Nordre Aker Budstikke

De tre bakkene lå på rekke og rad

Skiltet viser til de tidligere skibakkene. Foto: STEIN ERIK KIRKEBØEN

I Ankerveien er det satt opp skilt som peker ned til bakkene, så det er ikke bare overraskede o-løpere og bærplukkere som brått og uventa snubler over det som var et toppmoderne hoppanlegg.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 11.02.2021 kl 11:43

MARIDALEN: Det var en gang det var snø om vinteren og hoppbakker overalt. På det meste skal det ha vært opptil 350 bakker i Oslo, i dag er det 15 - 20. Veldig mange av bakkene, og noen av de mest sentrale, lå i vårt bratte nærområdet. I vinter presenterer Nordre Aker Budstikke noen av disse bakkene.

Kollbakkene

De tre Kollbakkene lå på rekke og rad i Skjervenåsen på Maridalens vestside. I Ankerveien er det satt opp skilt som peker ned til bakkene. Det gjør at det ikke bare er overraskede o-løpere og bærplukkere som brått og uventa snubler over det som var et toppmoderne hoppanlegg. Kanskje det mest brukte i Oslo på 40- og 50-tallet.

Rømte til skogs

Noen hundre meter fra tyskernes skytebane, var det under krigen i all hemmelighet et yrende liv i hoppbakkene, som først fikk navnet Jøssingkollen. Men vi begynner med begynnelsen: Og den var i 1942. Midt under krigen, midt under idrettsstreiken, begynte noen gutter på Korsvoll å bygge hoppbakke. Gutta hadde en bakke på Kringsjå, men de ville dyrke sin hobby ute av syne for okkupantene, og flykta fra «herrefolket» og inn i skogen. Dog, det var bare noen hundremetere bort til okkupasjonsmaktens skytebane.

I Skjervenåsen tok de utgangspunkt i en bakke Hjula Væveri hadde anlagt for lenge siden, den gang det ikke var uvanlig at bedrifter hadde hoppbakker som de ansatte disponerte.

Navnetrøbbel

Gutteklubben starta opp i 1936. Den kalte seg Ull etter den norrøne skiguden, inntil de eldre herrene i den fornemme skiklubben Ull protesterte. Da tok gutta navnet Troll. I 1940 slo de seg sammen med en navnløs gutteklubb som ble leda av selveste Sigmund Ruud, den eldste av de legendariske hoppbrødrene fra Kongsberg.


Gutta kalte klubben Troll helt til den i 1945 søkte opptak i Idrettsforbundet. Da fikk de beskjed om at navnet allerede var tatt av et lag i Rindal. Etter mye styr valgte de navnet Koll.

Kollbakkene i glansdagene. De lå på rekke og rad i Skjervenåsen. Foto: Helge Skappel/Widerøe/Oslo Byarkiv

«Jøssingskiløpere» - illegal hopping

Lenge før, høsten 1942, hadde altså guttegjengen begynt å hogge ned krattet på det som skulle bli sletta på bakken som først fikk navnet Jøssingkollen. Det ble arrangert mange illegale renn der under krigen – senere Storekoll.

Bakken var klar for bruk da snøen kom senhøstes 1942. De bygde en bakke med kritisk punkt på 36 meter, og en mindre bakke som hadde samme unnarenn, men lå åtte meter lenger framme. Det var yrende aktivitet i Jøssingkollen, og ifølge Sigmund Ruud ble «det hoppet tusener av ganger hver vinter i krigsårene».

«Det ble et av de viktigste samlingsstedene for jøssingskiløpere under krigen… Ofte var det opptil 200 aktive som trente her, og publikumstilstrømningen kunne være som til et større skirenn... Her var vi frie og vi var oss selv, til tross for at det ikke var mer enn noen få hundre meter til nærmeste tyskerleir... Det var fra vår bakke skisporten forplantet seg videre i Oslo-distriktet», skrev Ruud om hopping i krigsåra i Kolls jubileumsberetning fra 1950.

Større, større og større

Allerede høsten 1943 ble bakken bygd videre ut, da fikk den et stillas på fire meter, og bedre fart. Gjennom og etter krigen ble anlegget stadig flikka på og bygd ut. Mellomkoll kom til. Veslekoll fikk kul av tømmer. De to minste bakkene hadde bare naturlig tilløp, men i den store var det stillas som til slutt var 18 meter høyt. Der hadde Kongsberg-hopperen Arnold «Nolten» Kongsgård bakkerekorden på 52 meter.

Et unikt hopp!

Oppe i Skjervenåsen ligger noen slitne metallbiter, de sørgelige restene av en grensesprengende oppfinnelse, som ikke sprengte eneneste grense. Det er det som er igjen av verdens første – og eneste? – mekaniske skihopp. Det som i sin tid var en grensesprengende oppfinnelsen. Storekoll var nemlig et aldri så lite teknisk vidunder. Det var den første hoppbakken i verden, kanskje også den siste, med regulerbart hopp. Det kunne sveives på skinner og justeres både i høyde og i lengde. Konstruktøren var Viggo Friling.

«Teknisk viste det seg å svare til forventningene. Hvor langt man vil gå til å mekanisere en skibakke kan være et spørsmål, men ideen er prøvet», heter det avmålt om verdensnyheten i klubbens ti års beretningen. Det avanserte hoppet ble aldri noen suksess.

Fortsatt ligger det rester etter hoppaktiviteten i Skjervenåsen, og den mekaniske bakken. Foto: STEIN ERIK KIRKEBØEN

Store renn og store talenter

Etter krigen ble Kollbakkene utvikla til et av Oslos viktigste hoppanlegg. I tillegg til at bakkene var et populært treffsted og en god treningsarena for unggutter fra et stort omland, var de kanskje Oslos mest brukte rennarena. Mange klubber i store deler av byen arrangerte renn i disse populære bakkene. Det ble arrangert både krets- og landsrenn, og det var ikke uvanlig at de samla mange hundre deltakere, 1200 skal det ha vært på det aller meste.

Den store bredden ga også topper. Blant dem var Reidar Otto Ullevålseter. Han var landets beste guttehopper i åra rett etter krigen med gull i landsrenn både i 1946, -47 og -50, sølv i 1949 og han fikk æren av å hoppe med fakkelen da OL-ilden var på vei inn til Bislett i 1952.

Flott anlegg, men...

I glansdagene besto anlegget av tre bakker med K-punkt på henholdsvis 30, 40 og 50 meter, tribune, lysanlegg og et høyt stillas. Men det var bygget av ikke-impregnerte materialer. Det begynte å råtne. Etter vekkeren i Bækkelagsbakkene 6. mars 1960 var bakkene blant de 80 prosentene av Oslos hoppbakker som ble revet før de rakk å dette ned.

Planer for utvidelse av anlegget forelå, men «det fantes ikke penger til dette og dessuten lå nok anlegget litt for avsides i forhold til den nye tids krav.»

Trollbakkene

Da de opprinnelige Kollbakkene ble sagd ned tidlig på 60-tallet, flytta klubben hoppaktiviteten til Trollbakkene ved Nordberg. I de tre små bakkene som ligge på rekke og rad, K10, K15 og K23, har litt av tidligere tiders hoppkultur overlevd, som ett av svært få steder i Oslo-området. I noen år klarte til og med noen Koll-ildsjeler å blåse liv i hoppgruppa, men det gikk over.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...