Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

– Det psykiske og fysiske henger godt sammen

Tord Flydal i aksjon på Grefsen, og med leddmobilisering. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Tord har landet på Grefsen, og vi spurte han om hva en osteopat egentlig driver med?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

GREFSEN: Vi er opptatt av sammenhengen. Vi finner sammenhengen mellom plagene, kroppen og hverdagen til pasienten. Som osteopater må vi ha en helhetlig forståelse av pasientens smerter og plager for å bidra til bedring. Vi bruker derfor god tid både på pasienten og dens helse - med hendene våre som en viktig del av behandlingen.

Fra Norsk Oseopatiforbunds egen nettside.

Tord Flydal Fjørtoft er Kjelsås-gutt med lang fartstid i blant annet både Kjelsås Fotball og Skeid Fotball, og nå som en av gutta på det nye syverlaget til Sagene IF. I tillegg har Tord vært ivrig syklist i Rye. Han tok også videregående skole ved NTG - Norsk Toppidrettsgymnas. Nå har han landet på Grefsen, som ferdig utdannet osteopat fra Høyskolen Kristiania. Han er også utdannet personlig trener.

Vi spurte han nærmere om hva egentlig en osteopat gjør?

– Vi bruker alltid tid på en sykehistorie for å kartlegge, ikke minst for å sørge for at det er trygt å utføre behandlingen. Derfor gjennomfører vi en klinisk undersøkelse, hvor vi har et utvalg nevrologiske og ortopediske tester som vi kan bruke. Så gjennomfører vi det som kalles en enopseopatisk undersøkelse av pasienten - med hendene - for å kjenne på og undersøke pasienten. Den avsluttende behandlingen av pasienten består primært av manuelle teknikker som leddmanipulasjoner, leddmobilisering, uttøyningsteknikker og bløtvevsteknikker, men også massasje, sier Tord.

Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Han forteller videre om det å være osteopat, og at en osteopat for eksempel jobber mye med det som heter leddmobilisering:

– Gjennom leddmobilisering vil vi potensielt kunne gi smertelette og funksjonsbedring. Dette er en teknikk som vi ofte ser at er effektiv. Men smerte er som regel mer komplekst enn å utføre en leddmobilisering her, og en uttøying der. Derfor er tilnærmingen vår individuelt tilpasset pasienter behov og pasientens plager, og sykehistorien gir oss en veldig viktig og god start på veien.

Mange vondter

Tord har allerede praktisert på Stovner, og han forteller om mange som trenger hjelp til vondter og annet. Alle aldre, som for eksempel stressa studenter - med hodepine:

– For den gruppen er det ofte effektivt å jobbe gjennom nakken med forskjellige teknikker. Nedsatt funksjon i nakkeledd og muskulatur er ofte smertegeneratorer til forskjellige typer hodepine.

Ellers er det mange vonde rygger, vondt i hodet, vonde knær, vonde nakker, skuldre og mer til.

– Vi vet også i dag mye om sammenhengen mellom psyke og fysikk, og hvordan det påvirker hverandre - det psykiske og fysiske henger godt sammen. Etterhvert som man blir kjent med pasienten, så dukker det ofte opp informasjon om ting som kan ha skjedd, traumer, og annet. Vi er jo på ingen måten noen "psykologer", men vi lytter jo.

Tord forteller videre at det i osteopatien jobbes det ut fra fem forskjellige modeller, og han ramser opp fra fagterminologien:

  • Den biomekaniske posturale modellen
  • Den respiratoriske/sirkulatoriske modellen
  • Den nevrologiske modellen
  • Den metabolske modellen
  • Den biopsykososiale modellen

– Disse modellene er veldig fine hjelpemidler i diagnostikk og behandling av pasienten, og kan brukes på forskjellige måter. Blant annet gjennom manuelle teknikker, men også gjennom aktive tiltak. Her kommer for eksempel den biopsykososiale modellen (journ. anm. ref. sml.no: forståelsesmodell for legemlige og psykiske sykdommer) inn i bilde.

Tord fortsetter:

– Frykt, depresjon, vranglære, og katastrofisering kan påvirke en smerteopplevelse. Det er derfor et nyttig verktøy å kunne forklare hvordan smerte faktisk fungerer, og sette ting i perspektiv sammen med pasienten.

Han trekker også frem helsemyter:

– Mange som har vondt, er redde for å bevege seg, de frykter at smerten skal bli verre. Kanskje har de fått beskjed om at de har «et skjevt bekken», «at prolapsen kan komme tilbake» og så videre. Her er den biopsykososiale modellen nyttig for å kunne forklare pasienten hvordan kroppen og smerte fungerer, og det ofte ikke er noe farlig, selv om det gjør vondt.

Sier Tord, og forteller at en osteopat også tilrettelegger øvelser som pasienten kan bruke i trening på egenhånd.

Osteopatene kjemper fortsatt for å bli autoriserte i Norgre, etter lov om helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Autorisasjon er foreløpig kun er forbeholdt for eksempel fysioterapeuter og kiropraktorer.

– I Danmark er nå osteopatene autorisert. Vi håper jo selvsagt at Norge kommer etter. Det er viktig å bli autorisert for å slippe et såkalt «alternativt stempel». Det er også viktig å bli autorisert for pasientenes del. Da blir det enklere å forholde seg til hvem man bør oppsøke. I tillegg kanskje også mindre forvirrende. Blant annet er det lange ventelister hos mange fysioeterapeuter, autoriserte osteopater vil kunne bidra til å redusere disse venteslitene, mener Tord, som også tror en autorisasjon vil gjøre osteopati mer kjent.

Osteo-, eller oste-, er en forstavelse som angir noe som angår ben eller skjelett. Pati - fra pathos, gresk, som betyr sykdom eller lidelse.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...