Nordre Aker Budstikke

Mange millioner er på plass:

Lokale Åslaug skal lede den store nasjonale kreftstudien

– Det føles svært meningsfullt å jobbe for å bedre krefttilbudet. Målet er at vi nå skal klare å få på plass nye og gode behandlingstilbud til kreftpasienter som vi ikke har per i dag, sier Åslaug Helland, professor i medisin og prosjektleder for IMPRESS-Norway.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 22.03.2021 kl 10:24

SOGN: IMPRESS-Norway er en stor nasjonal studie om presisjonsmedisin mot kreft, som starter i april. Oslo Universitetssykehus (OUS) beskriver at studien vil på grunnlag av individuelle og utvidede genanalyser gi deltakerne muligheten til å få såkalte «off-label»-medikamenter, altså medikamenter godkjent for bruk i behandling av andre kreftsykdommer, for å bekjempe akkurat deres unike kreftsykdom. Planlagt oppstart er altså våren 2021.

Åslaug Helland

Professor i medisin ved UiO og overlege ved OUS, Åslaug Helland, er prosjektleder for den store studien. Nordre Aker Budstikke møtte nylig Åslaug, hjemme på Sogn.

– Dette er en nasjonal studie for alle sykehus som har kreftavdeling, 17 sykehus er med i studien, fra Tromsø og Bodø i nord til Kristiansand i sør, forteller Åslaug.

Målrettet behandling

Det kalles presisjonsmedisin fordi behandlingen er rettet mot egenskaper i kreftcellene til den enkelte pasienten.

– Fortsatt er cellegift en viktig behandlingen mot kreft, men det kommer flere og flere medikamenter av den typen vi kaller målrettet behandling. Dette er en type medikamenter som retter seg mot spesifikke egenskaper ved kreftcellene, og de andre, de friske cellene, skal påvirkes lite av behandlingen. I denne studien som vi nå skal sette i gang, vil vi først tilby analyser med utvidet genanalyse av kreftcellene. Dette har ikke vært mulig å gjøre i Norge tidligere, men nå er det bevilget mye penger for å etablere denne testingen i Norge. Finner vi spesifikke genforandringer i kreftcellene, kan vi prøve behandling med den type medisin som passer best til genene til kreftcellene.

Mange millioner

I første omgang er det gitt finansiering for fire år, men det er selvsagt håp om at studien skal gi så gode resultater at dette fortsetter som et standardtilbud til kreftpasienter i årene fremover.

Det er bevilget 50 millioner til studien, Kreftforeningen har også støttet opp med 16 millioner kroner.

– Det er bevilget mye penger til studien og testingen, og det offentlige har gitt viktige bidrag til at vi får denne molekylære testingen og denne studien på plass. Det har ikke tidligere i Norge vært en så stor og omfattende studie om kreft. Studien og testingen vil involvere mange personer, også egne tilsatte studieleger.

Det er flere som har jobbet hardt for få på plass dette, i rundt halvannet år før pengene og studien kom på plass. Foruten Åslaug selv, nevner hun Sigbjørn Smeland, leder av Kreftklinikken, Gro Live Fagereng, ved Institutt for kreftforskning, Kjetil Taskén, leder for Institutt for Kreftforskning, og Hege Russnes, forsker og leder for Nasjonalt kompetansenettverk for presisjonsmedisin.


– Målet er at vi nå skal klare å få på plass nye og gode behandlingstilbud til kreftpasienter i hele Norge, som vi ikke har per i dag, sier Åslaug.

Sykehusene rekrutterer

Det er sykehusene som skal rekruttere pasientene, og som skal sende inn vevsprøver til studien. Et krav er at dette skal gjelde pasienter med utbredt kreft og som har gjennomført standard behandling. Det forventes at studien skal teste og behandle rundt 250-500 pasienter i året.

Pasientene vil bli inkludert i behandlingsgrupper (kohorter) basert på molekylær profil, kreftdiagnose og legemiddel. Hver kohort vil inkludere først åtte pasienter. Dersom en eller flere pasienter har effekt av behandlingen, vil ytterligere seksten pasienter bli inkludert. En kohort er positiv dersom fem eller flere av totalt tjuefire pasienter oppnår effekt.

– Svært meningsfullt

Det var i studietiden at Åslaug ble engasjert et kreftforskningsprosjekt, i ett år, ved Radiumshospitalet.

– Det har jo skjedd stor utvikling innen kreft og behandling siden jeg var med på dette forskningsprosjektet ved Radiumhospitalet i 1991. Det føles svært meningsfullt å jobbe for å bedre krefttilbudet til de som er rammet. Kreft er en folkesykdom. Alle vet om noen, eller kjenner noen som har eller har hatt kreft. Nå gleder vi oss til å komme i gang med studien, dette skal bli veldig spennende!

Mer om studien

I studien vil det - i tillegg til kliniske effekt-data - bli samlet inn omfattende informasjonen om de molekylære endringene i kreftsvulsten ved bruk av blant annet komplett undersøkelse av DNA, helgenomsekvensering. Dette vil gi et unikt og omfattende datasett som kan brukes av forskere i hele Norge for å svare på sentrale spørsmål i kreftbehandling som forbedret seleksjon av pasienter til behandling og forstå resistensutvikling.

OUS skriver at IMPRESS-Norway er modellert etter en presisjonsmedisinstudie som pågår i Nederland som kalles DRUP. Det planlegges tilsvarende studier i flere europeiske land inkludert alle de nordiske landene og IMPRESS-Norway planlegger et samarbeid om datadeling med de andre nordiske landene.

Du kan lese mer om studien her.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...