Blir det nå slutt på flatehugst i kommuneskogene?

– Målet er å skape et kontinuerlig skogbilde med gammelskogpreg, hvor kontinuitet skal omfatte både tid og geografisk utstrekning, sier Nordmarka-sjefen i Bymiljøetaten.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

MARIDALEN: I byrådssak 211/18, som ble lagt frem i fjor høst, gis overordnede mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skogseiendommer, og erstatter de mål og retningslinjer bystyret vedtok i 2005. Saken ble vedtatt i Oslo bystyre før jul i fjor.

I sammendraget fra byrådssaken, står det blant annet:

«Kommuneskogene er Oslos stolthet. Helt siden Oslo kommune kjøpte det første skogsområdet i 1889, har målet vært å sikre god tilgang på frilufts- og naturopplevelser i umiddelbar nærhet til byen. Gjennom mange år har friluftsliv- og verneinteressene vært det bærende grunnlag for forvaltning og drift av kommuneskogene. Byrådet mener dette er et viktig prinsipp å videreføre.»

Spent

Lokale Anne Kari Rom engasjerer seg om hugst i Marka. Hun har også tidligere uttalt seg i Nordre Aker Budstikke om blant annet hugstpraksis ved Grinda på Korsvoll - her kan du lese saken fra april 2016.

Nå er hun spent på om den nye skogsstrategien til kommunen, vil påvirke hugsten i Marka.

– Flatehugst, og såkalt for eksempel «bestandsvis produksjon av trær», eller kanskje «fornyelseshogst», etterlater seg ødelagte livsområder for mange fugler, dyr, insekter og planter, i tillegg ødelagt skogbunn og muligheter til å plukke bær og sopp i mange år fremover. Det gjør det også mer vanskelig å gå utenom turveier på grunn av greiner og kapp som blir liggende igjen. Selv om kommunen rydder store stier er resten ofte utilgjengelig, sier Anne Kari Rom til Nordre Aker Budstikke.

– For mange eldre, som meg, og for barn er veinære områder i marka viktig, fordi vi ikke kan gå så langt. Men der har de store hugstmaskinene også en fordel. Hugstnæringen må foregå på en mye mer skånsom måte, enn ved flatehugst, selv om det kanskje ikke er den mest lønnsomme måten å drive hugst på. Nå begynner heldigvis mange å forstå at lønnsomhet ikke nødvendigvis skal trumfe alt. Oslo kommune går nå foran med et godt eksempel, legger hun til.

Rom er også med i Maridalens Venner, som blant annet jobber for å ta vare på kulturlandskapet i Maridalen.

Hun fortsetter:

– Jeg har også fremmet et forslag til Maridalens venners årsmøte den 4. april om å be skogeiere i Maridalen slutte, eller redusere, flatehugsten i dalen. Jeg håper på en diskusjon der, i tråd med foreningens formålsparagraf om å ta vare på Maridalen. Men forslaget kom dessverre for sent inn til å bli realitetsbehandlet i møtet.

Byråden

Byrådsavdeling for miljø- og samferdsel, med byråd Lan Marie Berg (MDG), ramser opp det de mener er de viktigste punktene i strategien for kommuneskogene:

  • Videreføre og styrke Marka som et pionerområde for restaurering av rikere og villere natur. Drive plukkhogst og skogsdrift med sikte på å bevare naturmangfold og gi gode friluftsopplevelser.
  • Gi opplevelsesrik skog kommunalt vern fra hogst som «bevaringsskog»
  • Gjøre det enkelt å komme seg ut i Marka, etablere innfallsporter med skilting og toaletter, vedlikeholde mye brukte stier og løyper, og etablere noen nye traseer der det er behov. (Hvilke avklares senere).
  • Tillatt med elsykkel på grusveier, men ikke på stier i kommuneskogen.
  • Tillatt å ri på stier.
  • Ikke tillatt med lisensjakt på store rovdyr som ulv og gaupe.

Miljø og samferdselsbyråd Lan Marie Berg i skogen ved tidligere anledning. Foto: MDG

– Med nye mål og retningslinjer for kommuneskogene styrker byrådet Marka som et pioner-område for restaurering av rikere og villere natur. I en tid hvor artsmangfoldet utfordres og alt går raskere og raskere, er det viktigere enn noen sinne å legge til rette for at flere skal komme seg ut på tur. Derfor vil byrådet verne om kommuneskogene og sikre byens befolkning tilgang på kortreiste, storartede natur- og friluftsopplevelser, sier byråden til Nordre Aker Budstikke.

Hun forteller om «Rewilding»:

– «Rewilding» eller naturfornyelse er en trend i hele Europa, hvor man forsøker å sette naturen tilbake til slik som den var. Vi har allerede gode erfaringer med å transformere industriskog til opplevelsesrik skog med rikt biologisk mangfold. I kommuneskogene har Bymiljøetaten allerede gjort seg gode erfaringer med plukkhogst. Allerede ser vi resultatene av denne måten å drive skogbruk på.

Berg sier at skogekspertene i Bymiljøetaten rapporterer at plukkhogst etter bare få år fører til store endringer i skogen. De viser til erfaringer fra steder i kommuneskogen hvor BYM de siste årene har drevet plukkhogst.

Byrådet ønsker mer gammeldags skogbruk (illustraasjon).

– I områder hvor det er drevet slik miljøvennlig hogst, er dette noe av det som skogekspertene rapporterer om:

  • Rikt oppslag på bakken av gress og lyng
  • Økt beitekvalitet for elg og rådyr, spesielt vår, sommer og høst
  • Humusmatte som bevares og øker selv etter hogst (co binding)
  • Dvergplanter som finnes før hogst overlever og får rask vekstøkning
  • Bakkelevende arter (hønsefugl, hare, etc.) øker bestandene betydelig
  • Forsinket avrenning av flomvann og intense regnskyll (sikrer også mer stabil grunnvannstand)
  • Redusert avrenning fra hogstflater
  • Friluftslivet setter pris på åpnere skog med naturlig preg, samtidig som skogbildet stabiliseres uten radikale inngrep

Hun legger til at det er viktig for byrådet å legge til rette for at flere skal komme seg ut på tur i marka.

– Derfor vil vi vedlikeholde mye brukte stier, traséer og løyper, og enkelte steder etablere nye traséer. Men vi skal ha en restriktiv holdning til nye anlegg i marka, og derfor har det blant annet vært viktig for oss å fjerne aktivitetssonene som det forrige byrådet foreslo fra kommuneplanen. Kommunen har vært helt avhengig av gode innspill fra mange ulike natur- og friluftsorganisasjoner i arbeidet med denne planen. Det er viktig for oss politikere når vi skal behandle store og komplekse saker.

Nasjonalpark?

Ny strategi er vedtatt, for hvordan det skal hugges i kommuneskogene. Foto: ALEXANDER SYNSTAD/ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

Byråden forteller videre om MDGs program for neste bystyreperiode, 2019-2023:

– Vi har i vårt program for neste bystyreperiode gått inn for å sikre vern av viktige korridorer for biologisk mangfold i Nordmarka i kommuneplanens arealdel, som første steg i arbeidet for å få til en nasjonalpark i Nordmarka.

Bymiljøetaten skal fremover utøve et mer «naturnært skogbruk» enn bestandsvis produksjon av trær.

– Målet med dette er å skape et kontinuerlig skogbilde med gammelskogpreg, hvor kontinuitet skal omfatte både tid og geografisk utstrekning. Men i et økologisk perspektiv med en naturlig endringsdynamikk i skogen skal det faktisk også være områder hvor alle trærne «byttes ut». Et god eksempel på dette kan være skogbranner, noe som ikke er ønskelig i vår tid, men som vi kan etterligne ved å hogge enkelte flater der hvor det er naturlig med brann. Typiske områder for dette er tørre, sørvendte områder. Trær som overlever brann er vanligvis gamle, store furuer med tykk bark som isolerer mot varmen i en brann, og slike trær vil settes igjen på en hogstflate når branndynamikk skal simuleres gjennom skogbruk, forteller Knut Johansson, seksjonssjef i Nordmarka.

Målet er å unngå hogstflater:

– Men noen steder vil vi hogge mindre flater som variasjon i landskapet, og noen steder er dagens skog så uegnet for utplukk av enkelttrær, at «rewilding'en» må startes litt brutalt med en flatehogst og målrettet skjøtsel av neste tregenerasjon. Og så får vi en hogstflate med kratt og gress og mye sol, som også mye av det «varmekjære» dyrelivet som en del fugler, smågnagere, insekter og reptiler setter pris på.

Flere skogeiere

Det er ikke bare Oslo kommune som eier skogen rundt hovedstaden. Oslomarka består av 1700 kvadratkilometer, og ligger i 19 kommuner fordelt på 5 fylker: Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland og Østfold. 310 kvadratkilometer av Oslomarka ligger innenfor Oslo kommune, av dette eies 167 kvadratkilometer av kommunen selv. Løvenskiold–Vækerø eier totalt 430 kvadratkilometer av Oslomarka.

– Skogstrategien gjelder for Oslo kommunes egne skogeiendommer. Vi har et godt samarbeid med Løvenskiold, og vi håper at kommunens miljøvennlige skogsdrift også kan inspirere andre grunneiere i Oslomarka, avslutter byråd Lan Marie Berg.

Meld deg på nyhetsbrev

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...