OSLO: I forrige uke fortalte Ingunn Kroken at hun irriterte seg veldig over dårlig parkeringskultur:
«Dersom folk hadde parkert nærmere hverandre, og ikke med over en halv bil-lengdes avstand imellom, ville det blitt plass til mange flere biler. Det ser dessverre ut til at mange kun tenker på seg selv. Resultatet av denne parkeringen, som beskrevet, er at jeg og sikkert andre, ofte opplever at det nesten er umulig å finne parkeringsplass for de som kommer sent hjem fra jobb eller reiser...» - her kan du lese hele innlegget til Ingunn.
Ingunn skrev også til Oslo kommune om saken, og ba om oppmerkede p-plasser. Hun fikk til svar at kommunen ved Bymiljøetaten hadde søkt Statens vegvesen om fravik fra regelen om oppmerking av avgiftsplasser, fordi det blir for dyrt.
Hva koster det?
Nordre Aker Budstikke tok kontakt med Bymiljøetaten.
Hva koster det egentlig å male opp en parkeringsplass?
– Én oppmalt plass er kostnadsberegnet til rundt 500 kroner, eksklusive merverdiavgift. Med 24.300 plasser vil det være en kostnad på rundt 12,5 millioner. I tillegg kommer årlige vedlikeholdskostnader, sier pressekontakt Monica Thorud Olsen til Nordre Aker Budstikke.
– I tillegg er det i hovedsak snakk om boliggater, og vi mener at det vil være en stor estetisk endring av bybildet om alle disse plassene skulle merkes opp.
18.400 beboerparkeringstillatelser
Hun sier videre at det per 1. mai 2019 var solgt 18.400 beboerparkeringstillatelser á 3000 kroner. Disse gjelder ett år fra utstedelsestidspunktet. Totalt blir det en inntekt til kommunekassa på rundt 55 millioner kroner.
– Overskuddet fra beboerparkering inngår som en ordinær del av Oslo kommunes økonomi og er ikke øremerket spesielle tiltak. Når det gjelder antall tilgjengelige p-plasser med og uten oppmerking, vil det som hovedregel bli flere tilgjengelige plasser når det ikke merkes opp, da det blir en mer fleksibel utnyttelse av arealet.
For eksempel tar en liten el-bil mindre plass, enn en stor SUV.
– Det er også viktig å påpeke at kjøp av beboerparkeringstillatelse ikke gir noen garanti for parkeringsplass. Hensikten med ordningen er å hindre fremmedparkering, slik at det blir enklere for beboere å finne plass. Vi har gode erfaringer med ordningen så langt, og de fleste beboere melder om at det er blitt enklere å finne parkeringsplass i disse områdene. Det er opp til bydelene å bestemme om ordningen skal innføres, og i hvilke gater.
De som ikke har beboerparkering, og vanlig drivstoffbil, kan betale for timespakering på de samme plassene.
Timesparkering
Hvor stor var inntekten på timesparkeringen i regi av Oslo kommune i 2018?
– I 2018 fikk vi inn i overkant av 80 millioner kroner for betaling av times-parkeringsavgift i beboerparkeringssoner, ifølge pressekontakten.
Totalt står hele 353 millioner kroner som inntekt fra parkering i Bymiljøetatens årsmelding for 2018, men i beløpet er også inkludert blant annet miljøgebyr og piggdekkgebyr.
Fakta
Parkeringsinntekter
Oslo kommune, 2018
- P-avgift: 173,3 mill.
- Salg av beboerkort: 34,1 mill.
- P-gebyr: 107,1 mill.
- Kontrollsanksjoner: 33,4 mill.
- Miljøgebyr: 1,7 mill.
- Piggdekkgebyr: 4,0 mill.
- Sum inntekter p-området: 353,6 mill.
Kilde: Bymiljøetatens Årsmelding 2018.
Byrådsavdelingen for miljø- og samferdsel er enig i at også det estetiske er argument for ikke å male opp p-plasser:
– Bymiljøetaten vurderer hva som er hensiktsmessig skilting, markering og drift av parkeringsplasser i Oslo. Beboerparkering er stort sett gateparkering, og antall mulige p-plasser i disse gatene er høyt. Hvis alle gater i beboerparkeringssonene i hele Oslo skulle merkes opp med individuelle plasser, ville dette både medføre store kostnader og det ville forandre gatene utseende, skriver kommunikasjonsrådgiver Tor Audun Gram i en e-post.
HER KAN DU KLIKKE DEG INN PÅ KOMMUNENS EGEN NETTSIDE OG SE HVOR DET ER INNFØRT BEBOERPARKERING
