Nordre Aker Budstikke

Dette svarer byråden om Grefsenkleiva

Idrettsbyråd Omar Samy Gamal (SV) i grønt på tidligere befaring i Grefsenkleiva med idrettslag, Bymiljøetaten, naturvernere og andre, torsdag denne uka. Magne Linholm t.v. og Kjelsås ILs styreleder Ivar Christiansen i IL-jakke. Vi ser også Trond Enkerud i BYM og Gjermund Andersen fra NOA. Foto: Utlånt

Rødt stilte i høst en rekke spørsmål om planene for utvidelse av Oslo skisenter i Trollvann- og Grefsenkleiva. Her kan du se hva idrettsbyråd Omar Samy Gamal (SV) svarte på alle spørsmålene.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

GREFSENÅSEN: 4. oktober fyrte Rødts Siavash Mobasheri av en rekke spørsmål til kultur- og idrettsbyråd Omar Samy Gamal (SV) om planene om oppgraderingen og utvidelsen av alpinanlegget i Grefsenåsen, ved Trollvann og Grefsenkleiva.

Her kan du se status for forslaget om nye Trollvann og Grefsenkleiva, i Plan- og bygningsetatens saksinnsyn.

Slik innleder Siavash Mobasheri om status for anlegget og planen, og til spørsmålene han stiller byråden:

«Det lokale alpinanlegget, som ligger innenfor markagrensa, er et viktig tilbud til lokalbefolkningen vinterstid når snøforholdene tillater det. Anlegget er slitt og trenger teknisk oppgradering. Grefsenåsen er et viktig friluftsområde. Store deler av åsen er vurdert som friluftsområde med regional betydning, og utbyggingsplanene skjærer gjennom disse områdene. Det ligger i umiddelbar nærhet av store befolkningskonsentrasjoner, og benyttes av turfolk, skoleklasser og barnehager hele året. Dette har ikke minst blitt tydelig under pandemien.


Forslaget til reguleringsplan, og de vedlagte utbyggingsplanene (kalt Landskapsplan i dokument 26 og 27) er et brudd på kommuneplanen, miljø- og naturstrategien i Oslo kommune og byrådets byrådsplattform.

Reguleringsforslaget og utbyggingsplanen fører til en stor utvidelse av alpinanlegget i marka, trolig så mye som 50% større arealbruk. I tillegg vil den foreslåtte nye heisen beslaglegge 8-10 dekar, samt avskjære skogsområder mellom heis og nedfart. Denne skogen er registrert som friluftsområde med regional verdi i arealdelen av kommuneplanen.»

Spørsmål og svar

22. november besvarte byråd Gamal Mobasheris spørsmål. Nordre Aker Budstikke gjengir her alle spørsmålene og svarene:

  • Spørsmål: Hva er årsaken til at Bymiljøetaten har fått i oppdrag å utarbeide en plan for utvidelse av Grefsenkleiva alpinanlegg som innebærer hogst av skog registrert med regional verdi i kommuneplanen, og som bryter med byrådsplattformen der det står at byrådet vil «Ikke åpne for utbygging eller utvidelse av idrettsanlegg i Marka, med unntak av Huken» og at «Markagrensa ligger fast»?

Byråden svarer:
– Det har vært alpinanlegg i Grefsen- og Trollvannskleiva siden 1930-tallet. På tross av den langvarige aktiviteten, har ikke området vært regulert til idrettsanlegg. Dette kombinert med behovet for modernisering og oppgradering er årsaken til at Bymiljøetaten har fått i oppdrag å utarbeide en reguleringsplan for alpinanlegget fra Byrådsavdeling for kultur, frivillighet og idrett. Bymiljøetaten har arbeidet med saken siden 2017. Arbeidet er forankret i Behovsplan for idrett og friluftsliv 2017 – 2027, som forslag under punkt 4.8.2. alpinanlegg «Det igangsettes reguleringsarbeid for Oslo skisenter i Grefsenkollen». Bystyret vedtok behovsplanen i forbindelse med budsjettet for 2017.


I byrådsplattformen for 2015-2019 er det ikke spesifisert noen begrensninger på utvidelser av idrettsanlegg i Marka. Når det gjelder kommuneplanen, er kommuneplanen nå under revisjon. Revisjonsarbeidet er tidkrevende, og derfor er fortsatt kommuneplanens arealdel fra 2015 gjeldende; «Smart, trygg, grønn – Oslo mot 2030». Reguleringsplanarbeidet for alpinanlegget i Grefsen- og Trollvannskleiva er derfor ikke i strid med gjeldende kommuneplan.

Når det gjelder reguleringsplaner for idrettsanlegg i Marka, vedtok bystyret 19.12.2018 «Mål og retningslinjer for Oslo kommunes skoger» der det i delkapittel 5.4 om friluftsliv og idrett heter: «Innenfor markagrensen er det flere større og arealkrevende anlegg for alpint, langrenn, hopp og golf. Eventuell videreutvikling og utbygging av områdene skal skje etter egne reguleringsplaner.»

Ettersom området ligger i Marka, kreves det tillatelse fra Statsforvalteren før arbeid med reguleringsplan kan starte. Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) ga 17.01.2018 tillatelse til oppstart av reguleringsplanarbeid. I begrunnelsen for vedtaket viser Fylkesmannen bl.a. til at det i markaloven § 1 presiseres at det skal legges til rette for «idrett som naturlig kan innpasses i Marka», og at dette i utgangspunktet vil si idrett som tradisjonelt har vært utøvd i Marka. Fylkesmannen viser videre til at § 7 i markaloven åpner for unntak for det generelle byggeforbudet i Marka for idrettsanlegg som inngår i kommunale planer. Fylkesmannen skriver videre at det i merknadene til § 7 i Ot.prp nr. 23 (2008-2009) står følgende:

«Med hjemmel i denne bestemmelsen vil det gjennom arealplan kunne tilrettelegges for nye skiløyper og skibakker, turveger og lignende, i tillegg til eventuelle andre bygninger og anlegg som bidrar til å fremme bruken av Marka til friluftsformål».

Når det gjelder problemstillingen knyttet til hogst av skog med regional verdi i kommuneplanen, er mesteparten området som er gitt B-verdi i kommuneplanen areal som vil inngå i et planlagt verneområde for friluftsliv. Bymiljøetaten er for tiden i dialog med Statsforvalteren om vern av et område på ca. 300 dekar nordøst for Grefsenkleiva. Verneområdet vil gå helt inntil området som blir regulert til alpinanlegg.


  • Spørsmål: Sakspapirene forteller at området ligger i et av «aktivitetsområdene» som ble innført i deler av marka av det forrige byrådet. Bystyret har vedtatt at aktivitetsområdene ikke lenger skal brukes. Mener byrådet at statusen som aktivitetsområde fortsatt er relevant? Hvis byrådet mener det ber vi om begrunnelse for at de går mot bystyrevedtak om dette.

Byråden svarer:
– Arbeidet med reguleringsplanen ble igangsatt uavhengig av planene for aktivitetssonene som er beskrevet i delkapittel 10.2 i den juridiske delen av kommuneplanen fra 2015. I kommuneplanen er det vist en rekke områder som aktivitetssoner. Flere av disse områdene er arealer som allerede var i bruk til idrett i 2015 slik som Grefsen- og Trollvannskleiva, Holmenkollen og Skullerud.

Bystyret vedtok 30.01.2019 følgende: «Bystyret ber om at aktivitetssonene fra gjeldende kommuneplan fjernes i arbeidet med revisjon av den juridisk forpliktende arealdelen. I mellomtiden skal det ikke gis tillatelse til større inngrep i disse områdene.» Bymiljøetaten sendte derfor brev til Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet 11.6.2019 for å avklare om det fortsatt var aktuelt å arbeide videre med reguleringsplanen for alpinanlegget i Grefsen- og Trollvannskleiva. 29.08.2019 bekreftet Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet i brev til Bymiljøetaten at det var ønskelig at etaten fortsatt skulle arbeide med reguleringsplanen for anlegget.

Reguleringsplanen for Grefsen- og Trollvannskleiva skal gi alpinanlegget muligheter for utvikling og modernisering. Reguleringsplanarbeidet er i henhold til bestemmelsene i markaloven. Arbeidet er ikke initiert av kommuneplanens bestemmelser om aktivitetssoner.

  • Spørsmål: Multiconsult sin konsekvensutredning (10201307-PLAN-RAP-005) beregner behovet for tilkjørt masse, og trafikkbelastningene dette medfører. Det er bare bakken i Trollvannskleiva (etappe 1) som gir masseoverskudd. Det som graves ut skal brukes til å fylle opp i toppområdet. De andre etappene krever anslagsvis ca 210.000 m3 tilkjørt masse.

Planen er at steinen skal komme fra de mange tunellarbeidene som er satt i gang i Oslo (ny drikkevannsforsyning og Fornebubanen). Det meste av transporten skal skje gjennom Årvoll, hvor både innkjøring og retur passerer en skole, et lokalt senter og går gjennom smale boligveier. Dette vil innebære 45.000 lastebiler gjennom lokalmiljøet gjennom en periode på et år og sju måneder. Dette er gitt at bilene kjører hvert 5. minutt, 8 timer fem dager i uka. Har man beregnet hvor store klimagassutslipp transport av masser til anlegget vil generere?

Byråden svarer:
– Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til klimaregnskapet for massetransporten. Anleggsfasen vil gå over flere år. Etter at reguleringsplanen blir vedtatt av bystyret, må den stadfestes av Klima- og Miljødepartementet. Deretter må Oslo Skisenter byggemelde tiltakene. Selve utbyggingen vil derfor ikke starte før om noen år.

Ulike utbyggingsprosjekter i Oslo gir i dag store mengder overskuddsmasser. Dette er masser som i mange tilfeller er dårlige egnet eller uegnet til andre formål (f.eks. leire, jordmasser og bergmasser med dårlige egenskaper), og kun er egnet til oppfylling. Det finnes i dag ingen arealer for varig lagring av masser i Oslo, de kjøres ut av kommunen.

Eksempelvis kjøres det nå overskuddsmasser fra Ny vannforsyning Oslo (Huseby) og Fornebubanen til oppfylling i Drammen havn. Avstanden mellom Huseby og Drammen havn er noe over fire mil.

I Plan- og bygningsetatens saksinnsyn under dokument 20180207-148 finner man «Planforslag til offentlig ettersyn – forslagsstillers del». Her er klimaregnskap for transporten i forbindelse med anleggsfasen vurdert. Om en tar utgangspunkt i dieseltransport av masser viser beregningene en betydelig reduksjon i Oslos klimagassutslipp knyttet til transport om man kan erstatte massetransport til Drammen havn med transport til Grefsen-/Trollvannskleiva. Som et eksempel er masser fra tunnelboremaskin på Huseby i forbindelse med Ny vannforsyning Oslo benyttet. Dette er finkornete masser som har få anvendelsesområder. Beregningene viser at transport av 200.000 m3 fra Huseby til Grefsenkleiva genererer 640 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er masser som ellers ville ha blitt kjørt til Drammen havn. Med samme forutsetninger gir dette et utslipp på 2100 tonn CO2-ekvivalenter ved transport til Drammen. Ved transport til Grefsenkleiva oppnås dermed en innsparing på 1460 tonn CO2-ekvivalenter. Tilsvarende innsparing vil oppnås om en vurderer transport til andre mottak som Hakadal eller Ringerike.

Den teknologiske utviklingen i transportsektoren er stor, og utbyggingen liggere flere år frem i tid. Det kan tenkes at transporten kan foregår med lastebiler som går på el, hydrogen eller biogass. I så fall blir det ikke vesentlige klimagassutslipp fra tilkjøring av masser. Det er Oslo Skisenter som skal stå for utbyggingen, og hvilken type transport som velges vil bli opptil Skisenteret å bestemme.

  • Spørsmål: Hvordan vil byrådet løse de store trafikale problemene både på Trollvann og Årvoll?

Byråden svarer:
– På Årvoll er det vanligvis ikke trafikale problemer knyttet til parkering på utfartsparkeringsplassen. Derfor er det ikke planlagt flere parkeringsplasser der. Utfordringene på Årvollsiden er knyttet til trafikk på smale veier som brukes til/fra skole. Det er spesielt Østreheimsveien som er smal hvor økt trafikk ikke er ønskelig. Det planlegges derfor at anleggstrafikken skal gå via Årvollveien, som er bredere. I dag er adkomsten med bil til Grefsenkleiva skiltet via Østreheimsveien. Et alternativ som ikke er utredet ennå, er om skiltingen i stedet kan gjøres fra Årvollveien.

Det er mange som ønsker å parkere ved Trollvann, og parkeringsplassen der er vanligvis full på lørdager og søndager allerede kl. 10. Derfor planlegges det en ny parkeringsplass på 2985 m2 på et område mellom innkjøringen til den eksisterende parkeringsplassen og veien opp til Grefsenkollen. Dette området har liten funksjon som friluftslivsområde i dag. På den nåværende og den planlagte parkeringsplassen ved Trollvann planlegges det også å etablere sykkelparkering; 6 lastesykkelparkeringsplasser og minimum 30 ordinære sykkelparkeringsplasser for å legge til rette for at folk kan sykle til anlegget. Det er mange som parkerer ved Trollvann som ikke bruker alpinanlegget, men som går langrenn, går tur eller jogger. Selv med utvidet parkering vil det trolig ikke være plass til alle som ønsker å parkere ved Trollvann.

Byrådet ønsker å forbedre kollektivtilbudet til sentrale innfallsporter til Marka. Nå går det bare buss til Trollvann i helgene. Bussen går fra Nydalen T-banestasjon to ganger i timen fra ca. kl. 9-18. Dersom det skal etableres hyppigere avganger, må imidlertid passasjergrunnlaget øke. Når alpinanlegget bygges ut, kan det forhåpentligvis skape nok passasjergrunnlag til å øke bussforbindelsene til Trollvann.

  • Spørsmål: Kapasiteten i anlegget blir minst fordoblet og begge kleivene har dårlig kollektivdekning. Trollvann blir hovedadkomst. Dit går det buss bare i helgene, så adkomsten vil i hovedsak være bilbasert. Den økte trafikken vil være permanent i hele alpinanleggets levetid. Hvordan står dette i forhold til bystyrets politiske mål om reduksjon av privatbilisme og overgang til kollektiv, sykkel og gange?

Byråden svarer:
– Det er ikke ventet at kapasiteten vil dobles når alpinanlegget utvides i henhold til reguleringsplanen. En økning på 50% er mer realistisk. Byrådet ønsker at flest mulig skal reise kollektiv, sykle eller gå i Oslo. I trafikkanalysen som er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanen anslås det at kollektivtrafikk nå utgjør 10 % av reisene til alpinanlegget i helgene og 5% på hverdager. Som nevnt tidligere går det bare buss til Trollvann i helgene. På Årvollsiden er bussavgangene hyppigere, med avganger hvert 15. minutt på hverdager med buss 33 til holdeplassen Østreheimsveien som ligger ca. 450 m unna. 750 m unna Grefsenkleiva ligger Stig holdeplass, som betjenes av rutene 25, 31 og 33, med relativt hyppige avganger.

Det aller viktigste er å unngå at folk kjører bil hver dag til jobb. De fleste som bruker alpinanlegget i Grefsen- og Trollvannskleiva står enten slalåm eller snowboard. De må ha med tunge støvler, ski eller snøbrett. Det er ikke så enkelt å reise kollektivt med fullt slalåmutstyr, i alle fall ikke for familier med barn, og man må derfor påregne at en del vil kjøre bil. De fleste som bruker anlegget vil ikke kjøre dit mange ganger hvert år, med unntak av foreldre til barn som driver organisert trening. De fleste bruker anlegget i helger, og da er det mindre biltrafikk for øvrig, slik at kjøring til/fra alpinanlegget i liten grad vil påvirke luftkvaliteten i byen. Det vil ta flere år før anlegget er ferdig utbygd, og innen den tid vil andelen el-biler være høyere i Oslo, og miljø- og klimapåvirkningen av bilkjøringen vil bli mindre.

Reguleringsplanen legger opp til en snuplass på parkeringen ved Årvoll. Den er planlagt med tanke på at busser i fremtiden skal kunne svinge innom og avlevere brukere til anlegget. Sørkedalsbussen kjører enkelte avganger inn til Wyllerløypa om vinteren og deretter vanlig rute innover Sørkedalen, og en tilsvarende løsning kan være en modell for å øke kollektivandelen til anlegget fra Grefsensiden.

  • Spørsmål: På Trollvann, innenfor markagrensa, skal det hogges skog for å utvide parkeringsplassen til 5,8 mål. Er dette i tråd med byrådets politikk om at markagrensa skal ligge fast?

Byråden svarer:
– Markagrensen er fastlagt i markaloven. Det er et generelt byggeforbud i markaloven. Statsforvalteren må godkjenne eventuelle dispensasjoner. Som vist under besvarelsen av spørsmål 1, har Statsforvalteren åpnet opp for å utarbeide reguleringsplan for alpinanlegget i Trollvannskleiva og Grefsenkleiva med tilhørende bygninger og anlegg i Marka som inngår i kommunal plan for å fremme bruken av Marka til friluftsformål. En reguleringsplan er en kommunal plan. En ny parkeringsplass skal fremme økt friluftslivsaktivitet, det er ikke tale om å endre byrådets politikk for markagrensen, den ligger fast. Det legges også opp til sykkelparkering på dette området.

  • Spørsmål: Jeg ber om byrådets vurdering av om det er i tråd med markaloven å bruke et område innenfor markagrensa til overskuddsmasser fra anleggsarbeid.

Byråden svarer:
– Som vist i besvarelsen av spørsmålet over er det et generelt byggeforbud i Marka. Kommunale planer kan imidlertid åpne for flere tiltak i Marka, bl.a. stier, løyper og idrettsanlegg (§ 7). Merk at markaloven formål dekker flere forhold (§1):

«Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett». For å få til en ønsket utvikling av alpinanlegget er det stedvis nødvendig å fylle opp og utjevne store groper. Dessuten planlegges det en ny nedfart. De planlagte tiltakene vil kreve tilføring av masser. Massene vil etter et års tid begynne å få vegetasjon slik at de ikke vil fremstå så skjemmende i omgivelsene.

  • Spørsmål: I hvilken grad har man vurdert fare for ras og erosjon når det skal plasseres store mengder løsmasse i en bratt skråning, og særlig i en situasjon med økte nedbørsmengder og ekstremvær. Hvis dette ikke har vært vurdert ber jeg om begrunnelse for dette. Rapporten konsekvensutredning for friluftsliv (10201307- PLAN-RAP-001) viser avveiningen mellom verdien Grefsenåsen har for friluftslivet i dag, og konsekvensene av utbyggingsplanene. Hele skogen på Grefsenkollen er vurdert med nest høyeste karakter, som er stor verdi for friluftslivet. Rapporten har ikke nevnt kalkfuruskogen i sør eller det spesielle skogsområdet nordøst for Grefsenkleiva. Dette området er registrert som T4-område med regional verdi i arealdelen av kommuneplanen, og inne i en verneprosess hos Statsforvalteren.

Byråden svarer:
– Det er utarbeidet en egen områdestabilitetsvurdering i henhold til NVEs veileder «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Området består ikke av marine avsetninger og det vurderes derfor at alpinanlegget ikke kan utløses områdeskred.

På det nåværende tidspunkt er det ikke avklart hva slags type fyllinger og masser som vil bli brukt i alpinanlegget når det skal bygges ut. Lokalstabilitet må derfor ivaretas i senere detaljprosjektering (byggesøknad). Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at før det kan gis tillatelse til tiltak, må det foreligge en redegjørelse for lokalstabilitet i fyllinger/skjæringer samt type masser og rassikring.

Problemstillinger knyttet til overvann og smeltevann er behandlet i egen rapport om overvann og smeltevann (10201307-RIVA-RAP-001). Hovedformålet med rapporten er å redegjøre for konsekvenser av utbyggingen med hensyn til overvann og smeltevann, og foreslå tiltak for å minimere/avbøte negative konsekvenser av tiltaket. Det må etableres fordrøyningskapasitet innenfor tiltaksområdet. Dette skal i hovedsak gjøres gjennom en steinfylling nederst i Grefsenkleiva, gjenåpning av eksisterende bekk under parkeringsplassen på Årvoll og omlegging og utvidelse av denne bekken oppstrøms parkeringsområdet.

Anbefalte tiltak inkluderer også å lede avrenningen i definerte avrenningsretninger til utjevningstiltak eller på terreng til infiltrasjon. For å begrense mulig skade av avrenningen fra tiltaket til bebyggelsen i sørvest, foreslås det å omdirigere overvann/smeltevann fra to delarealer på til sammen samlet 27 dekar i øvre del av Familiebakken og toppområdet bort fra bebyggelsen og i stedet lede det til fordrøyningsmagasinet nederst i Grefsenkleiva.

Avrenningen mot Trollvann synes uproblematisk siden utbyggingen endrer avrenningen lite i denne retningen. Overvann/smeltevann fra anlegget ledes som i dag i åpne vannveier til Trollvann. Når det gjelder kalkfuruskogen i sør, vil den ikke bli berørt av utbyggingen. Denne er omtalt i rapporten om naturmangfold (10201307-PLAN-RAP-002). Skogen nordøst for Grefsenkleiva skal vernes som friluftslivsområde etter markaloven. Bymiljøetaten er som tidligere nevnt i dialog med Statsforvalteren om dette vernet. Årsaken til at det blir vern som friluftslivsområde og ikke naturreservat er nettopp at området har stor betydning for friluftslivet, men ikke inneholder store naturverdier. Det planlagte verneområdet vil omfatte Haralds hytte, stien inn dit og store arealer for øvrig. Det er tale om et areal på ca. 300 dekar.

  • Spørsmål: Alpinanleggets areal vil øke med minst 50 prosent. Det fører til massiv avskoging i et viktig friluftsområde. Hvordan vurderer byrådet dette sett opp mot naturkrisen som også forsterker de negative effektene av klimaendringene?

Byråden svarer:
– Arealet som i reguleringsplanen har formål skianlegg vil øke med 38,5% sammenlignet med dagens anlegg. Se illustrasjon 1. Dersom man inkluderer arealet som ny stolheistrasé i Grefsenkleiva vil ta (som foreslås regulert til friluftsformål), øker arealet med 48%.

Et område regulert til skianlegg på gårdsplassen mellom bygningen på Trollvannsiden er ikke tatt med i regnestykket fordi området ikke har noe skog. Deler av området brukes bl.a. til atkomst til tilliggende bolig, uteservering for Trollvannstua, parkering for servicebiler og maskiner. Kombinert formål er heller ikke tatt med i regnestykket. Deler av areal avsatt til skiformål vil benyttes til skråninger som støtter fyllinger i bakken. Skråninger vil gro til skog.

Ny stolheis etableres delvis innenfor formål friluftsformål. Det settes opp master, og skog må fjernes. Utover dette vil ikke etablering av stolheis innenfor formål friluftsformål kreve terrengendringer.

Illustrasjon 2 viser Grefsenkleiva i dag. Det er en del av dagens bakke i Grefsenkleiva som ikke lenger skal brukes, og som vil bli gro igjen til skog. Denne er vist i illustrasjon 3. Denne delen av bakken vil bli en skråning som vil holde fyllingen i bakken på plass. Dette er en såkalt fyllingsfot.

Det er ikke tale om en massiv avskoging, men ca. 9-11 dekar skog som skal fjernes for å anlegge ny stolheistrasé i Grefsenkleiva. I forbindelse med ny nedfart og heistrasé til Grefsenkollen restaurant vil ca. 1,3 dekar skog fjernes. Det vil vokse opp vegetasjon i nye bakker og under den nye heisen, men ikke høye trær.

Der den nye nedfarten planlegges har det tidligere gått en høyspenttrasé i luftlinje, som nå er lagt i bakken. Høyspenttraseen har vært avskoget med en bredde på ca. 12-14 meter. Dermed er ikke dette arealet jomfruelig mark. Se foto av området under.

I arbeidet med reguleringsplanen har regjeringens veileder for alpinanlegg blitt lagt til grunn. Veilederen er utarbeidet med tanke på å etablere trygge og funksjonelle alpinanlegg. Veilederen har vært bestemmende for bl.a. bredden på nedfartene og veiledende for plassering av heiser. Veilederen anbefaler at det legges et belte av skog mellom heisen og alpintraseen. Heistraseen er lagt slik i terrenget at ikke alpinister skal måtte svinge unna mange heismaster i bakken.

Sistnevnte er for at det skal være tryggere å stå i bakken.

Alpinanlegget er i mye bruk som friluftslivsområde utenom alpinsesongen. Det er mange som går tur, jogger og lufter hunder der. Nye bakker vil trolig også bli brukt på denne måten, og de vil dermed bli viktige friluftslivsområder.

Oslo Skisenter planlegger en gradvis utbygging. Dette vil gjøre at naturinngrepene blir mindre merkbare. Nye bakker vil få vegetasjon. Når det gjelder effekter på natur og klima, er det planlagte verneområdet i nordøst et tiltak for å bevare natur. Et alpinanlegg i nærmiljøet vil kunne redusere kjøring og dermed ha en positiv klimaeffekt fremfor å måtte kjøre til alpinanlegg lengre unna. Klimaendringene er generelt forventet å gi mer ekstremnedbør. I delrapporten om overvann og smeltevann er det bl.a. beskrevet tiltak som skal lede overvannet til områder som kan fordrøye og infiltrere avrenningen.

  • Spørsmål: Hva er byrådets kommentar til at den foreslåtte plasseringen av stolheisen gjennom skogsområdet nordøst for Grefsenkleiva, et friluftsområde av regional verdi, blottlegger åpningen av fjellformasjonen ved inngangen til kulturminnet Haralds hytte?

Byråden svarer:
– I planforslaget som fremmes er heisen lagt 10 meter lenger sør enn opprinnelig planlagt. Det er for å minske behovet for å fjerne skog og gjøre avstanden til Haralds hytte større. Heisen skal ligge vel 70 meter fra Haralds hytte. Haralds hytte har en bortgjemt plassering, med spesielle bergformasjoner som gjør at man ikke ser hytta før man er noen få meter unna. Heisen vil derfor ikke forringe kulturminnet Haralds hytte. Haralds hytte, og mesteparten av stien dit fra alpinanlegget, vil inngå i verneområdet for friluftsliv og vil derfor opprettholde sin funksjon som viktig friluftsområde.

  • Spørsmål: Sammenlikner vi reguleringsutkastet med kartene i dokumentet som heter Landskapsplan, ser vi at området som er avsatt til skianlegg er større enn de underliggende planene. Betyr dette at skianlegget kan utvides, og det kan bli ytterligere terrenginngrep i framtida?

Byråden svarer:
– Det er noe usikkerhet mht. nøyaktig plassering av noen av fyllingene på eksisterende terreng. Det avhenger bl.a. av hvilken metode for terrengfylling som brukes og hvilke masser som anvendes. Disse forholdene må som tidligere beskrevet være del av byggesøknaden.

Det er ønskelig med en robust og langsiktig regulering som sikrer at alpinanlegget kan realiseres som vist på illustrasjonsplanen. Illustrasjonsplanen viser forslag til alpintraseer og arealer til terrengbearbeiding, inkl. fyllingsfot (skråninger som støtter fyllinger i bakken). Pr. i dag er det ikke utarbeidet byggetegninger med en eksakt plassering i terreng. Dermed er det viktig å ha noe fleksibilitet slik at skianlegget kan realiseres innenfor reguleringsforslaget. Det ville være uheldig å snevre inn planen så mye at det kunne oppstå behov for å justere reguleringen om få år.

  • Spørsmål: Forslaget om skibru for turveien/skiløypa fra Akebakkeskogen er viktig for å unngå sammenstøt mellom turgjengere og alpinister. Brua er bare tegnet over den ene nedfarten. Hvorfor er det ikke tegnet bru over begge nedfarter? Hva er bakgrunnen for at brua ikke er nevnt i rekkefølgebestemmelsene?

Byråden svarer:
– Det er tegnet inn muligheten for ny bro over det som blir den nye nedfarten i Grefsenkleiva. Her vil alpinister komme i større fart enn i den vestre nedfarten (Familiebakken). Det er ikke planlagt flere broer i Grefsenkleiva fordi langrennsløypa i dag krysser alpinanlegget i Grefsenkleiva uten at det medfører nevneverdige problemer. Terrenget er oversiktlig i Familiebakken og situasjonen blir som i dag. Det er skiløyper som krysser alpinanlegg mange steder i Norge, bl.a. på Hafjell og i Kongsberg, også ved Tryvann skisenter er det langrennsløype som krysser Wyllerlinken hvor alpinister står ned fra topppartiet på Wyller til Hytteliheisen.

Broen er ikke nevnt i rekkefølgebestemmelsene fordi etablering av bro ikke er et skal-krav. Formuleringen er at det tillates etablering av bro. Det er derfor ikke hensiktsmessig å ha dette som et rekkefølgekrav.

  • Spørsmål: Hvordan vil byrådet sikre at ny heis og fyllinger på toppen ikke fører til rasering av viktig turterreng?

Byråden svarer:
Planalternativ 1, som har blitt utviklet til planforslag og som fremmes, medfører en mindre oppfylling på toppen av Grefsenkleiva enn det andre alternativet som har blitt utredet. Topp-partiet er mye brukt av ulike grupper. Noen tar med stoler for å nyte solen og utsikten, andre tenner bål. Området brukes også til bærplukking og soppsanking. Mange går, løper og lufter hunder der. Det har derfor vært viktig å finne en løsning på dette området som i størst mulig grad kan ivareta ulike brukergrupper. Avslutningen på heisen planlegges lagt slik at man skal stige av heisen uten å komme i konflikt med skikjørere eller andre som beveger seg i toppområdet.

Når det gjelder skogen som skal fjernes for å sette opp heismaster, er det få som bruker akkurat det området i dag. Unntaket er stien inn til Haralds hytte. Stien vil bestå, men den vil starte litt lenger nordøst enn i dagens situasjon. Reguleringsplanen vil således ikke legge opp til noe rasering av viktig turterreng. Man vil kunne gå i heistraseen utenom alpinsesongen.

  • Spørsmål: Hvilke konsekvenser vil heis i Grefsenkleiva og oppfyllingen på toppen av Trollvannskleiva ha for naturmangfoldet?

Byården svarer:
– Det er utarbeidet en egen delrapport om naturmangfold i forbindelse med reguleringsplanen. Rapporten konkluderer med at områdene som berøres av utvidelsen av alpinanlegget har begrensede naturverdier (10201307-PLAN-RAP-002). Dagens alpinanlegg har endret den opprinnelige skogen til et åpent avskoget område. Rundt anlegget er det barskog, stort sett uten store verdier. Det er noe gammel barskog øst for Grefsenkleiva. Her finnes gran og furu med store dimensjoner, og det er registrert ca. 350 år gamle furuer. Vassdragene innebærer variasjon og mangfold i området. Det meste spesielle ifølge rapporten er Grefsenkollen som har svært interessant geologi.

Heisen og oppfyllingen på toppen i forbindelse med heisen er ikke ventet å ha stor betydning for naturverdiene. Vegetasjon vil gro opp under heisen, men det vil ikke komme store trær. Store og gamle trær vil bevares i det området nordøst for heisen som skal vernes som friluftslivsområde.

I rapporten om naturmangfold konkluderes det med at det planalternativ 1, som er videre utviklet til planforslaget som fremmes, har mindre negativ konsekvens for naturverdier enn det andre planalternativet som er utredet (planalternativ 2 som i hovedsak er basert på forslag fra Naturvernforbundet), fordi det i mindre grad vil ødelegge Grefsenkollen som geosted. Grefsenkollen brukes bl.a. i undervisningssammenheng pga. den spesielle geologien på stedet.

  • Spørsmål: Jeg har ikke klart å finne dokumentasjon om behovet for å utvide Grefsenkleiva. Bymiljøetaten har ikke presentert noen generell behovsanalyse, ingen markedsanalyse, ingen historiske trafikktall verken for Oslo Skisenter eller andre skisentre, og diskuterer ikke hvordan et utvidet alpinanlegg i Grefsenåsen vil passe inn i tilbudet for alpinister i Oslo-området. Det foreligger ingen kalkyler over investeringsbehovet eller lønnsomheten i et utvidet anlegg.

Det som utløste arbeidet med reguleringsplanen var slitte heiser og uheldige terrengprofiler i enkelte nedfarter. Dette er problemer som kan løses innenfor rammene av det nåværende anlegget.

Spørsmål om behov for og finansiering av nytt skianlegg: Jeg ber byrådet om å gi en utdypende begrunnelse om behovet for å utvide skianlegget. Hva baserer BYM utvidelsen på foruten å rehabilitere et gammelt og slitt anlegg?

Byården svarer:
Hensikten med utvidelsen av anlegget er å legge til rette for at unge i Groruddalen og Oslo øst, i tillegg til barn og unge i Kjelsåsområdet, skal få gode muligheter til å drive med alpint, på linje med ungdom i Oslo vest som har Tryvann skisenter. Med utviklingen av bl.a. Hovinbyen kommer befolkningen i denne delen av byen til å øke svært mye, og det er viktig å tilrettelegge for idrettstilbud for en voksende befolkning.

Alpinanlegget i Grefsen- og Trollvannskleiva er i dag et anlegg som hovedsakelig brukes av barn og unge inntil 12 år. Ungdom må reise til Tryvann for å finne utfordrende løyper. Det er tungvint å komme seg fra Groruddalen til Tryvann. Driver av skisenteret har lenge ønsket en ny nedfart, og idrettslagene som trener alpin i anlegget melder om at de må reise til Tryvann for å få storslalåmtrening, der kapasiteten for øvrig er sprengt. Idrettslagene er derfor opptatt av at det skal anlegges ny nedfart for å få en storslalåmbakke.

Ifølge SSBs levekårsundersøkelse for 2020, er skikjøring i alpinanlegg for barn i alderen 6-15 år mer populært i Oslo enn andre steder i Norge. Ca. 45 % har stått på ski eller snøbrett i et alpinanlegg de siste 12 måneder. Dersom dette tallet brytes ned på byområder, ser man imidlertid store forskjeller mellom bruken av alpinanlegg mellom barn bosatt i bydeler i Oslo ytre øst og bydeler i Oslo ytre vest.

Omtrent 70 % av barna i Oslo ytre vest og bare ca. 20 % av barna i Oslo ytre øst (hovedsakelig Groruddalen) har stått slalåm eller snowboard de siste 12 månedene. I en egen studie for Bymiljøetaten har Norges idrettshøgskole (NIH) analysert friluftslivsdata fra Ung i Oslo-undersøkelsen 2018. Studien viser at 37 % av ungdom i Oslo i aldersgruppen 13-19 år står slalåm/snowboard i alpinanlegg minst en gang hver måned. I denne aldersgruppen er det er like mange som står alpint som går tur i skog og mark.

  • Spørsmål: Hva er bakgrunnen for at BYM ikke har utredet en teknisk oppgradering av dagens situasjon? Er dette i tråd med Statsforvalterens krav om at det skal utredes to reelle utbyggingsalternativer pluss dagens situasjon?

Byråden svarer:
En enkel teknisk oppgradering av dagens situasjon er i planarbeidet referert til som 0-alternativet. Dette er vist i delrapporter og i sammenstillingsrapporten over konsekvensutredningene og oppfyller derfor Statsforvalterens krav. Ved varsel om oppstart av planarbeidet ba Statsforvalteren om at det utarbeides to planalternativer i tillegg til 0-alternativet (dagens situasjon). Det er utarbeidet to planalternativer som sammenlignes med 0-alternativet.

  • Spørsmål: Oslo Skisenter ligger lavt (215-375 moh.) og er utsatt for varm, sørøstlig vind. Det har alltid hatt behov for kunstsnø, og dette behovet vil trolig øke med klimaendringene. Klimaendringene fører trolig til at redusert antall åpningsdager. Hva er byrådets vurdering av behovet for anlegget sett opp mot de negative konsekvensene?

Byråden svarer:
Anlegget er i dag normalt åpent fra midten eller slutten av desember til påske. Bakkene på Grefsensiden stenges vanligvis før bakkene på Trollvannsiden. Interessen for å stå i bakkene avtar når snøen forsvinner i Oslo sentrum, og er i stor grad uavhengig av faktisk snømengde. Anlegget har behov for kunstsnøproduksjon, men det er vanlig ved alle alpinanlegg i Norge.

Reguleringsplanen åpner for at groper og fordypninger i bakkene kan utjevnes slik at snøbehovet reduseres. I dagens alpinanlegget fylles groper og fordypninger (uønskete helninger) med kunstsnø. Ved å utjevne groper og fordypninger blir bakkene mer robuste med tanke på behov for kunstsnøproduksjon og mildere klima.

Oslo Skisenter vurderer at det, på tross av forventet økning i temperaturen, etter nødvendig utbygging vil være gode nok forhold til å drifte alpinanlegget i mange år fremover. Alpinanlegget har også muligheter for å legge opp til sommerbaserte aktiviteter slik som å transportere sykler på heis. Bymiljøetaten gjennomførte i januar-februar 2021 en digital medvirkningsløsning for å orientere om planene. Etaten mottok over 400 innspill. Mange som kom med innspill ønsket muligheter for å sykle i anlegget og å bruke heis til å transportere sykler opp bakkene. Såkalt downhillsykling har blitt svært populært andre steder i landet, og det ville være fint og mer klima- og miljøvennlig om folk kunne gjøre dette i Oslo fremfor å reise flere timer, hovedsakelig med bil, til for eksempel Trysil, Nesbyen eller andre sykkeldestinasjoner.

  • Spørsmål: Hvordan skal utbygginga finansieres?

Byråden svarer:
Det er driver av anlegget, Oslo Skisenter AS, som skal finansiere utbyggingen. Utbyggingen planlegges i stor grad finansiert gjennom å motta overskuddsmasser fra utbyggingsprosjekter andre steder som entreprenører må betale for å bli kvitt. Oslo Skisenter AS kan også søke om midler fra private stiftelser til investeringer.

  • Spørsmål: Hvordan stiller byrådet seg til at anlegget sannsynligvis utredes for å legges ut for salg når reguleringsplanen er på plass?

Byråden svarer:
Bymiljøetaten har ikke kjennskap til at det foreligger salgsplaner. Oslo Skisenter AS opplyser om at selskapet ikke planlegger salg. Formålet med reguleringsplanarbeidet er å muliggjøre en oppgradering av alpinanlegget for bedre å imøtekomme dagens forventninger til et alpinanlegg. Reguleringsplanarbeidet foregår uavhengig av eierstrukturen i anlegget. Oslo kommune ved Bymiljøetaten har en langsiktig leieavtale med Oslo Skisenter AS. Dersom det skulle bli aktuelt, kan Bymiljøetaten inngå leieavtale med en annen aktør.

  • Spørsmål: Jeg ber om å få oversendt samlet oversikt over utgiftene til planarbeidet så langt.

Byråden svarer:
Planarbeidet har pågått siden høsten 2017 da det ble søkt daværende Fylkesmannen i Oslo og Akershus om tillatelse til oppstart av reguleringsplanarbeid i Marka. Det har hittil påløpt 3,3 mill. kr til planarbeidet. Utredning av to nye planalternativ har medført økte utgifter. Plan- og bygningsetaten har bedt BYM om å gå foran som et godt eksempel og legge til rette for involvering av barn og unge i planprosesser utover lovpålagte høringsperioder. Det har vært utarbeidet og gjennomført en digital medvirkningsløsning, spesielt rettet mot barn og unge. Denne har økt kostnadene ved arbeidet. Det vil også bli laget en egen digital versjon ved offentlig ettersyn. De fleste utgiftene er relatert til konsulentbruk, noen utgifter har også påløpt til arkeologiske undersøkelser og kunngjøring i aviser.

At det er et så stort geografisk område med store terrengforskjeller, gjør at arbeidet har vært omfattende og derfor relativt kostbart.

Du kan se hele kostnadsoversikten ved å følge denne lenken.

Nordre Aker Budstikke har kontaktet Siavash Mobasheri i Rødt om kommentar til svarene til byråden, men han ønsker å gå grundigere gjennom dette før han kommenterer.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...