Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Kommentar:

Dette bruker de for å bevare det gamle

Osebergfunnene - en del av verdensarven. Foto: KRISTIN VINJE

– Vikingskipshuset er blant våre aller mest besøkte museer, men jeg var ikke der som turist.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 02.05.2016 kl 09:57

Vikingskipshuset på Bygdøy er en av verdens mest omfangsrike samling av tregjenstander fra vikingtiden. Osebergfunnet er det mest praktfulle gravfunnet fra vikingtiden i Norge, og utgravingen foregikk på gården Oseberg i Tønsberg kommune i 1904.

Vikingskipshuset er blant våre aller mest besøkte museer, men jeg var ikke der som turist. Jeg ville vite mer om forskningsprosjektet «Saving Oseberg».

Etter utgraving i 1904 ble de mest nedbrutte gjenstander konservert med såkalte alunsalter. I ettertid viser det seg at tregjenstandene fra Osebergfunnet er i svært dårlig forfatning på grunn av de konserveringsmetodene som ble brukt for hundre år siden.

«Saving Oseberg» handler om å danne et vitenskapelig grunnlag for å velge konserveringsmetoder i fremtiden, og jeg ville vite mer om dette og om hvordan museet jobber med å forhindre videre nedbrytning av de alunbehandlede tregjenstandene fra Osebergfunnet.

Etter en liten omvisning i selve museet, der jeg i tillegg fikk se hvordan den tekniske dokumentasjonen av tregjenstandene blir gjennomført med avanserte avbildningsmetoder, fikk jeg en kort innføring i en spesialutstilling om professor Gabriel Gustafsons dagbøker.

Det var mannen som for mer enn hundre år siden ledet utgravningen av Osebergfunnet. Han la stor vekt på dokumentasjon av utgravingen og engasjerte både kunstnere, fotografer og ingeniører. Denne dokumentasjonen regnes fortsatt som en viktig kilde til informasjon.

Stortingspolitiker Kristin Vinje. Foto: PRIVAT

Nå bar det videre gjennom slitne korridorer i det gamle museumsbygget og inn til laboratoriene. For i museumsbygningene på Bygdøy gjemmer det seg avanserte laboratorier der forskere anvender kjemiske analysemetoder, både våtorganisk kjemi og avanserte overflateteknikker, for å analysere virkningen av gamle og nye konserveringsmetoder.

Problemstillingen ble godt belyst for meg, men før vi går videre; hva er egentlig alunsalt? Som kjemiker blir jeg nysgjerrig på hvilke mekanismer som foregår når det viser seg at problemene som har oppstått i forsøket på å bevare tregjenstandene fra vikingtiden faktisk handler om kjemi!

LES OGSÅ: I denne elvedammen blir det ikke lov å bade før langt ut i juli

Alunsalt er et såkalt dobbeltsalt, som er en forbindelse som dannes ved krystallisering av en løsning av to ulike salter. De kjemiske formlene for saltene ser slik ut; K2SO4·Al2(SO4)3. Forbindelsen kaliumaluminiumsulfat dodekahydrat, som altså har trivialnavnet Alun, er kalium-dobbelsulfatet til aluminium med kjemisk formel KAl(SO4)2∙12H2O.

Det er altså denne saltforbindelsen som var vanlig å bruke for å konservere tre i Skandinavia i tiden mellom 1850 og 1950.

I laboratoriene traff jeg norske og internasjonale doktorgradsstudenter og postdoktorer som alle jobbet systematisk med å dokumentere alun-behandlede gjenstander for fremtiden. De demonstrerte hvordan de analyserte nedbrytningsprosessene i alun-behandlet tre, inkludert mekaniske og kjemiske karakteriseringsmetoder.

De jobbet også med å evaluere og utvikle metoder for å nøytralisere treet og stoppe aktiv nedbrytning, inkludert fjerning eller inaktivering av metallioner.

Da tregjenstandene fra Osebergfunnet ble tatt ut av den vanntrukne grunnen ble de lagt i en varm, konsentrert alunløsning. Hensikten var at alunsaltet skulle krystallisere når treet tørket, og dermed støtte opp om strukturen i treverket slik at gjenstandene ikke ville krympe og sprekke opp.

Den behandlingen som for hundre år siden så ut til å være en god ide har dessverre vist seg å ha den bieffekten at alunsaltet går inn i en kjemisk reaksjon som gjør at treverket smuldrer opp innenfra.

Forskerne pekte på flere årsaker til problemene. For det første ser det ut til at alunsaltet er ujevnt fordelt i treverket, og det gir mekaniske spenninger som kan føre til at treet sprekker opp. I tillegg ser forskerne at treverket har svært lav pH, altså svært sure omgivelser.

De mener at konserveringsprosessen førte til produksjon av svovelsyre, og at svovelsyren har påvirket trestrukturen. Det ser også ut til at metallnaglene og skruene som ble satt inn ved rekonstruksjonen har begynt å ruste og fører til spredning av metallioner i treverket, som også kan forklare nedbrytningen av treverket.

Helst vil forskerne både nøytralisere syreangrepet og fjerne metallionene. Men, dette er ikke trivielt, og derfor jobbes det vitenskapelig med å forstå mekanismene og med å utvikle nye metoder.

Forskerne viste hvordan prøver fra treverket i gjenstandene var gått i oppløsning innenfra og kun ble holdt oppe av en overflate av lakk og olje, alunkrystaller og litt resterende treverk.

Foto: PRIVAT

Det var en svært interessant omvisning, og prosjektet er et godt eksempel på tverrfaglig forskning av høy internasjonal kvalitet og interesse. For å kunne lykkes med å utvikle nye konserveringsmidler for å ta vare på denne verdensskatten vi har på Bygdøy er vi avhengig av å benytte avansert kunnskap om blant annet kjemi, materialteknologi, historie og arkeologi både sammen og hver for seg.

LES OGSÅ: Ikke vanskelig å forstå at en arkitekt fra London kan falle totalt for vakre Akerselva

Det skjer altså mye spennende på Bygdøy fremover. Dagen etter jeg besøkte Vikingskipsmuseet presenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen juryens forslag til hvem som har det beste utkastet til nytt museumsbygg på Bygdøy fra den internasjonale arkitektkonkurransen.

Jeg håper museet kan fortsette sitt vitenskapelige arbeid gjennom prosjektet «Saving Oseberg». Foreløpig venter museet på avklaring om videre finansiering, men fra Stortingets side vil jeg følge opp vår komitemerknad i innstillingen til inneværende års statsbudsjett, Innst. 12 S (2015–2016), der det står:

«Komiteen viser til at Osebergfunnene er en del av verdensarven, sentral for norsk identitet, og at vikingskipshuset er Norges mest besøkte museum. Prosjektet Saving Oseberg er en viktig brikke i arbeidet med å skape nye og forsvarlige rammer for visning og sikring av vikingtidsarven på Bygdøy. Kulturhistorisk museum har siden 2013 drevet fase I av prosjektet, og denne fasen blir gjennomført etter planen høsten 2016. Komiteen imøteser oppfølgingen av dette prosjektet når fase I er gjennomført.»

Osebergfunnene som stilles ut på Vikingskipshuset på Bygdøy er kanskje Norges største bidrag inn i verdens kulturarv. Da er det viktig at vi tar vare på gjenstandene, både gjennom vitenskapelige metoder for å bevare dem og gjennom et nytt og moderen museumsbygg.

Kristin Vinje (H) fra Korsvoll, Stortingspolitiker og kjemiker

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...