31. august er Verdens overdosedag.

43 overdosedødsfall i 2017 er det laveste dødstallet i Oslo på over 10 år. Men i Oslo har vi ingen å miste. 43 liv er 43 for mange, og hver for seg det beste argumentet til at vi gjør mer for å endelig nå nullvisjonen om overdosedødsfall i Oslo. Vi kan alle gjøre vårt.

Overdoser skjer der folk lever og bor. Bak høye hekker, i mørke bakgårder og på institusjoner. Selv om fordommene og stereotypene er mange så rammer overdoser uansett bakgrunn og bostedsadresse. De etterlatte og pårørende står igjen med spørsmål uten svar og ofte med en følelse av avmakt.

Derfor må vi bidra til å skape en større bevissthet om at det er mulig å forebygge overdoser og nye overdosedødsfall.

Å være føre var

Selv om vi i Norge ikke er der ennå, er det en opioidepidemi i deler av verden. I USA ble nettopp et av de største legemiddelselskapene dømt for å ha vært pådriver for forskrivning av sterkt vanedannende legemidler. Selskapet markedsførte i årevis opioider på en aggressiv måte, og bagatelliserte risikoen. Retten ila selskapet Johnson & Johnson en erstatning på mer enn fem milliarder kroner.

Det dør en amerikaner av overdose hvert syvende minutt. Veien dit er sammensatt. Alle har sin historie, men faktum er at nedturen for svært mange har startet med smerter og en resept hos legen. Resepten har gitt tilgang til opioider. Resultatet har vært katastrofalt for enkeltpersoner, familier og hele samfunn.

Dette byrådet er opptatt av forebygging. Det er et av hovedgrepene i russtrategien bystyret vedtok i 2018. Jeg vil derfor stoppe opp ved noen tall. Dagens Medisin oppgir at 32 prosent av den norske befolkningen sier at de har langvarige smerter. 15 prosent av dem igjen har brukt opioider. Det vil si at mer enn 250.000 har brukt slik medisiner. For pasienter med sterke smerter, er en rekke av disse medisinene livsviktig og helt nødvendige. Heldigvis har norske leger stort sett god kontroll. Det bekrefter legemiddelverket og legene selv.

Men et legemiddel som er bra for én pasient, kan være skadelig for en annen. Legemiddelverket understreker at det er legens oppgave, sammen med pasienten, å finne frem til riktig behandling slik at nytten blir best mulig og bivirkningene minst mulig.

I dag ber jeg dere om at vi passer på og er føre var. Vi må minne hverandre på at å lese ekstra nøye på en pakning, være bevisst når man ta i bruk en ny medisin og å stille spørsmål til legen og på apoteket når du må bruke flere medisiner er lurt – og et enkelt forebyggende tiltak.

Det angår alle

De senere årene har det skjedd en stor endring når det gjelder overdosedødsfall i Norge. Heroin har falt betraktelig og antallet som skyldes metadon, oksykodon, kodein og tramadol har økt. Nå utgjør disse til sammen flere dødsfall enn heroin. Samtidig har antallet dødsfall vært stabilt de siste 15 årene, til tross for en betydelig befolkningsøkning.

Fortsatt er det mange som tenker at overdoser handler om andre, noen som er langt unna og som du kanskje bare hører om på nyhetene. Men det angår oss alle. Vi kan alle forebygge. Som helsebyråd har jeg sett hvordan fordommer og holdninger kan bidra til å sette rammer for hvordan vi jobber med forebygging av overdosedødsfall. All den tid vi fordømmer, i stedet for å se på rusproblemer og avhengighet som en alvorlig sammensatt lidelse, så lar vi gode muligheter til å hjelpe løpe fra oss.

Dersom flere av oss endrer holdning til mennesker med rusproblemer, hvis vi skjønner at dette er et helseproblem, så har vi kommet en lang vei. Det er blant annet det vi ønsker å få til med den strategiske planen for rusfeltet. Og så må flere vite hva de skal gjøre dersom de kommer ut for en overdose. Flere førstehjelpsinstruktører må vurdere å ta inn mer om hva man kan gjøre om man kommer ut for en overdose. I uken som har gått har dyktige medarbeidere fra Oslo kommune, Ullevål sykehus og ambulansetjenesten lært opp forbipasserende på gata gjennom slik førstehjelp. Denne kompetansen i Oslo kan redde flere.

Tre grep vi har tatt i Oslo

For det første har vi startet ombyggingen av sprøyterommet til et brukerrom. Det har vi ventet lenge på, men først nå har vi fått på plass en åpning i lovverket. Det er et skadereduserende tiltak, som i større grad gir oss mulighet til å hjelpe de som trenger det. I stedet for å jage rusbruk inn i skyggen hvor færre kan hjelpe, strekker vi ut en hånd og gjør hjelpeapparatet tilgjengelig. Forebygging av overdoser blir lettere.

For det andre har jeg laget en egen Oslo-standard for overdoseforebyggende arbeid i bydelene. Tilbakemeldingene så langt tyder på at denne oslostandarden er godt mottatt, og at den bidrar til god kvalitet og et bedre og systematisk overdoseforebyggende arbeid lokalt. Med oslostandarden ønsker byrådet å gjøre helse- og sosialarbeidere i bydelene tryggere på innholdet i forebyggingsarbeidet.

For det tredje har vi startet jobben med å desentralisere tiltak fra sentrum, slik at tilgangen til hjelp flyttes dit hvor innbyggerne våre faktisk bor. På sikt bidrar dette til et mer langsiktig overdoseforebyggende arbeid.

Helt til slutt vil jeg også trekke frem byrådets satsing på et bedre tilbud til pårørende som lever med personer med rusproblemer. Det handler blant annet om økonomiske tilskudd til Frelsesarmeen, PIO og Fransiskushjelpens sorgtjeneste. Vi vurderer nå hvordan vi ytterligere kan samle og styrke denne innsatsen for årene fremover

Ikke vær et ettall

Dagen i dag angår alle, men inneholder en stillhet og et tomrom etter mange mennesker som ikke lenger er her på grunn av overdose. Det tomrommet og den stillheten må vi, alle oss andre fylle med krav om at vi gjør mer for å nå nullvisjonen, at flere politikere bryr seg, at hver og en av oss lærer oss førstehjelp og unngår å bidra til skam og fordømmelse. For som i livet ellers og for å unngå flere dødsfall må vi huske Per Fugellis ord: «Ikke vær et ettall på jorda. Bry deg om flokken din.»

Håper vi sees på minnesmarkeringen på Eidsvoll plass på lørdag klokka 14.00!