Nordre Aker Budstikke

Camilla Stoltenberg slet med å få gjennom budskapet. Da hevet hun stemmen før jul

FHI-direktør Camilla Stoltenberg slet med å få budskapet om viktigheten av tredjedosevaksinering fram. Først da FHI trakk fram skremmende framtidsscenarioer, løsnet det. Foto: Terje Bendiksby/NTB

FHI slet med å trenge igjennom. Først da de dro fram storslegga og presenterte skremselstall i begynnelsen av desember, ble det fart i tredjedosevaksineringen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

OSLO / NORDBERG: 13. desember slo FHI alarm. Utenfor instituttets grå lokaler på Adamstuen i Oslo stilte FHI-direktør Camillia Stoltenberg og avdelingsdirektør Line Vold opp og presenterte alvorstungt et nytt scenario med tusenvis av nye smittetilfeller og opptil 200 nye innleggelser – daglig.

– Det var ikke tenkt som en kommunikasjonsstrategi, det var en beskrivelse av den store usikkerheten i situasjonen, sier Nordberg-bosatte Stoltenberg i et åpenhjertig intervju med NTB.

– Gjennom høsten hadde vi vært gjennom en gradvis økning i deltavarianten. Vi mente det var mulig å ha kontroll på denne med enkle tiltak. Men sent på høsten så vi at vi det var vanskelig å få kommunisert hvor viktige tiltakene var, særlig vaksinasjon, for å beholde kontrollen. Det var ikke så lett å få gjennomslag, sier hun.

Nådde ikke fram

Hun peker på strategien som gjaldt etter gjenåpningen i september, med lokale tiltak etter behov.

– Det fungerte lokalt, men det var som om folk i andre deler av landet ikke tok situasjonen alvorlig nok. Vi hadde problemer med å nå fram med budskapet om en tredje vaksinedose til eldre, folk i risikosonen og helsepersonell.


– Kommunene var jo samtidig i en veldig presset situasjon, og da klarte vi ikke å få dem til å prioritere dette også, sier FHI-direktøren, som understreker at dette er hennes personlige inntrykk.

Da kan det å komme med skremmende tall virke?

– Ja, men man må ikke gjøre det bare for å gjøre det. Det vil folk oppdage. Man kan bare bruke slike tall når det er god grunn til det, og de kan settes inn i en større sammenheng.

Skrekkscenario

Så kom omikron. 1. desember ble de første tilfellene påvist i Norge.

– Vi ble, med god grunn, veldig usikre på hva dette ville innebære. Omikron spredte seg raskere enn de andre variantene, og vi visste heller ikke nok om hvor alvorlig den er, og hvordan vaksinene virker, sier Stoltenberg.


Det var da FHI valgte å vise fram sitt nye skrekkscenario, trass i at det var modellert på et svært tynt grunnlag.

– Det viste en veldig rask smitteøkning, med risiko for stor belastning på hele helsetjenesten. Da fikk vi et annet gjennomslag, sier Stoltenberg.

Samme dag besluttet Støre-regjeringen å innføre nye tiltak, deriblant nasjonal skjenkestopp.

I tvil

Stoltenberg medgir imidlertid at FHI var i tvil om de skulle bruke tallene.

– Men vi valgte å gjøre det, blant annet fordi vi da hadde fått kritikk for ikke å gå ut med det vi jobber med.


Nå ser det ut til at Stoltenberg og hennes fagfolk har fått utflatingen de ønsker seg. Ifølge FHIs siste ukerapport falt smittetallene med hele 27 prosent i forrige uke, mens innlagttallene holder seg relativt stabile.

– Ja, det ser ut til at tiltakene har virket på deltavarianten, i hvert fall. Men vi er fortsatt utrygge på smittetallene. Folk tester seg annerledes når det er jul, sier FHI-direktøren og peker på at siden mange tester seg hjemme, så vet man ikke hvor mange som tester negativt.

– Da er det vanskeligere å følge med på hvordan utviklingen i pandemien faktisk er.

X-faktor

Den store X-faktoren når det gjelder å spå utviklingen, er folks atferd. Hvordan man kan mane til fortsatt forsiktighet selv om man fjerner meteren, og bli hørt, er fremdeles en uløst gåte.

– Hva har dere lært gjennom snart to år med pandemi?


– Det viktigste jeg har lært, er at for at folk skal ha tillit, må de kunne stole på at vi er åpne om hva vi vet og ikke vet – og at vi vil fortsette å være det, sier Stoltenberg.

(©NTB)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...