«Burde være et skoleeksempel for utbyggingsområder i dag»

Myrer borettslag på Kjelsås. Foto: GUDVEIG HENRYETTE AABY

Borettslaget er bygget på jordene til gamle Myrer gård, fra 1950. Noen startproblemer var det, men det fortelles om et særdeles veldrevet borettslag og med stor dugnadsånd.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 18.09.2018 kl 08:29

KJELSÅS: Denne artikkelen ble først publisert i Historielaget Grefsen–Kjelsås–Nydalens medlemsblad «På Jakt og Vakt», og gjengis i Nordre Aker Budstikke med tillatelse.

I tråd med sammenslåingen av Oslo og Aker kommuner, den store urbaniseringen som pågikk, og med denne utbyggingen av Nordre Åsen fra 1948, fikk OBOS også mulighet til å bygge ut jordene til Myrer gård.

Myrer borettslag

Myrer var tidligere en plass under Østre Grefsen, men ble frasolgt denne i 1859. Kjøpmann Peder Amundsen kjøpte gården og oppførte hovedbygning, stabbur, låve og fjøs. Aker kommune brukte sin forkjøpsrett til å skaffe seg eiendommen fra en sakfører som igjen hadde kjøpt den av brødrene Oulie. Da Aker boligbyggelag, som kjent fusjonerte med OBOS, ble selskapet byggherre og bygde ut området i årene 1950 – 54.

Arkitektene for blokkene på Myrer var Sverre Narve Ludvigsen som tegnet en rekke boliganlegg for OBOS, etter den annen verdenskrig. Hagearkitekt Karen Reistad planla grøntanleggene. Hovedentreprenør var Moderne Bygg A/S. Totalt ble Myrer borettslag bestående av 26 blokker med 408 leiligheter, fjorten i tre etasjer, ti i fire og en i fem etasjer. De fleste leilighetene, 290, var treroms, et areal på 80 – 83 kvadratmeter, men det var også 67 toroms med areal på 57.75 – 74.80 og 51 ettromsleiligheter på 41.2 – 52.4 kvadratmeter.

Innskuddene var fra 2.100 kroner for de minste til 4.900 kroner for de største. Byggingen hadde tre repriser, og i de to første ble badekar installert bare mot legeattest, og senere under streng rasjonering. Det var innflytting fra juli 1954 til januar 1955. Den gangen hadde ikke alle leilighetene balkong.

Startproblemer

OBOS ville gjerne føre opp et eget bygg med butikker, helsestasjon og tannpleie slik som på Nordre Åsen, men det var en klausul på området som sa at tomteselgeren var den eneste som hadde rett til å bygge og drive forretning på tomten. Alle forsøk på å få fjernet denne klausulen, var nytteløse. Privatmannen som solgte tomten, hadde også sikret seg mot at det ble åpnet andre forretningen i «Myrer-byen». OBOS-administrasjonen fikk imidlertid ordnet med utsalg fra melke-, fiske- og brødbiler. Det var lang vei til forretninger, men heldigvis for beboerne, hadde privatmannen planer om å bygge ut forretningsbygg selv.

Myrer var også et vanskelig sted da det gjaldt telefonsamband. Det manglet kabler og telefonsentral. Her ble problemet løst ved at det ble tatt i bruk en helt ny type sveitsisk sentral som kunne ta inntil førti abonnenter, og som hadde ni linjer inn til sambandssentralen. På den måten fikk 49 leiligheter telefon med hvert sitt nummer hvorav bare ni kunne ringe samtidig, men dette var en stor hjelp i telefonnødens tid.

Nærme Marka og grøntområde

Allerede de første innbyggerne på Myrer berømmet nærheten til marka og de fine turmulighetene der. Liv Gundersen, som har bodd i en av leilighetene i femten år ble intervjuet i forbindelse med denne artikkelen. Hun fremhever også nærheten til marka som en hovedgrunn til at hun valgte å kjøpe leiligheten. Hun trives godt der med nærheten til skiløyper om vinteren og sykkelturer i marka om sommeren. Det er svært mange beboere av Myrer borettslag som benytter seg av dette, forteller hun. I tillegg er det store åpne områder mellom husene; lys og luft var mål for boligbyggingen tidlig på 1950-tallet, noe som også gir god frihetsfølelse.

Opprinnelig var det tenkt store idrettsanlegg på et sammenhengende grøntareal fra Hareveien til Kjelsåsmyra, med tennis- og ishockeybaner, skibakke og vassedam. Men noe av dette er endret, og ble endelig fullført først for få år siden.

Allerede før innflyttingen hadde Myrer borettslag et godt samarbeid med Kjelsås Idrettsforening, som det het den gangen. Liv Gundersen understreker at det er mange spreke som trener i borettslaget, og det er mange som er medlemmer av Kjelsås Idrettslag i dag.

Myrer borettslag. Foto: OBOS

Stor dugnadsånd

Formannen i Myrer borettslag, i 1953, uttalte at de som bodde så nær innfartsporten til Nordmarka var heldige, området lå så vakkert til. De ville at Myrer skulle være så bra som mulig på alle områder, og trakk fram dugnadsånden. Beboerne hadde selv utført nesten hele grøntanlegget. De planla også et garasjeanlegg for dem som hadde bil.

At grøntanlegget på Myrer var spesielt flott, viser at i 1955 vant Myrer borettslag sin fjerdedel av prisen som «sommerens dagligstue». Premien var 500 kroner for denne «stuen» som var laget på dugnad. Det skal ha vært mange boligbyggelag som konkurrerte om den prisen som var arrangert av Norske Boligbyggerlags Landsforbund.

I 1959 levde dugnadsånden fortsatt, og da oppgangene trengte oppussing, holdt borettslaget koster og maling, mens beboerne selv utførte malerarbeidet. Sverre Dammen, daværende tillitsmann i borettslaget, fortalte om omtrent hundre prosent oppslutning. På denne dugnaden lå anbudsprisen på omtrent 1800 kroner per oppgang, mens dugnadsinnsatsen gjorde at prisen bare kom på 450 kroner per oppgang. I tillegg sparte borettslaget 75 kroner på dugnadsinnsatsen på opparbeiding og beplantning av de førti målene grøntanlegg.

Felles aktiviteter

Selv om dugnadsånden fra 1959 forsvant litt etter litt, slik som i samfunnet ellers, var og er det mye som bandt og binder beboerne på Myrer sammen likevel.

Allerede i 1959 ble det foretatt felles innkjøp av kjøleskap og kaminer for dem som ønsket det.

En bridgeklubb for de voksne og en sjakklubb for barn så tidlig dagens lys. Borettslaget hadde faktisk et hobbyrom på førti kvadratmeter som var satt i stand på dugnad.

Tidlig ønsket velferdskomitéen i borettslaget å arrangere juletrefest for barn. Den ble først holdt i Kjelsås Folkets hus, men lokalene der ble snart for små til det, og det kom nye løsninger. Nå er det store felles arrangementet på Myrer, tenning av julegranen på en egen stor gran som vokser i parken der. Den første søndagen i advent serveres det pepperkaker til alle i samband med tenning av granen, og det er stor stemning og stort oppmøte.

Utendørs arrangementer er lettere å arrangere enn innendørs, og både skirenn om vinteren og sankthansfeiring om sommeren har det vært lett å arrangere. Kjelsås skolekorps legger ofte øvingsturene sine før 17. mai innom Myrer borettslag, og barnetoget går forbi der.

Det følger med flaggholdere og flaggstenger til alle leilighetene, og med litt forskjellige farger på blokkene, er de et ekstra vakkert syn på offisielle flaggdager.

Myrer borettslag ligger like ved Myrerjordet på Kjelsås. Foto: GUDVEIG HENRYETTE AABY

Mange oppgaver

For at alt skal fungere i et borettslag, er det nødvendig at styret i borettslaget gjør en god jobb, og det understreker Liv Gundersen at de gjør. Hun sier at styret er arbeidsomt og at de samarbeider godt. Borettslaget har egen generalforsamling med valg. Det er ansatt to vaktmestere, og det er alltid måkt og strødd i området.

I tillegg til styret er det undergrupper som arbeider for å gjøre et godt bomiljø enda bedre. Noen ønsket beplantning av frukttrær, og arbeider med det. Hver oppgang får en slump penger fra styret og planter foran inngangen. En del av beboerne, som er aktive, tar ansvar for dette, alle vil ha det fint. Det er et slags familieforhold på Myrer, sier Liv Gundersen som selv bor i øverste etasje med flott utsikt.

Da Liv Gundersen flyttet inn i 2003, var det nye verandaer, rehabiliterte verandaer og fasader og renoverte uteområder. Etter denne rehabiliteringen vant Myrer borettslag OBOS’ rehabiliteringspris for 2003. Det var hele elleve rehabiliteringsprosjekter med i konkurransen, men juryen mente blant annet: «Fargesettingen er svært gjennomtenkt med ulike nyanser av rosa, gult og oransje. De ulike nyansene skaper liv i området, og pussarbeidene/malingsarbeidene er utført med svært høy kvalitet. De store balkongene har ført til en stor økning av trivsel og funksjonalitet for hver enkelt leilighet. Det er svært positivt at bebyggelsens originale arkitektur fra 50-tallet er bevart, mens balkongene viser at de er oppført i vår tid.»

Noen av utgiftene til rehabiliteringen ble lagt inn i husleiene, og litt ble finansiert ved å selge en av to tjenesteleiligheter. I 2008 ble badene rehabilitert, og det er akkurat skiftet nye vinduer.

Et godt sted å bo

Selv om bare noen har garasje, og bare noen biloppstillingsplasser, er Myrer et boområde hvor folk gjerne flytter til, men ikke fra – for her er det lys og luft mellom blokkene. Det er mange barnefamilier som bor her, for naturen og skogen er like ved, nærbutikken er kommet for lengst og det velordnede boligbyggerlaget som sameiet er, har eget vaskeri. Bygningsmessig faller blokkene på Myrer naturlig og vakkert inn i småhusbebyggelsen på Kjelsås. Det er ikke tvil om at Myrer, som Nordre Åsen (se link nederst i saken til egen sak om Nordre Åsen borettslag) burde være skoleeksempler for utbyggingsområdene i dag.

Kilder

  • Muntlig: Liv Gundersen, Myrer borettslag.
  • Artikler fra OBOS-bladet nr. 4 - 1959, nr. 4 – 1977, nr. 4 –2003
  • Fakta om borettslaget fra boka «50 år for tryggere hjem» av Einar Sandvik, OBOS 1979
  • Norsk kunstnerleksikon, oppdatert 4. juli 2013
  • Oslo Byleksikon, tredje utgave, Kunnskapsforlaget 1987
  • Anne Kristine Kronborg OBOS

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...