Nordre Aker Budstikke

Cathrine kjemper for dem som faller utenfor:

– De kan være mindreårige og prisgitt voksne som svikter dem

Nordberg-juristen Cathrine Moksness er initiativtaker til, og daglig leder for, Rettssenteret. Foto: Privat/Utlån

«Alle barn og unge har samme rettigheter. Har du det vanskelig hjemme, på skolen, eller på nett? Vi vet hva som er lov og ikke.»

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2021 kl 16:35

NORDBERG: Sitatet over er hentet fra Rettssenterets nettside. Jurist Cathrine Moksness fra Nordberg er initiativtager og daglig leder.

– Rettssenteret er en ny organisasjon, men menneskene bak har lang erfaring fra rettshjelpsfeltet. Jeg er selv utdannet jurist - med en passiv advokatbevilgning. Tidligere har jeg vært daglig leder for Gatejuristen i Oslo i 16 år, et tiltak som jeg tok initiativet til og startet opp i 2004, sier Moksness.

Hun forteller at mens hun ledet Gatejuristen initierte og bisto hun med oppstarten av de andre gatejuristkontorene ellers i landet. Målgruppen var i første omgang rusavhengige, men tilbudet ble etter hvert utvidet med Barnas Jurist, som omfattet barn og unge.

– Vi ga også økonomisk rådgiving gjennom Gatas Økonom og Ung Økonomi. Det er Kirkens Bymisjon er eier av virksomheten.

Men tilbake til Rettssenteret - hva var bakgrunnen for etableringen?


– Likhet for loven er en menneskerett! Men altfor mange, særlig de som sliter i hverdagen, faller utenfor dagens rettshjelpsordning. Mange opplever at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er for høy. De har ikke tilstrekkelig rettssikkerhet, og trenger gratis og lett tilgjengelig rettshjelp av god kvalitet, sier Moksness, og fortsetter:

– Vi startet Rettssenteret for å nå ut til dem som trenger rettshjelp, men som ikke selv greier å oppsøke advokat eller rettshjelper. Rettshjelpen er gratis og lett tilgjengelig og oppsøkende der klientene er. Samtidig som det skal tas i bruk nyutviklede digitale og webbaserte løsninger. Vi er avhengige av at Rettssenteret skal være og oppleves å være uavhengig for å ha tillit hos klientene. Vi har derfor et ikke-kommersielt formål, og er uavhengige av tro, livssyn og annen påvirkning.

Fakta: Rettssenteret

Rettssenteret er en ideell stiftelse som skal bidra til å gi et bedre landsdekkende rettshjelpstilbud til alle under visjonen «Rett for alle». Rettssenteret vil gi gratis og lett tilgjengelig rettshjelp av god kvalitet til dem som trenger det mest og som ikke når fram gjennom den ordinære rettshjelpen. Rettssenteret er til for utsatte og sårbare personer i alle aldersgrupper. I oppstartsåret gis det rettshjelp til barn og unge i alle bydelene i Oslo, men på sikt er målet å utvide målgruppene og nå ut til hele landet.

Rettssenteret har et profesjonelt styre og én administrasjon, begge deler med bred og relevant juridisk kompetanse og lang erfaring. Rettsenteret er en ny modell som har som formål å hente ut de beste ressursene som finnes blant advokater, jurister, jusstudenter, frivillige og andre i et samspill mellom privat, offentlig og ideell sektor. Frivillighet er en av bærebjelkene i Rettssenteret. Videre er Rettssenteret opptatt av at rettssenteret skal ha tillit hos klientene. Rettssenteret har et ikke-kommersielt formål, og er uavhengige av tro, livssyn og annen påvirkning.

Rettshjelpen gis både som kortvarig førstegangskonsultasjon og ved fullført rettshjelp, det vil si til sakene er avsluttet. For å nå det langsiktige målet om å være et landsdekkende og tilgjengelig rettshjelpstilbud til alle satses det på utvikling av gode digitale og nettbaserte løsninger. Sakene skal søkes løst på lavest mulig konfliktnivå. Saker som skal for retten vil bli henvist til advokat.

Rettssenteret har lykkes med å få opp en kostnadseffektiv rettshjelpsmodell som når ut til utsatte og sårbare barn og unge der de er. Dette er særlig viktig i de østre bydelene i Oslo. Det er et stort behov for et rettshjelpstilbud som de barn og unge kan stole på. Dette oppnås gjennom samarbeid med voksne som de kjenner og ved at rettshjelpen gis av en stiftelse som oppfattes som uavhengig av livssyn, og som ikke har andre formål enn å yte rettshjelp. Dette er særlig viktig på steder med mange innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre fordi det innen disse gruppene ofte er mange forskjellige livs- og trosretninger.

Rettssenteret har sett viktigheten av å ha med språkmektige frivillige med lokal forankring fra blant annet bydel Stovner og bydel Søndre Nordstrand. Rettssenteret dekker til sammen mer enn 10 språk.

Rettssenteret har også vist at senteret har det som skal til for å lykkes. Det ligger et stor potensial i modellen. Rettssenteret drives ut fra et «dugnadsprinsipp» der både det offentlige og private bidrar med innsats, støtte og midler og der frivilligheten er en viktig bærebjelke. Rettssenteret er fortsatt i startgropa, men kan allerede vise til gode resultater. For å videreutvikle potensialet og utnytte de ressursene som allerede er lagt inn i tiltaket, trenger Rettssenteret støtte også fra Oslo kommune i tillegg til støtte senteret har fått fra Justisdepartementet og andre.

Rettssenteret har systemene på plass, men trenger støtte for å drifte og utvikle dem. Barneombudet har gjentatte ganger pekt på at barn og unge har for dårlig rettssikkerhet, samtidig som de er svært sårbare. Også kommunal støtte til Rettssenteret vil kunne være en viktig start i et langsiktig arbeid for å bedre situasjonen og bidra til å gi barn og unge bedre levekår når de voksne svikter, enten som samfunn eller på individnivå

Kilde: Rettssenteret.no

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Sammensatte problemer

Rettssenteret vil yte rettshjelp rettet mot utsatte og sårbare personer; barn, unge, voksne og eldre. Dette er personer i en vanskelig situasjon med lav inntekt, som opplever at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy, og som trenger rettshjelp for å løse saker som er av stor velferdsmessig betydning.

Cathrine Moksness. Foto: Privat/Utlån

I 2022 vil saker som gjelder de yngste, barn og unge opp til fylte 25 år i Oslo, bli prioritert, forteller Moksness. Hun ramser videre opp hvilke potensielle klienter de ønsker å nå; folk med sammensatte problemer, for eksempel rus, alvorlige psykiske og fysiske helseplager, elendig økonomi, dårlige boforhold eller er helt uten bolig.

– Og/eller folk som er utsatt for overgrep, utstøtelse, mobbing eller andre forhold som gir kraftig svekket livskvalitet. De er ofte ikke klar over rettighetene sine. Og hvis de er det, så vet de ofte ikke hvor de skal søke hjelp. De kan ha problemer med å fortelle om situasjonen de er i fordi den er vanskelig. De kan ha problemer med å ordlegge seg både skriftlig og muntlig. De vil helst gi muntlige og konkrete, personlig pregede fremstillinger av problemene sine til en person de føler seg trygg på at forstår dem. De kan ha problemer med å forstå norsk, de kan være mindreårige og er prisgitt voksne som svikter dem, eller det kan være folk som er forfulgt, sier Moksness.


Basert på erfaringene hun selv har gjort, tror hun på et stort potensial for å utvikle en kostnadseffektiv modell for rettshjelp som kan nå ut til folk. Ikke minst er det viktig at rettshjelpen er tilgjengelig der klientene er og at den er tilpasset deres situasjon og behov.

– Gjennom å samordne og utvikle eksisterende ressurser vil vi kunne gi mer rettshjelp for hver krone, samtidig som kravene til kvalitet kan oppfylles. Men skal rettshjelpen tilpasses klientenes behov må også andre krav oppfylles. Som eksempler nevnes at rettshjelpen er oppsøkende, det betyr at vi går ut av kontoret og oppsøker klientene der de er. Klienter som har problemer med å forstå norsk kan møte jurister som snakker deres eget språk. I Rettsenteret dekker vi for tiden over ti språk, kan Moksness videre fortelle.

Stiftelsen

Etter initiativ fra Moksness ble Rettsenteret stablet på beina. Moksness sier hun var heldig som fikk med seg dyktige folk til å bidra både i styret, som ansatt og som frivillige.

– Da grunnmuren var på plass fikk vi støtte fra Justisdepartementet, og siden har vi fått bred støtte fra mange hold. Blant annet har vi samarbeid med flere advokatfirmaer, blant annet Advokatfirmaet Haavind og LO-advokatene som kan ta saker for retten pro bono. Vi har mange frivillige, og Juristforbundet stiller kontorlokaler gratis til disposisjon. Men skal vi lykkes i å utvikle modellen videre og nå bredt ut, er vi avhengige av mer økonomisk støtte, blant fra det offentlige.

F.v.: Astrid Rød, jurist og ansvarlig for den frivillige rettshjelpen i Rettssenteret, Cathrine Moksness, Shahid Rasool, leder av Fighters Gym og tidligere gjengleder, og Mudassar fra Mortensrud fellesskap. Foto: Privat/Utlån


I dag drives Rettssenteret ut fra et «dugnadsprinsipp» der både det offentlige og private bidrar med innsats, støtte og midler, hvor frivilligheten er en viktig bærebjelke.

– I løpet av kort tid har vi vist at det er mulig å yte gratis og lett tilgjengelig rettshjelp der barn og unge bor. Vi er fortsatt i startgropa, men kan allerede vise til gode resultater. For at alt arbeidet vårt ikke skal være forgjeves, trenger senteret også støtte fra Oslo kommune i arbeidet med å nå bredest mulig ut i bydelene.

Rettssenteret søkte også Oslo kommune om støtte over Oslobudsjettet for 2022 for å videreføre arbeidet i alle bydelene, men med et særlig fokus på bydelene i øst. Men stor var skuffelsen da det onsdag ble klart at det ikke ble flertall i bystyret for å bevilget penger til Rettssenteret.

– Jeg hadde virkelig håpet på et annet utfall av onsdagens budsjettdebatt i bystyret om Oslobudsjettet. Jeg er veldig takknemlig for all støtte, hyggelige tilbakemeldinger, og for en unik stå-på vilje fra start til slutt fra høyrepolitiker Hassan Nawaz. Han kjempet for Rettssenterets arbeid for utsatte og sårbare barn og unge i Oslo. Det gir meg energi og påfyll for å fortsette det videre arbeidet for å fremme rett og hindre urett for utsatte og sårbare barn og unge.

Hassan Nawaz kommenterer budsjettprosessen slik:


Hassan Nawaz (H). Foto: Oslo kommune / Sturlason

– Rettssenteret har vist viktigheten av å tenke nytt og kreativt på dette feltet ved å bruke jussen som er verktøy i det forebyggende arbeidet. Størrelsen på lommeboken din skal ikke avgjøre om du får god eller dårlig rettshjelp. Derfor foreslo Høyre, Venstre og KrF én million kroner til Rettssenteret. Dette fikk vi dessverre ikke flertall for. Det sjokkerer meg at verken byrådspartiene eller Rødt løfter en finger for å sikre gratis rettshjelp for sårbare grupper i belastede bydeler. Rødt har virkelig avslørt sitt sanne ansikt gjennom denne prosessen når de ikke klarer å forklare hvorfor de gir avslag. Dette rammer først og fremst sårbare barn og unge som sårt trenger aktører som Rettssenteret.

540 klienthenvendelser på 14 uker

Moksness fortsetter om arbeidet til Rettssenteret:

– Vi er fortsatt i startgropa, men har allerede tatt inn de første sakene og har fått ført en sak for retten der klienten fikk medhold.

Fra rettssaken med bistand fra Rettssenteret. Foto: Rettssenteret

Moksness sier at dette gjaldt en sak der en 24-åring var innkalt for retten. Klienten hadde ikke krav på advokat i saken. Advokatfirmaet Haavind førte saken pro bono for retten, og advokatfullmektig Jenny Engström bidro til at klienten fikk presentert sin side av saken for dommeren. Saken endte med at retten la til grunn forklaringen til klienten, og ga ham medhold.

Så langt har arbeidet resultert i 540 klienthenvendelser i løpet av en 14 ukers periode, 66 frivillige har nedlagt 285 frivillighetstimer i rettshjelp.

– Det følger av vår formålsbestemmelse at vi skal ha fokus på utvikling og være innovative, omstillingsdyktige, og fange opp nye utfordringer Rettssenteret har opprettet flere kompetanse- og arbeidsgrupper som skal drive utviklingsarbeidet fremover. Vi har fått med oss dyktige fagpersoner med spisskompetanse på de områdene som er viktige for Rettssenteret.

Hun legger også til at det er etablert oppsøkende virksomhet på steder med mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, der det ofte er mange forskjellige livs- og trosretninger:

– Det er viktig at vi også når frem til dem som trenger et livssynsnøytralt rettshjelpstilbud, og dette gjelder spesielt i noen av de østre bydelene i Oslo.

Men Rettssenteret og Cathrine Moksness engasjement strekker seg lenger.

– Rettssenteret bistår Mortensrud Felleskap å samle inn julegaver til trengende barnefamilier og folk som ikke nødvendigvis har så altfor god råd, for å gjøre julen litt bedre. Jeg oppfordrer voksne til å bidra på dugnaden for utsatte og sårbare barn og unge. Ta kontakt med Mudassar Mehmood i Mortensrud Felleskap hvis du har et bidrag, oppfordrer Moksness.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...