Derfor er det «hvitt» på veiene og på bilen...

Oslogater hvite av salt, og en bil med saltbelegg etter kjøring i Maridalen. Foto: Leserbilde / Nordre Aker Budstikke
Det er ikke bare for å hindre at det skal bli glatt, at det nå er lagt salt på veiene, ifølge Bymiljøetaten.
Publisert: 12.02.2021 kl 11:40
Sist oppdatert: 12.02.2021 kl 12:02
OSLO: En Nordre Aker-beboer har sendt oss bilde av bilen sin, etter å ha kjørt i Maridalen denne uka.
– Veiene er hvite og tykke av salt, bilene er hvite, husvegger nær veien er saltet og veikantenes jordsmonn likeså – av årets veisalting. Det saltes selv om det ikke har kommet noe nedbør på lange tider. Bilen står i en saltlake i garasjen. Vasket den på nytt på mandag og nå er den nedsaltet igjen. Bremseskivene ruster av saltet, dette blir dyrt for oss bilister, og det er vel ikke veldig miljøvennlig? skriver beboeren til Nordre Aker Budstikke fredag morgen.
Helt hvite veier av salt
Og hun er ikke den eneste som har lagt merke til det hvite belegget som ved første øyekast kan se ut som «vinter» og frost. Ser man nøyere etter ligger det saltkorn i veikanten. Og det er ikke bare i Maridalen, i sentrumsgatene er svart asfalt og røde sykkelfelt blitt hvite. Selv den statlige gang- og sykkelveien langs Riksveg 4 på Disen er hvit, det samme er sykkelfeltene ved Ullevaal stadion.
Nå forklarer Bymiljøetaten hvorfor det er slik:
– Når det har vært kaldt stabilt vintervær som vi har hatt i det siste trengs det fra tid til annen salt for å hindre at veibanen eller fortau blir glatt av rim som legger seg på bakken. Denne type is er spesielt farlig fordi trafikanten ofte misoppfatter hvor glatt det egentlig er, sier Joakim Hjertum, seksjonssjef for Veidrift og vedlikehold i Bymiljøetaten.
– I tillegg kan det forekomme at det saltes i veibane i slike kalde perioder for å binde veistøvet slik at luftkvaliteten holdes innafor kravene. Vi strør salt enten i oppløst form, eller som tørt salt som etter hvert går i oppløsning fra fuktigheten i lufta. På dagtid stiger gjerne veibanetemperaturen noen grader, men det er fremdeles kaldt og tørt i lufta. Da kan vannet i saltløsningen fordampe og det krystalliseres små hvite saltkrystaller på veibanen, sier Hjertum.
Han forteller at når dette blir blandet med veistøv, kan veibanen bli hvitere eller «mer lysegrå» enn vanlig.
– Slik utkrystallisert salt er fremdeles nyttig fordi den beskytter mot ny rimdannelse, som ofte kommer om natta, eller bidrar til at nysnø ikke fester seg til veibanen, ifølge Hjertum.
– Hva tenker du om bilen du ser på bildet, som er dekket av salt?
– Ved kjøring på fuktig, saltet vei om vinteren kan det legge seg uttørket salt på kjøretøy. Dette er normalt i perioder som nå der vannet fordamper før saltenergien er brukt opp.
Tall fra kommunen, som Nordre Aker Budstikke har tidligere har omtalt, viser at saltbruken i Oslo har økt de siste årene. Vinteren 2016/17 ble det brukt 9480 tonn salt på veiene, vinteren 2017/18 18.870 tonn salt, og vinteren 2018/19 26.303 tonn salt.
– Har dere kontroll på saltingen i Oslo?
– Bymiljøetaten følger kontinuerlig opp våre entreprenører og saltbruk rapporteres daglig. Etatens kontrollører utfører fortløpende stikkprøvekontroll av at bestilte tjenester utføres i henhold til kontrakt, sier Hjertum.
Solemskogen
På Solemskogen er det også reaksjoner på det som oppleves som overdreven salting. I en henvendelse fra en Nordre Aker-beboer, som ble sendt Bymiljøetaten i slutten av desember 2020 – i en periode da det var mye nedbør – står det blant annet:
«Det er i dag 5,5 plussgrader, striregn, og meldt varmegrader hele døgnet de neste tre dager. Likevel kjøres det saltbil i Solemskogveien. Hva er poenget med det? Det kan umulig være i tråd med kontrakten entreprenøren har med Oslo kommune, og er rett og slett forurensning. Dette må tas opp med entreprenøren. Solemskogen er jo i tillegg nedbørsområde til Oslos drikkevann, Maridalsvannet.» skriver beboeren, og at om det er mye salting på grunn av 56-bussen, så bør det kanskje vurderes andre dekk.
I tillegg spør beboeren også hvorfor det saltes flere ganger daglig, slik han har erfart på Solemskogen, også ved en temperatur på 10-12 minusgrader.
Til dette svarer Bymiljøetaten:
– Vi har forståelse for at det kan se rart ut at det saltes på dager når det er varmt i lufta. Lufttemperaturen som viser i værmeldingstjenester måles to meter over bakken, men temperaturen langs veien kan være lavere. I tillegg er duggpunkt et viktig parameter som forteller noe om når vannet vanndamp/fuktighet i lufta kondenserer. Dersom duggpunktet ligger under 0 grader, så kalles det rimpunkt da vanndamp blir til rimfrost. Vår oversikt viser for øvrig at vi ikke hadde noen vinterdriftstiltak her den 20. desember, men at saltbilen gikk på dagtid den 21.12., skriver Bymiljøetaten ved kommunikasjonsrådgiver Guro Birkeland Tangen i en e-post.
Hun legger ved følgende meteogram, fra Grefsen 19. januar, for å illustrere forskjellen på lufttemperatur og duggpunkt:
Om salting i 10-12 minusgrader, sier hun:
– Vi salter når det er kaldt dersom det er fuktighet i lufta/kjørebanen. Når det er kaldt saltes det på en måte som gjør av vi prøver å tørke opp veien slik at saltbehovet reduseres. Det kan også være nødvendig å salte når vi går fra perioder med kaldt vær til varmt vær. Da kan veibanen være kald, den har ikke rukket å bli varmet opp. Regn på kald flate gir is.
I Saltdal kommune er det forslag om å forby salt, blant annet fordi reinsdyrene slikker salt på veiene, og blir påkjørt, skriver NRK. Tidligere har Nordre Aker Budstikke omtalt at også elgen i Maridalen blir fristet av saltet på veien:
Frp foreslo saltreduksjon, fikk ikke støtte
I april 2020 fremmet bystyrerepresentant Camilla Wilhelmsen fra Fremskrittspartiet et forslag for Oslo bystyre om å redusere saltbruken på veiene i Oslo.
– Saltforbruket i Oslo har nådd slike høyder at noen må sette foten ned, særlig når vi vet hvilke skader et økende saltforbruk medfører, sa bystyrerepresentanten i en sak i Nordre Aker Budstikke og Akersposten for ett år siden.
Veiene gjennom Sørkedalen og Maridalen er eksempler som Wilhelmsen mener gir et bilde på overdreven salting. Hun trekker også frem en rapport fra 2016, som viser at saltet skader vegetasjon langs vei og sykkelveier. I tillegg medvirker salting til økt korrosjon i metalldeler i biler, sykler, veirekkeverk og bygninger. Også i landskapsvernområdet Maridalen, hvor Oslos drikkevannskilde Maridalsvannet ligger, saltes det, påpeker hun.
– Vår drikkevannskilde Maridalsvannet ligger også inntil veien som jeg ser blir overdrevent saltet. Dette har også med dyrevelferd å gjøre, hvor saltblandingen tærer på labber til hunder og katter, sa hun.
Allerede i 2012 vedtok et enstemmig bystyre, da etter forslag fra MDG, å erstatte veisalting med mer miljøvennlige alternativer så raskt som mulig, likevel har altså saltbruken i Oslo økt siden.
I april i fjor ønsket Wilhelmsen altså at bystyret skulle be byrådet erstatte veisalting med mer miljøvennlig alternativ, sekundært å kreve endringer i kontraktene Bymiljøetaten inngår med entreprenørene som utfører vinterdriften på de kommunale veiene. I tillegg fremmet hun et forslag om at det kun skal brukes miljøvennlige metoder – uten salt – i driften av veinettet i Maridalen, Sørkedalen og langs Østensjøvannet, som alle er sårbare naturområder i Oslo.
Frp-politikeren fikk ikke flertall for noen av forslagene, og det endte i fjor med et vedtak om at «Bystyret ber byrådet fortsette arbeidet med å redusere bruken av veisalt» og å be byrådet gjennomgå kontraktene for veidrift i Oslo kommune for å sikre effektiv og miljøvennlig drift.
Mikroplast i saltet

Miljø- og samferdelsbyråd Lan Marie Berg. Foto: Miljøpartiet de grønne (Creative Commons-lisens)
Men det er ikke bare saltets påvirkning på miljø og dyreliv som bekymrer, det er også forsket og funnet mikroplast i saltet. Vi spurte byråd Lan Marie Berg (MDG) om disse funnene vil endre på saltpraksisen i Oslo.
– Nyere data fra NIVA at veisalt inneholder en forsvinnende liten mengde mikroplast. Sett i forhold til mikroplastforurensning fra andre kilder fra vei, som bildekk, veimaling og asfalt, utgjør mikroplast fra veisaltet kun 0,003 prosent av det totale veibidraget til mikroplast i Norge, sier byråden.
Hun sier videre at det er ønske om at saltforbruket i Oslo til en hver tid skal være så lav som mulig på veinettet.
– Men vi må også sørge for fremkommelighet for alle. Dessverre har ikke klimaet i Oslo vært stabilt vinterstid de senere årene. De varierende temperaturene rundt 0 grader medfører at snøen smelter og fryser på bakken, og da er salt det eneste middelet som hjelper. Målet om å redusere saltbruk må veies opp mot fremkommelighet og trafikksikkerhet, og sistnevnte må i mange tilfeller veie tyngst. Når salt må brukes, bruker vi så lite som mulig og stiller strenge krav [til] entreprenørene som står for saltingen. Formiater er vurdert og testet som alternativ til salt, men erstatter ikke salt på en god nok måte og det er i tillegg svært kostbart.
Berg viser også til svaret på spørsmålet om veisalting i Maridalen fra Frp i bystyret i fjor, der byråden blant annet skriver:
«Videre har Bymiljøetaten fått tilbakemeldinger fra bussoperatøren som kjører busslinjene i Maridalen om at de ikke ønsker å trafikkere veier som ikke er saltet, gitt bussoperatørenes rammebetingelser for sin bussdrift. Piggdekk og kjetting er ikke mulig å bruke i bussdriften, og da er det ikke forsvarlig å kjøre buss i Maridalen dersom det blir liggende snø og issåle. Ut fra en vurdering av økonomi og funksjon for alternativer til salt, er det ikke aktuelt å gå over til andre løsninger enn salt når det er salt som er nødvendig for å holde veiene tilgjengelig. Det er ikke gjort noen ny vurdering av dette. Bymiljøetaten arbeider imidlertid løpende med å sikre gode kvalitetskrav i sine driftskontrakter slik at saltbruken holdes på et minimum. Oppsummert er det med dagens kunnskap ikke noe som tyder på at Bymiljøetatens veidrift negativt påvirker drikkevannskilden Maridalsvannet.»
– Vi ønsker å redusere saltbruken, men vi kan ikke styre været, og vi må sørge for at alle som beveger seg i Oslo kan gjøre det trygt. Et av grepene som er gjort de siste årene for å holde saltbruken så lav som mulig, er GPS-sporing på alle bilene som brukes i driften. Dette er en av måtene kommunen følger opp at det ikke saltes unødig, sier Berg.
I tillegg opplyser byrådsavdelingen at Bymiljøetaten har informert om at de jobber med å se på handlingsrommet for hvordan salt prises og selges til etaten, nettopp for å være helt sikre på at saltbruken er minimal.
Nordre Aker Budstikke har bedt om en oversikt over saltbruken for vinteren 2019/2020, men har i skrivende stund ikke lykkes i å motta denne oversikten.
Statens vegvesen
Også på gang- og sykkelveien langs Riksveg 4 på Disen, og ved den nye sykkelbrua ved Ullevaal stadion, er det hvitt av salt. I Oslo er det Bymiljøetaten som drifter det kommunale veinettet, mens det er Staten vegvesen som har ansvaret for det statlige, slik som riks- og europaveiene, med tilhørende gang- og sykkelveier.

Gang- og sykkelveien langs Rv4 forbi Disen er Statens vegvesens ansvar. Foto: Christian Fredrik Borg
På spørsmål fra Nordre Aker Budstikke om saltingen på gang- og sykkelveiene langs riksveiene, svarer Statens vegvesen at årsaken til dette er deres «bar vei-strategi» i Oslo.
– For å få til dette må vi salte preventivt, dvs. salte for å unngå at det danner seg is på veibanen/gang- og sykkelveier og det blir glatt. Denne strategien har vi hatt på veiene i Oslo i flere år, skriver pressevakt Kari L. Sund.
Byggeleder på driftskontrakten i Oslo, Stojgniew-Wojciech Kozlowski, opplyser at de er påpasselige med å ikke salte for mye, og forteller at de får gode tilbakemeldinger på at gang- og sykkelveiene holdes bare for snø og is.
– Så langt i år har han fått én klage på saltingen. Det motsatte pleier å skje hvis vi av ulike årsaker ikke klarer å holde gang- og sykkelveiene bare for snø og is. Da kommer det mange klager fra folk som er ute med barnevogn, rullator etc., skriver Lund.
– Sånn generelt er salt et hjelpemiddel i vinterdriften i tillegg til brøyting, for raskt å oppnå eller opprettholde bar vei. Saltet bryter ned strukturen i snøen slik at den ikke fester seg til veibanen, og dermed kan den brøytes bort. Salt skal ikke brukes til tining av snø og is, bortsett fra å fjerne rim og tynne ishinner i veibanen. Å salte preventivt før det oppstår rim eller ishinner i vegbanen, gir best effekt ved at vi unngår glatt vei.
Nyhetsbrev:
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!