det gir økt driftsstabilitet og levetid.

Og det er store dimensjoner det er snakk om. Hver hall er 120 meter lang, 24 meter bred og 18 meter fra tak til bunn. Når de fylles med vann, tolv meter i høyden, tar hvert basseng altså 25 millioner liter vann.

Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Og for å sammenlikne: Grunnflaten til de utsprengte bergrommene er om lag det dobbelte av Ullevaal stadion. I tillegg kommer adkomsttunnelen.

160 liter vann i døgnet

Tall fra Vann- og avløpsetaten i fjor viste at hver og en av oss i snitt forbruker 160 liter vann i døgnet. Dette er vannet vi drikker, dusj- og vaskevann, og vannet som spyles i toalettet. Med i underkant 700.000 innbyggere i 2020, kan vi anslå at oslofolk bruker 110 millioner liter vann hver dag.

Prosjektleder Jan Kopperstad forteller om en omfattende anleggsperioden, som nå nærmer seg slutten. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Sprengningsarbeidet startet høsten 2017, og ble ferdig sommeren 2019, forklarer Kopperstad. I alt er 300.000 kubikkmeter fjell sprengt ut for å lage fjellhallene. Steinmassene er transportert ut fra Oset på 30.000 lastebillass langs Maridalsveien og Frysjaveien, på det meste cirka 200 lastebiler om dagen – både inn og ut via anleggsveien langs Maridalsvannet mellom Brekke og Oset.

Siden sommeren 2019 har det det i hovedsak blitt utført betongarbeider inne i fjellet.

Anleggsveien fra Oset går forbi Maridalsvannet og til Brekkekrysset.

– Det meste av det belastende arbeidet er nå ferdig. Antallet betongbiler vil også gå vesentlig ned i tiden fremover, sier prosjektlederen.

Arbeidene vil etter planen pågå frem til sommeren 2021, og de nye rentvannsbassengene tas i bruk fra første kvartal 2022.

Rentvannsbassengene er knyttet sammen med tunneler. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Arbeidssikkerhet

Arbeidene har ført til belastninger på nabolaget. Massetransporten er én side av det. Sprengningen en annen. Totalt anslår Kopperstad at prosjektet har fyrt av 1000 sprengsalver inni fjellet. Når hver sprenging gir en fremgang på 4-5 meter, tar det tid. I tillegg er det støy fra viften som tilfører ren luft inn til byggeplassen i fjellet. På det meste er 100 mann i sving i anlegget samtidig, og i alt er det brukt anslagsvis 400.000 arbeidstimer i prosjektet.

Inngangen til anlegget på Oset. Det gule røret viser luftekanalen som fører ren luft inn. Viftestøyen har vært en av utfordringene i nabolaget. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Prosjektlederen understreker at HMS står i høysetet under anleggsarbeidet.

– En av bekymringene er selvfølgelig brann i byggeplassen, og å få evakuert alle ut. Alle som oppholder seg inne i byggeplassen bruker sporingsbrikker så vi vet hvor de befinner seg. Sikkerheten har topprioritet i våre anlegg, og alle som jobber her skal komme trygt hjem etter endt arbeidsdag, sier Kopperstad.

– Alvorlige hendelser på prosjektet som kunne ha blitt ulykker blir loggført og rapportert.

Det er store dimensjoner inne i anlegget. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Men det er ikke bare inne i anlegget sikkerheten er viktig. Dette er bakgrunnen for valget av massetransportvei, utenom Kjelsås skole. Det har imidlertid økt belastningen på Frysjaveien og Maridalsveien betraktelig. Og det har vært en ulykke med en lastebil fra prosjektet og en personbil her, forteller han.

– I en periode hadde vi trafikkvakter utplassert i krysset Maridalsveien-Frysjaveien og ved fotgjengerovergang ved Coop Korsvoll for å redusere risiko for ulykker knyttet til anleggstrafikken.

Nabolaget

Tre år med sprengning, massetransport, og påfølgende betongarbeid har vært en utfordring for nabolaget, også blant annet med støv, støy og rystelser. Nordre Aker Budstikke har skrevet om naboer til anlegget som har måtte flytte fra boligen sin som følge av arbeidet.

– Jeg vil takke befolkningen på Kjelsås som har holdt ut med anleggsarbeider over mange år. Jeg forstår at det har vært en belastning, sier Kopperstad.

– Oppsiden er at resultatet kommer hele Oslos befolkning til gode.

Han understreker at målet med arbeidet har vært å gjøre ulempene så små som mulig.

– Men vi ser at ikke alle er like fornøyde med det.

Hvert basseng er 120 meter langt og 24 meter bredt. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Vann- og avløpsetaten har av sikkerhetshensyn godkjent bildebruken i denne saken.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...