Professor Dag Hanstad har skrevet bok om NIH:

Det er kanskje spesielt en ting du ikke visste om Norges idrettshøgskole

Den nye boka om Norges Idrettshøgskole - her skal det være en av de tidligere lærerne ved skolen, som demonstrerer for elevene, hvordan det skal gjøres i ringene. Foto: NIH

Norges idrettshøgskole feirer 50 år, og ikke minst med en egen bok om skolen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 24.07.2018 kl 21:20

SOGN: I august er det 50 år siden Norges idrettshøgskole åpnet etter en særdeles lang planleggingsfase. Jubileet markeres blant annet med bok.

Det er Dag Vidar Hanstad som er bokas forfatter. Han er bosatt i Nordre Aker og professor ved idrettshøyskolen. De to siste årene har han brukt på å finne fram stoff til boka som er blitt på 372 sider.

Og det fortelles at det har vært mye å grave i.

– Spesielt vil det komme fram nytt om en omfattende, nesten utmattende, planleggingsfase etter at Rolf Hofmo i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) kom med ideen midt på 1930-tallet. Mer enn 30 år med ørkenvandring handlet om lokalisering, nazistenes planer, finansiering, ledelse og organisering, forteller Hanstad.

LES OGSÅ MER OM SELVE JUBILEUMSFEIRINGEN VED NIH - FØLG LINKEN

Professor Dag Hanstad ved Norges Idrettshøgskole, og som nå har skrevet bok om skolen. Foto: NIH

Fotballtipping'

Og det er kanskje særlig en ting du kanskje ikke visste om idrettshøyskolen - Hanstad fortsetter:

– Det spesielle med etableringen av Norges idrettshøgskole, er at idretten brukte skolen helt bevisst for å få innført fotballtipping ved å la en stor del av overskuddet gå til bygging av NIH. På 1930-tallet støttet regjeringen Nygaardsvold (Ap) planene, men Stortinget sa nei. Så, i 1946 fikk den samlede idrettsbevegelsen igjennom kravet om å innføre fotballtipping. En betydelig andel av overskuddet ble satt av til skolen som skulle komme.

En slik finansiering ga NIH en unik posisjon, men den var ikke uproblematisk.

– For det første tviholdt politikerne på at skolen faktisk skulle finansieres gjennom tippemidlene, og det kom mange intense kamper på Stortinget før høgskolen faktisk fikk penger over statsbudsjettet midt på 1960-tallet. Etter hvert følte også idretten seg snytt da de oppfattet at tippemidlene var deres penger, men så viste det seg at NIH i liten grad utdannet folk til idrettsbevegelsen, men til skole og forsvar, kan Hanstad videre fortelle fra historien.

Åpnet ett år for tidlig

I tillegg til at det skal ha vært rimelig kaotisk på NiH, i julidagene for 50 år siden. Alt personell var ikke på plass og mange av planene for undervisningen ikke klare.

– Thor Volla, mannen som ble ansatt som direktør i 1967 etter at regjeringen til Per Borten (Sp) snudde om på innstillingen til NIHs styre, innså senere at skolen åpnet ett år for tidlig. Men skolestart ble det. 170 studenter ble fordelt i sju klasser. Noen kom fra Forsvaret, men de aller fleste peilet seg inn på jobber i skoleverket.

Norges Idrettshøgskole ligger flott til - like ved Sognsvann og Marka. Foto: Hans Olav Krogsæter, NIH.

1300 studenter

Og det har skjedd mye på 50 år.

– I jubileumsåret er det rundt 1300 studenter som betaler semesteravgift. Til mange av studieprogrammene har det til årets opptak vært seks - åtte søkere til hver plass. Det er lange ventelister når NIH for første gang etablerer fem separate bachelorstudier: Faglærer i kroppsøving og idrettsfag; Trening, helse og prestasjon; Trenerrollen og idrettspsykologi; Sport Management/ idrett og samfunn; og Friluftsliv. Fra bachelor kan studentene gå videre til master og doktorgradsutdanningen, forteller professoren videre.

Som omtaler studiesituasjonen som positiv for NIH. I år slippes det inn 210 studenter på bachelorstudiet.

– Så får vi se om det står jobber og venter på disse studentene om tre år, sier Hanstad, som i boka bruker et kapittel på å beskrive utviklingen av høgskolens studier, og et på studentliv.

– De aller fleste som har gått på NIH, har gode minner, framgår det av intervjuer med tidligere studenter. Overnatting i snøhule, ledsagerrolle for mennesker med funksjonshemninger på Beitostølen og testing av mange idretter har vist seg å gi sterke minner.

Forskning

Hanstad forteller også om en av de største forskjellene fra 1968 til 2018:

– Det er den sterke satsingen på forskning. NIH er i dag helt i verdenstoppen når det gjelder forskning på idrett og fysisk aktivitet. Fram til utgangen av 2017 hadde 169 disputert med doktorgrad ved NIH.

Hanstad har kartlagt hele virksomheten:

– NIH har rekruttert forskere til nær sagt alle universiteter og høgskoler med idrettsutdanning, legger han til.

Også selve anlegget er selvfølgelig med i jubileumsboka, skolen har en fantastisk beliggenhet rett sør for Sognsvann, og har nylig gjennomgått en omfattende rehabilitering.

Fremtiden?

– Hva med framtiden? I et eget møte med NIHs seks rektorer diskuteres hva NIH har vært – og hvor høgskolen er på vei, kan Hanstad også lekke fra boka.

LES OGSÅ:

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...