Nordre Aker Budstikke

«Rosenborgen» skal selges

Foto: Nordvik Nydalen

«På Kjelsås står et hus som ikke ligner på noen andre hus på Kjelsås.»

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 05.07.2021 kl 09:03

KJELSÅS: Det er Nordvik Nydalen ved megler Cato Rojahn som har fått oppdraget å selge den spesielle boligen på Kjelsås, godt synlig også fra Grefsenveien:

En svært innholdsrik og sjelden eiendom over tre plan med en attraktiv og barnevennlig beliggenhet på populære Kjelsås. Eiendommen har en godt skjermet og velstelt hage, flere store uteplasser og takterrasse med gode solforhold. I tillegg er det god plass for parkering i en romslig dobbelgarasje. Denne unike eiendommen er arkitekttegnet av Henrik Bjørn, og går under kallenavnet «Borgen».

Boligen skal ha nesten 300 kvadratmeter bruksareal, prisantydning for eiendommen er 25 millioner.

I 1930 kom trikkelinja rett på nedsida av Rosenborgen. Bilvei ble det ikke i denne delen av Grefsenveien før langt utpå 1980-tallet. Foto: Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen

Historien

Nordre Aker Budstikke har tidligere omtalt «Borgen». Journalist Stein Erik Kirkebøen har nedfelt historien om den hvite murboligen på Kjelsås, først publisert i Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalens medlemsblad På Jakt og Vakt 4/2019.


På Kjelsås står et hus som ikke ligner på noen andre hus på Kjelsås. Dette er historien om Kjelsåsveien 118, Rosenborgen. Og – kanskje – om en helt vanlig mann som vant det store loddet og fikk realisert sin store drøm.

Sånn starter historien. Boligen er tegnet av arkitekt Henrik Biørn. Ifølge Herdis Johanne Sletmo, som har skrevet masteroppgave ved Arkitekthøyskolen om Rosenborgen, er huset en «blanding av florentinsk nygotikk og renessanse» som minner om mange av middelalderpalassene i Firenze.

Bare noen år etter at Rosenborgen sto ferdig, ble trikkelinja bygd ut helt til Kjelsås.

Hans Madsen bygde en stor, dominerende borg med to fulle etasjer, kjeller og et tårn som var fire etasjer høyt med skyteskår på toppen. På det flate taket var det også skyteskår. Men hvorfor i all verden bygde han praktbygget midt ute på jordet? Vi vet ikke. Det er også mye vi ikke vet om ham, og hvordan han hadde råd til å bygge et så overdådig hus.


Videre skriver Kirkebøen at Hans Madsen ble født i Danmark i 1875. Av en eller annen grunn utvandret han til Kristiania. Kanskje skjedde det under jobbetiden. Fra 1914 til 1920, under og etter 1. verdenskrig, var det bonanza på Oslo Børs. Madsen var gift med Rigmor Adele. Hun var født i 1890 og var med fra Danmark. De hadde to døtre, og kanskje en sønn. Madsen bodde i Borgen på Kjelsås til huset ble solgt til familien Arentz i 1963. I skatteprotokollen for 1924-25 står Madsen med en forventa inntekt på 6000 kroner og ingen formue. Det stemmer ikke så godt med at han bygde et hus som i januar 1926 fikk en branntakst på 80.000 kroner, 13 ganger årslønna.

Foto: Nordvik Nydalen

En teori er at Madsen vant en stor gevinst i et lotteri, og fikk råd til å realisere sitt livs drøm. Siden dette var lenge før Norsk Tipping kom i gang (1947), kan han ha stukket av med en toppgevinst i Pengelotteriet som ble innført i 1912. Det er en mulighet. Norges Bank, som sto for lotteriet, har ingen oversikt over hvem som dro hjem store premier tidlig på 1920-tallet.

Prinsessa

Madsen hadde to døtre. Ruth Tove ble født i 1912. Det er uvisst hvor vakker hun var, men hun hadde en mye yngre søster som het Sol. Hun ble født i 1931, og hun skal ha vært ualminnelig vakker. Solbjørg Iversen husker henne:

– Med sitt lange lyse hår var hun så pen at vi kalte henne prinsessa.


Solbjørg Iversen minnes også at det var noe mystisk med Borgen.

– Det var ikke bare at den ikke så ut som noen andre hus. Den var omgitt av en hekk som gjorde at det ikke var innsyn og så bodde den hemmelighetsfulle skjønnheten der. For oss småunger ble det enda mer spennende av at huset lå ved siden av politistasjonen som hadde arrest i et uthus i hagen.

Det ble også sagt at Borgen var en drøm Madsen hadde hatt helt siden de hadde vært på bryllupsreise til Italia og sett et lignende hus. Byggingen av Borgen var visst realiseringen av hans store, romantiske drøm, sier en som vokste opp i nærheten av huset.

Foto: Nordvik Nydalen

«Drømmeslottet under Grefsenåsen»

I ukebladet Alle Kvinner fra 23. mai 1972, og samtidig som bladets fotograf, Jan van Deurs, bodde i huset, er «Drømmeslottet under Grefsenåsen» presentert, blant annet står det:


«Det er skapt av et strevsomt og forsiktig hverdagsmenneske som gjennom alle dager hadde holdt all ekstravaganse stramt borte fra sin ferd. Så dalte plutselig en stor pengesum ned til ham gjennom det store lodd i pengelotteriet!»

Ukebladet beskriver bygging av det lille slottet som «en eksplosjon av romantiske lengsler, lengsler etter andre tider, andre forhold, andre himmelstrøk».

Så huset Skønhetsraadet ikke likte, var – kanskje - rett og slett en helt alminnelig kjøpmanns livslange drøm som han fikk mulighet til å realisere da han vant det store loddet.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...