De bygget landet, men 17.000 døde under fryktelige forhold

Rundt 17000 tvangsarbeidere omkom i Norge under 2. verdenskrig. Her er fra Sildhopvann, i forbindelse med byggingen av Nordlandsbanen. Foto: NORDLANDSMUSEET

Torsdag klokken 18 åpner Thorvald Stoltenberg utstillingen Grossraum - tvangsarbeid i Norge under 2. verdenskrig, på Teknisk museum på Kjelsås.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

KJELSÅS: Av 130.000 tvangsarbeidere i Norge, døde rundt 17.000 under fryktelige forhold. Utstillingen Grossraum - tvangsarbeid i Norge under 2. verdenskrig, åpner 16. februar 2017 kl. 18, på Teknisk museum.

– Nest etter deportasjonen av de norske jødene, er det skjebnen til de utenlandske tvangsarbeiderne og krigsfangene som skaper den tydeligste forbindelsen mellom Norge og Nazi-regimets utryddelsespolitikk, forteller forsker og prosjektleder Ketil Gjølme Andersen.

Organisasjon Todt var den største byggherren i Norge under krigen, og hadde stor innflytelse på den norske økonomien. De var, ved siden av Wehrmacht, den største aktøren for bruk av krigsfanger og tvangsarbeidere her i landet. På det meste disponerte Todt en arbeidsstyrke på 90.000 mennesker. De fleste av disse var sovjetiske krigsfanger.

Det innebærer at Norge antakelig var det okkuperte landet som mottok den største kontingenten tvangsmobilisert arbeidskraft, sett i forhold til folketallet.

Lite belyst

Tvangsarbeid i Norge har vært et marginalisert tema i historieforskningen i Norge frem til i dag. Hvor dramatisk dette kapittelet i norsk historie er, kommer tydelig frem når vi vet at langt de fleste som omkom på norsk jord under krigen ikke var nordmenn, men utenlandske tvangsarbeidere.

– Vi må ta inn over oss at skjebnen til disse fangene skaper en forbindelse mellom vårt lands historie og den nazistiske utryddelsespolitikken, sier Andersen.

– De jugoslavene som ble sendt til Norge, først og fremst serbere, ble sendt med enveisbillett. De skulle arbeide til de døde. Også de sovjetiske fangene ble behandlet svært brutalt, selv om tapstallene der er langt lavere.

20 millioner mennesker

Utstillingen Grossraum har som målsetning å bidra til forståelsen av hvordan Norge under krigen ble del av et økonomisk system basert på tvangsmobilisering av om lag 20 millioner mennesker fra hele det okkuperte Europa og Sovjetunionen.

Utstillingen vil løfte frem opplevelsene og erfaringene til tvangsarbeiderne og krigsfangene som arbeidet for Organisasjon Todt (OT) i Norge.

Direkte ordre fra Hitler

Todt fikk sitt byggeoppdrag direkte fra Adolf Hitler. Det skulle bygges festningsverk langs hele kysten, Norge skulle bli en del av den såkalte Atlanterhavsvollen, fra spanskegrensen i sør, 14.000 kilometer nordover, helt opp til Kirkenes i Finnmark.

Byggverket skulle involvere 15.000 betongkonstruksjoner, og ble av britisk etteretning omtalt som det største byggeprosjektet i Europa siden romertiden.

Byggeprosjektene i Norge involverte fabrikker og kraftverk i forbindelse med lettmetallproduksjon, veier og toglinjer. Det største prosjektet målt i antall krigsfanger var Hitlers rabiate plan om å bygge en sammenhengende jernbane fra Mo i Rana helt opp til Kirkenes.

Selv om dette måtte oppgis, og Narvik etter hvert satt som endestasjon, ble rundt 22.000 krigsfanger satt inn. Ca. 2200 av dem omkom under arbeidet.

Det er viktig å understreke at Todt hadde begrenset formelt ansvar for fangene. Det var det i siste instans Wehrmacht og i noen tilfeller SS som hadde.

Samarbeidet med norske byggefirmaer

Utstillingen fokuserer også på hvordan byggeprosjektene ble gjennomført i samarbeid med private byggefirmaer, i første rekke tyske, men også norske.

Mange tjente gode penger på Organisasjon Todts virksomhet. De som på norsk side kom tettest på fangene var statlige NSB og Veivesenet. Veivesenet hadde i en periode arbeidsgiveransvar for flere hundre fanger.

Ny og banebrytende forskning

Grossraum er et stort forskningsprosjekt som har undersøkt et enormt arkiv som har ligget i uorden ved Riksarkivet siden andre verdenskrig. I 2011 initierte Norsk Teknisk Museum, i samarbeid med NTNU, å få undersøkt arkivet.

Med støtte fra Forskningsrådet er 440 hyllemeter, over 11 tonn materiale, gjennomgått for å undersøke og belyse virksomheten til Organisasjon Todt. Ikke noe annet sted finnes en så omfattende dokumentasjon av virksomheten til OT.

Prosjektet har involvert tre doktorgrader og en rekke mastergrader.

Fram i lyset

Tvangsarbeidet under andre verdenskrig er et viktig tema, og er i mange sammenhenger underkommunisert i vår nære samtidshistorie. Teknisk museum ønsker med denne utstillingen å være en arena for å bringe denne delen av historien fram i lyset. Vi håper og tror at en utstilling vil nå ut til flere enn det en akademisk tekst ofte gjør.

Målet er på kort sikt å få til en debatt om temaet, på lengre sikt er hensikten å utfordre den kollektive historien om okkupasjonstiden i Norge. Utstillingen er formgitt i samarbeid med Scenekunstakademiet i Fredrikstad, og søker å skape unike opplevelser og rom for refleksjon og møter med originale gjenstander og dokumenter.

– Okkupasjonsmaktens krav og pålegg skapte vanskelige dilemmaer for OTs norske samarbeidspartnere, og i ettertid er det rimelig å spørre om ikke den norske samarbeidsviljen strakte seg for langt. Lite tyder på at norske firmaer kviet seg for å delta i OTs prosjekter. Som regel ble kontraktene inngått frivillig, på rent forretningsmessig grunnlag, sier Ketil Gjølme Andersen, kurator og prosjektleder.

MER HISTORIE:

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på Nordre Aker Budstikkes gratis nyhetsbrev, som kommer rett i innboksen din hver torsdag! Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...