Hva får du om du står opp tidlig i helga?

Klokka er rundt 07.00. Skivene er på vei ned og ulltøyet på vei på. Multitasking på høyt nivå. Litt varm drikke på beltet og skiver smøres. Bittelitt smågodt legges i den tomme brødposen. Nødrasjon er alltid lurt å ta med. Skia er klare, smurt i går kveld. To lag SWIX VR 45 og to lag blå ekstra. Doble luer, hansker, en ekstra ulltrøye og til og med tørre sokker i sekken.

Isdammen klokka 07.47. To minutter forsinket etter å ha skifta stroppen på staven som trolig hadde gitt etter før Lilloseter. Han som bor nærmest er på plass i tide. Sånn et det med Jørgen, han er alltid på tia. Han med hund er ikke å se. Har han misforstått?

Sender melding, så ruller han inn på parkeringa. Så er vi i gang. The Road to Dr G kan starte. Ved Kastesteinen møter en på vei ned. HAN må ha stått opp tidlig!

Løypene er på WC-nivå og ned intervallbakken til Alunsjøkrysset er det null is så bare å kose seg ned. Opp mot Lilloseter kommer varmen og vi tar en teknisk sånn at bekledningen kan justeres. Sørskogen neste. Rett før vi er oppe kommer stake-nabo Torbjørn motsatt vei. Vi går videre mot Sinober og kommer inn på historien om mannen i bar overkropp som snubla på meiene til mannen med spark som jeg leste i en kommentar her inne. Det var to vitner, Jørgen var det ene viser det seg.

Sola er på gang og himmelen får flere farger. Når jeg ser Sinober kommer jeg på at planen var å ta av på Sørskogen. En slurk saft og løypa omprogrammeres i computeren, noe seint siden det er mitt hode vi snakker om, Skillingsdalen it is!

Rake forhold og fine forhold. Han som bor i den bratteste gata på Årvoll er i sitt ess og når Snippen først. Like før Movatn skvetter den tidligere jernbanemannen når toget tuter.

Før stigningen mot Tømte trenger enkelte mer smørning. Som når jeg går med unga starter jeg å smøre andres ski helt uten å spørre. Snøen opp lot Tømte er trå. Ski vil liksom ikke frem når du går diagonal sier Jørgen. Dette terrenget er diagonal og dobbelttak med fraspark. Sånn bare vi som lærte å gå på ski i steinalderen bruker.

En kort stopp på løypekrysset for litt drikke. Så dukker den opp, Gørja. Farten går opp og vi lander klokka 10.05. Akkurat i det skiltet snur fra stengt til åpen. Vafler og kaffe ute i sola. Folk knipser selfier og sender til de som skulka eller sov lenge. Dette er livet. Dr G er verdens billigste psykolog. Utsikten, stemningen og litt energipåfyll for under hundre kroner.

Ut på tur, tidlig i helgen. Foto: PRIVAT

Mens vi skifter og gjør oss klare dukker han jeg kjenner med det feteste etternavnet opp: Skeid, Ola Skeid. Vi slår følge og der i cowboyløypa like før løypekrysset dukker de opp. Brødrene Fisk, storebror som så seint som klokka 20.00 kvelden før sa han hverken hadde tid eller kropp for Gørja. Nå er han snaue to kilometer unna etter å ha rista av seg halve feltet, med en sliten fetter og en tidligere jr-verdensmester med en brekt binding etter et lite rundkast ned mot Movatn.

Vi forteller hjemveisruta og Fiskene smiler lurt og sier at de tar oss igjen. Ned mot Nittedal er det en fest. God gli og masse nedover. Vell nede ved undergangen setter Jacobsen inn en sladd og får kompliment. Nå er han nesten så høy at han ikke kommer inn i undergangen. Gjennom flotte konkurranseløyper og langs kraftlinjene.

Ny smørepause for de som ikke har lagt grunnvoks med jern. To lag blått og vi et klare for bakkene mot Sørskogen. Litt rufsete de første 200 så blir det bedre og bedre. Rett før vi er ute av skogen har ei lita buske falt over løypa. Endelig, frem med tursaga. Ta da 100 meter lenger fremme har digert tre tatt en sympatiaksjon og lagt seg. Skal jeg sage dette med tursaga blir vi her ut dagen, Vi må gå rundt.

Mellom Sørskogen og Lilloseter møter vi et nytt tog. Toget av skiglade folk. I det vi smetter forbi i en motbakke blir vi igjenkjent. Mr Årvoll, Øyvind Larsen, er på tur med dattera. Noen ord og vi er på vei. På vei ned fra Lilloseter legger midtstopperen seg selv i bakken sånn han har lagt spisser i England i bakken flere ganger. Han er så raskt oppe at selv ikke stoltheten ble skada og kamera ikke klarer å fange årets første fall.

Litt lengre ned sier noen hei Atle, men jeg reagerer aldri så lite seint så rekker ikke si hei eller se hvem det var, sorry, og hei!

På Evensetermyra møter vi Anders og Eirik Fiskvik igjen. De har tatt en snarvei og lett etter sønnen til Anders som hadde gått i forveien og valgt en annen rute enn mor. Vi dropper Linderudkollen og går i terrengløypa bak hoppbakken. Litt lite snø opp, men nykjørt og ubrukt på vei ned. For en dessert. Vel tilbake på Is-dammen er alle enige. Det du får om å stå opp tidlig er magi!

Atle Rømo drifter Facebook-siden Skiføre i Lillomarka, og delte først innlegget der.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

Var du på ski i helgen? Snart kan du kjenne vaffellukta her også