– Det er ikke nødvendigvis slik at den som trener mest blir best

Viggo Strømme. Foto: Sunniva Halvorsen

KOMMENTAR: – Kroppslige anlegg, gener, spisskompetanse, tilfeldigheter, flaks, fotballmiljøet ditt, og dine valg bestemmer i stor grad resten av fotballivet ditt.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 21.10.2018 kl 19:18

Denne kommentaren sto først på trykk i fvn.no.

Du er klemt mellom ungdom og voksenliv, mellom junior og seniorfotball. Hormonene fyker rundt. Testosteron og østrogen. Turbulente år med skiftende følelser og kroppslige endringer. Ustabile uker med opp- og nedturer. Eksistensielle spørsmål melder seg med jevne mellomrom: Hvem er jeg? Hvor skal jeg og hva skal jeg bli?

Samfunnet er krevende. Krav, stress og press. For å prestere hjemme, på Instagram, blant venner, på skolen og på fotballbanen. Du blir målt etter hva du presterer. Klimaendringer, globale konflikter og egen fremtid kan skape bekymringer.

Generasjon prestasjon har mange utfordringer. Tiden på videregående skole er ikke nødvendigvis en rød løper inn mot voksenlivet selv om du spiller fotball, har venner og er fornøyd med foreldrene dine.

Nyere studier viser at hjernen ikke er fullt moden før mot slutten av 20-årene. Ved utgangen av tenårene er den ca. 80 prosent utviklet. Fra fødselen og frem til du avlegger siste eksamen som 18-19 åring er hjernen veldig plastisk, tilpasningsdyktig og former seg i takt med erfaringene. Hjernecellene binder seg til hverandre, og kommuniserer. Jo mer du bruker dem, jo mer vokser de.

Det er mange faktorer som spiller inn om hvor god fotballspiller du blir. Foto: ARKIV NORDRE AKER BUDSTIKKE

Læringsvinduet er stort. Hjernen kan trenes og den kan ødelegges. Modningen skjer bakfra og alle hjernedelene knyttes sammen. Pannelappen, som ligger forrest og øverst i hjernen, er den delen som blir sist utviklet. I pannelappen, som utgjør mer enn 40 prosent av hjernens volum, ligger evnene til innsikt, abstraksjon, planlegging, dømmekraft og impulskontroll. Som fotballspiller betyr det at du heller ikke er ferdig utviklet som 18-19 åring. Evnen til persepsjon og antesipasjon (evnen til å forutse hva som kommer til å skje) blir bedre utover i 20-årene.

Hjernens naturlige utvikling kombinert med erfaring gjennom tusenvis av spillsituasjoner, bedrer forutsetningene til å utføre gode valg på fotballbanen. Skjelettet er først ferdig utviklet ved 21-årsalderen, og det beste vinduet for utbytte av styrketrening er ca. 18 måneder etter vekstspurten. For mange er dette mot slutten av tenårene. Først da begynner musklene og kraften for alvor å komme.

Biologien styrer en del av vår utvikling, men husk hele tiden å tenke langsiktig. Impulskontrollen kommer til å bli bedre, og tell til ti om du er i tvil om beslutningen din er god. Plastisiteten i tenårene gjør at hjernen også blir fort avhengig. Den er som en svamp. Dataspillene belønner. Dopaminmolekylet skilles ut når vi gjør noe spennende. Det gir en berusende følelse. Vi får lyst til mer, og vi trigges til å fortsette.

Cannabis og alkohol kan blokkere læring. Generelt sett er jenters hjerne to år foran gutta helt frem til midten av 20-årene. Hjernen trenger søvn og hvile for å lære og fungere best mulig (tenåringshjernen). Forskere mener hjernens evne til å tenke kreativt og jobbe målrettet er under hardt press i vår digitale kommunikasjonshverdag.

Det å håndtere motgang og vise stamina er nødvendig for å etablere seg som toppspiller.

Det er vanskelig å bli veldig god i fotball. Overgangen fra junior til toppfotball er svært krevende. Mirakler og uventede ting kan skje, men i boka «No Hunger In Paradise» skriver Mike Calvin at av alle talenter som tas opp av toppklubbenes akademier (i England), er det 0,012 prosent som blir profesjonelle fotballspillere. Det er lettere i Norge, men likevel vanskelig.

For de som passerer nåløyet venter et tøft liv som fotballspiller. Ensomhet, utrygghet, bekymringer, skader, motgang, ustabilitet, urettferdighet og i noen tilfeller psykiske problemer. «Another brick in the wall». Som fotballspiller, på flere nivåer, kan man fort stå overfor det sosiologien kaller «tingliggjøring». At man blir betraktet som en ting, gjenstand eller brikke uten å være det. I noe grad forsvinner kontrollen. Fremtiden er ikke bare i dine hender.

På den andre siden kan tiden som fotballspiller være de beste årene i livet. Glede, humør, latter, samhold, kameratskap, mestring, vanvittige adrenalin- og dopaminkick, tøffe, men spennende utfordringer, berømmelse, penger og suksess. Det krever en sterk rygg å bære medgang.

Helmer: Du er først og fremst hustru og mor.

Nora: Det tror jeg ikke lenger på. Jeg tror at jeg er først og fremst et menneske, jeg, likså vel som du, - eller iallfall at jeg skal forsøke på å bli det.

Som Nora i «Et dukkehjem», av Henrik Ibsen, er du også først og fremst et menneske med et følelsesregister som alle andre. Som menneske og fotballspiller er det viktig å skille mellom selvfølelse og selvtillit.

Selvtillit er det du erverver gjennom gode prestasjoner og tilbakemeldinger fra omgivelsene som i størst grad er ytre styrt. Selvfølelsen er den tryggheten du har om at du er god og verdifull nok uansett prestasjon. Identiteten din bør ikke bare være knyttet opp mot deg som fotballspiller. Ikke la andre definere hvem du er.

Det kan være lurt å gjøre andre ting (studier for eksempel) ved siden av fotballen, som gir deg flere bein å stå på – og flere muligheter når den aktive delen av fotballivet tar slutt. Da tåler du mer, og du blir mer robust.

Du lar deg ikke bli satt ut av småting, og du håndterer konflikter bedre. Motstand er ikke farlig, men bra for din personlige utvikling. Stamina eller sisu er nødvendige egenskaper å ha for å overleve et langt fotballiv. Det betyr utholdenhet, seig kraft, kamplyst både legemlig og åndelig.

I klubben Queens Park Rangers i England har de begrepet «resilience» som et motto over egenskaper de ønsker hos spillerne sine. Oversatt betyr det å være motstandsdyktig. Fotballspill betyr også motgang.

Manglende utvikling, lite spilletid, plassert i «feil» posisjon, satt ut av laget, vraket til kamp, gjentatte skader, sykdom og lite eller dårlige tilbakemeldinger. Sirkulært. Kriser i privatlivet påvirker hele det kroppslige og åndelige systemet ditt. Sykdom og død i nære relasjoner, foreldres skilsmisse og andre kriser kan fort sette deg ut av spill.

Det å kvalifisere seg til toppfotballspill krever varierte mentale ferdigheter i tillegg til teknikk, taktikk og fysiske arbeidskrav.

Tiden leger alle sår og erstatter dem med nye. (Sigurd Hoel)

«Det krever styrke å takle livet. Det kan finnes styrke i svakhet» skriver psykiater Finn Skårderud.

Det å være en autonom ungdom er viktig, men det er også viktig å være åpen og vise sårbarhet. Det bidrar til forståelse og til å kunne motta hjelp. Øv deg til å snakke om følelser og vanskelige ting. Unge mennesker som spiller fotball kan selvsagt ha samme utfordringer som andre. Psykolog Renate Grønvold Bugge sier at når prestasjonslisten settes høyt, øker også sårbarheten. Nøkkelord er relasjoner.

Desto flere nære og gode relasjoner man har, desto bedre er det. 43,3 prosent av 119 norske fotballspillere, fra de to øverste divisjonene, forteller at de har slitt med angst og depresjoner. Tallene er hentet fra en stor undersøkelse gjort av den internasjonale spillerorganisasjonen FIFpro i 2015. Gode forebyggende tiltak kan få disse tallene ned. Ta kontakt med trener, klubb eller Idrettens helsesenter om du ønsker hjelp.

Nå har du allerede trent fotball i over ti år. Koordinasjonen og teknikken kan bli bedre, men det beste vinduet for dette var før du kom i puberteten. Nå må tiden og kreftene brukes til det som er viktigst: Å bli god til å konkurrere, trene med høy kvalitet og til å komme nærmere arbeidskravene. Det er ikke nødvendigvis slik at den som trener mest blir best. Kroppslige anlegg, gener, spisskompetanse, tilfeldigheter og flaks, fotballmiljøet ditt – og dine valg bestemmer i stor grad resten av fotballivet ditt.

Det å konkurrere handler om å prestere best når det gjelder, om å vinne, å hele tiden gjøre gode valg i spillsituasjoner til det beste for deg og laget ditt, offensivt og defensivt. Da må du være godt orientert, bruke liten tid og handle raskt og effektivt. Det betyr å komme først på hver ball, vinne hver duell og aldri gi seg. Det betyr å ta noen sugende returløp og gjøre halvparten av jobben for kameraten din og det betyr å sette laget foran seg selv «Side before self».

If you give in once, you give in twice. (Alex Ferguson)

Du må bruke ressursene dine fullt ut og hele tiden se muligheter og løsninger. Som 18- åring må du kjenne til arbeidskravene i din rolle, både teknisk, taktisk og fysisk. Er du for langt unna arbeidskravene i styrke (bein), i gjentatte høyintensive aksjoner eller fotballutholdenhet, kan du ikke håndtere spillet på et høyere nivå.

Det sprintes enormt mye i Premier League. Det er det som bestemmer arbeidskravene. Spillet på neste og øverste nivå analyseres og måles. Det gir faktiske og objektive resultater å forholde seg til.

Stopper utviklingen et sted, bør ikke det bety at fotballivet er over. Sjekk andre alternativer om ting er låst der du er, men du er fremdeles den samme spilleren. Velg et sted hvor du får spille en kamp i uka jevnt og trutt, og hvor du både føler utfordring, men også mestring. Vær tålmodig og prøv å forstå biologien og fysiologien.

Noen sent utviklede spillere har ikke tilstrekkelige forsetninger til å bli skikkelig gode før i starten av 20-årene. Akkumulert trening utover i 20-årene gjør deg sterkere.

Så hva gjør du når klokkene på videregående skole ringer ut for siste gang? Hvileår? College i USA, fortsatt toppfotball, ta opp karakterer eller rett til høyere utdanning? Det å vente et år med denne avgjørelsen kan hjelpe deg i å gjøre et bedre valg på sikt. Du er eldre og mer reflektert. Finn din rette sti. Selvbestemmelse og interesse gir den beste motivasjonen.

Det å delta i fotball har gitt deg mange gode egenskaper. Du tåler motgang bedre, du vet at ikke livet er rettferdig. Du har slitt, trent hardt, møtt motgang, satt deg mål og jobbet mot dem. Du har vært en del av en prestasjonsgruppe, og du kjenner bedre dine sterke og svake sider. Du har fått mange venner, godt nettverk og er klar for nye oppgaver.

Fortsatt fotballspill kan gi deg livslang idrettsglede og gode helseeffekter. Aktiv kropp – sterk hjerne. Trening hjelper mot hjerte- og karsykdommer, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Det kan gi deg godt sinnelag, stressmestring og god konsentrasjon. Ikke glem leken og den spirituelle delen. Les bøker, følg med på samfunnsdebatten, vær nysgjerrig og finn deg selv.

Er du kvalifisert for toppfotball, er det bare å klemme til og ta sjansen. Du gir drømmen en mulighet!

Hvis ikke spillerne var menneskelige, hadde jeg aldri tapt. (Marcelo Bielsa)¨

Er du kvalifisert for toppfotball, er det bare å klemme til. Lykke til!

Viggo Strømme, tidligere toppfotballspiller og jobber som hovedtrener ved NTG Fotball i Bærum og trenerutvikler i Lyn Fotball

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...