Nordre Aker Budstikke

Tøft å kjempe for retten til å jobbe:

Da Johannes (26) kom til intervju, så han at arbeidsgiveren ble overrasket

Johannes Loftsgård (26) er rullestolbruker og har opplevd diskriminering i arbeidslivet. Foto: privat

Johannes Loftsgård forteller at det er tøft å komme inn på arbeidsmarkedet. Ny forskning viser at rullestolbrukere blir innkalt til halvparten så mange jobbintervjuer som andre med samme kvalifikasjoner.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 22.04.2021 kl 10:09

OSLO/KRINGSJÅ: En ny studie fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet viser at rullestolbrukere blir diskriminert i arbeidslivet. I studien var sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju 22 prosent for søkere uten funksjonsnedsettelser, og 12 prosent for rullestolbrukere. Altså blir rullestolbrukere innkalt til halvparten så mange jobbintervjuer.

– Vi ønsket å gjennomføre dette forskningsprosjektet fordi det er en stor forskjell i yrkesdeltakelse mellom funksjonshemmede og befolkningen ellers. Det er et tap for samfunnet om personer ikke behandles likt, både fordi det er tap av arbeidskraft og fordi det er et tap for individet, sier NOVA-forsker og prosjektleder Elisabeth Ugreninov i en pressemelding fra Oslo Met.

Johannes opplevde et skrekkeksempel

Johannes Loftsgård, som bor i Kringsjå studentby, har cerebral parese og er rullestolbruker. 26-åringen kjenner seg igjen i at det er vanskelig å få jobb for funksjonshemmede, og har selv opplevd et skrekkeksempel da han søkte på en stilling, ifølge pressemeldingen.

Da Loftsgård studerte medievitenskap ved Universitetet i Oslo ble klassen hans tipset av foreleseren om en relevant stilling som guide for en statlig bedrift. I likhet med flere av medstudentene søkte han på stillingen og ble innkalt til intervju.

Loftsgård informerte ikke om at han brukte rullestol i søknaden da han oppfattet det som lite relevant. Med et personlig engasjement for jobben og lik kompetanse som medstudentene, trodde han at han stilte på lik linje med de andre.


Da han kom til intervjuet ble arbeidsgiver tydelig overrasket da de oppdaget at han var rullestolbruker:

– Jeg tenkte at jeg likevel fikk gjøre mitt beste og benytte muligheten til å presentere meg, men jeg ble avbrutt før jeg rakk å snakke ferdig. Jeg ble litt forfjamset, men tenkte at de kanskje ikke trengte mer informasjon.

Han forteller at han ble oppringt noen dager etter intervjuet med dårlige nyheter:

– Jeg fikk beskjed om at jeg hadde gjort et godt intervju. De sa at det var synd at jeg brukte rullestol, og at om jeg ikke var rullestolbruker så ville jeg fått jobben. De mente at det ikke var forsvarlig at jeg skulle ta ansvar for andre mennesker som guide fordi de trodde at jeg hadde nok med å ta ansvar for meg selv. Etter den telefonen ble jeg kjempesint, drømmen om å jobbe på denne arbeidsplassen var knust.

Fikk drømmejobben gjennom NAV

I NOVA-studien sendte forskere 1200 jobbsøknader til 600 stillinger i privat sektor i Oslo, skriver Oslo Met. Stillingene var innen kundeservice, regnskapsføring, programmering og andre yrker der det å bruke rullestol ikke bør påvirke evnen til å utføre jobben. Hver stilling ble søkt på av to fiktive søkere med like kvalifikasjoner – det eneste som skilte dem var at den ene brukte rullestol.


Vegar Bjørnshagen, en av forskerne bak studien, påpeker at forskjeller i yrkesdeltakelse mellom grupper i arbeidslivet ofte har blitt forklart med faktorer som gjelder individene selv:

– Ofte forklares underrepresentasjon av funksjonshemmede med at de mangler kompetanse eller at funksjonsnedsettelsen påvirker evnen til å utføre en jobb. Vår studie understreker at det også er viktig å sette søkelys på i hvilken grad funksjonshemmede som faktisk har kvalifikasjonene på plass vurderes som aktuelle arbeidstakere, sier han i pressemeldingen.

I dag jobber Loftsgård 40 prosent fordelt på to arbeidsplasser, NRK og Prima Assistanse. Vikariatet i NRK fikk han gjennom arbeidsrettet tiltak fra NAV. Gjennom NAV får han også funksjonsassistanse i arbeidslivet, der en assistent hjelper til med praktiske oppgaver etter hans veiledning.

– Jobben i NRK er en av de beste jobbtilbudene jeg kunne fått, og jeg er så takknemlig for denne muligheten. Det har vært drømmen min lenge å kunne jobbe med research. Jeg ser dette som en gylden mulighet til å kunne vise hva jeg er god for og til å kunne drive med noe jeg elsker, sier han.

Mange muligheter for tilrettelegging

Før Loftsgård fikk tiltak hos NAV søkte han på nesten 70 stillinger, og ble innkalt til 8-9 jobbintervjuer. I jobbsøknadene oppga han ikke at han er rullestolbruker. Han erfarer at det å være rullestolbruker minimerer sannsynligheten for å bli innkalt til intervju.


Loftsgård pleier å kontakte arbeidsgiveren før intervjuet for å opplyse om funksjonsnedsettelsen og for å tipse arbeidsgiveren om hvilke tiltak som finnes. 26-åringen føler at han selv må komme med løsninger for tilrettelegging når han blir innkalt til intervju.

– De gangene jeg har fått personlig avslag etter jobbintervjuer har unnskyldningen vært at arbeidsgiver ikke har mulighet til å tilrettelegge for at jeg kan jobbe der. Jeg kunne ønske at arbeidsgivere var flinkere til å se hvilke muligheter som finnes for tilrettelegging, sier Loftsgård.

Arbeidsgivere kan blant annet få økonomisk tilskudd for å tilpasse arbeidsplassen. Arbeidsgivere som ansetter personer som sliter med å få jobb etter vanlige vilkår kan også få lønnstilskudd som dekker deler av arbeidstakerens lønn.

Funksjonshemmede blir diskriminert

Norge har høy arbeidsdeltakelse blant den generelle befolkningen sammenlignet med andre OECD-land. Arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede derimot ligger på gjennomsnittet. Kun 44 prosent av Norges funksjonshemmede har jobb. Ifølge NOVA-forskerne er diskriminering sannsynligvis en av grunnene til at få er i arbeid.

Forskningen er gjennomført av Elisabeth Ugreninov og Vegar Bjørnshagen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Foto: Pål Arne Kvalnes.


– Jeg tror at mange har en forestilling om at rullestolbrukere er mindre fleksible enn de faktisk er. Innen flere yrker vil ikke det å være rullestolbruker innebære lavere produktivitet, sier Ugreninov.

Forskningsfunn tyder på at funksjonshemmede kan være den gruppen som er mest utsatt for diskriminering i arbeidslivet i Norge. Lignende studier finner ikke like omfattende diskriminering av etterkommere av innvandrere.

– Selv om funksjonshemmede er kvalifiserte til en jobb så stiller de likevel bak i køen. Derfor må diskriminerende barrierer hos arbeidsgivere bygges ned, sier Bjørnshagen.

Hvordan hindre diskriminering av funksjonshemmede?

Forskerne har sett på diskriminering i den første delen av ansettelsesprosessen, men de understreker at diskriminering også kan forekomme senere. Ifølge forskerne kan mer kunnskap blant arbeidsgivere om lovverk, eksisterende tilretteleggingsmuligheter og tiltaksordninger, formalisering av rekrutteringsprosesser og å gjøre den fysiske tilgjengeligheten i samfunnet generelt bedre være forebyggende mot diskriminering.

– Det kan være flere årsaker til at funksjonshemmede blir diskriminert. Det ene gjelder arbeidsgiveres økonomiske risiko, da kan for eksempel informasjon og kunnskap om tilretteleggingsmuligheter og ulike støtteordninger være effektfullt. En annen årsak kan være negative holdninger, som for eksempel kan møtes med holdningskampanjer, sier Ugreninov i pressemeldingen.

Basert på NOVA-studien kan ikke forskerne uttale seg om diskriminering på statlige og offentlige arbeidsplasser. Regjeringen har innført inkluderingsdugnaden som skal sørge for at 5 prosent av alle nyansettelser i staten skal være personer med funksjonsnedsettelser eller hull i CV-en. Som følge av inkluderingsdugnaden slår statsansatteloven fast at dersom det er kvalifiserte søkere fra disse gruppene så skal minst én person kalles inn til intervju.

Forskerne tror at dette kravet om innkallelse til intervju kan være positivt, og at det også kan være effektivt for private arbeidsplasser:

– I et jobbintervju får funksjonshemmede mulighet til å presentere seg og kanskje motbevise eventuelle fordommer, sier Bjørnshagen.

Terskelen for å søke blir høyere

– Når det gjelder diskriminering på arbeidsmarkedet så er funksjonshemmede en oversett gruppe. Dette kan henge sammen med at funksjonshemmede ofte forstås i et omsorgsperspektiv, og som hjelpetrengende. Slike holdninger vil være begrensende i en jobbsøkerprosess, sier Bjørnshagen.

Loftsgård har vært aktiv i Norges Handikapforbunds Ungdom i fem år. Han kjenner mange unge funksjonshemmede som opplever at det er vanskelig å få jobb:

– Basert på andres historier opplever jeg at terskelen for å sende søknader og å dukke opp til intervjuer øker når man får mange avslag. De tør ikke å søke på flere jobber og blir skremt bort i prosessen. Da er det heller ikke så rart at man ikke hører om så mange funksjonshemmede som jobber. Det er tøft å kjempe for sin egen rett til å jobbe når man blir dømt før man får sagt et eneste ord, sier Loftsgård.

Fakta

Forbud mot diskriminering

  • Likestilte arbeidsmuligheter har vært et politisk mål i Norge i flere tiår, og arbeidsmiljøloven og likestilling- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering mot personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsmarkedet. Dette forbudet gjelder hele arbeidsforholdet, altså fra stillingen blir lyst ut til det blir avsluttet i form av oppsigelse eller pensjon.
  • I henhold til loven inkluderer slik diskriminering å ikke tilpasse arbeidsplassen dersom tilpasningen ikke utgjør en unødig byrde for arbeidsgiveren. (https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/vern-mot-diskriminering/).

Om studien

  • Forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA gjennomførte en felteksperimentstudie der de sendte 1200 fiktive jobbsøknader til 600 utlyste stillinger i privat sektor i Oslo.
  • Søkerne var i alderen 23-27 år og hadde tre eller fem års arbeidserfaring, alle hadde fullført videregående og flere hadde bachelorgrad.
  • Resultatet viser at sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju er nesten dobbelt så høy for likt kvalifiserte søkere uten funksjonsnedsettelser.
  • Forskerne undersøkte om arbeidsplassene som kun kalte inn søkere uten funksjonsnedsettelse var tilgjengelig for rullestolbrukere. De fant at manglende tilgjengelighet til byggene hadde liten betydning for resultatene.
  • Studien er den første som dokumenterer diskriminering av funksjonshemmede med denne metoden i det nordiske arbeidsmarkedet. I denne studien kunne forskerne måle faktiske forskjeller i innkallelser til jobbintervju der arbeidsgiverne trodde at de tok avgjørelser om faktiske jobbsøkere.
  • Referanse: Bjørnshagen, V. og Ugreninov, E. (2001).  Disability Disadvantage: Experimental Evidence of Hiring Discrimination against Wheelchair Users. European Sociological Review (academic.oup.com)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...