Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Heidi tok trolig bilde av et dyr som ikke er vanlig å se på Østlandet

Dette dyret foreviget Heidi Bjerke på tur i Maridalen. Foto: Heidi Bjerke

Heidi var på joggetur i Maridalen og kom over denne: – Et merkelig dyr! Vi spurte zoologen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 13.08.2020 kl 13:28

NB! Saken er oppdatert lenger nede. Biolog og professor i naturvitenskap mener dyret ikke er en bisam.

MARIDALEN: Heidi Bjerke har sendt oss dette bildet, som hun forteller at hun tok i Maridalen mandag.

– På joggetur i Maridalen møtte jeg et merkelig dyr. Stor, tung, 50-70 centimeter lang. Jeg tenker det ikke er en bever, da halen var tynn. Etter mye googling ligner den mest noe som heter bisam, men den tror jeg er sjelden i Norge. Og den var alt for stor til å være vannrotte, sier Heidi til Nordre Aker Budstikke.

Dyret møtte hun på ved Engelsrud, ved inngangen til Maridalen.

– Den beveget seg sakte over veien og ned mot bekken. Kanskje noen vet hva dette er? skriver Heidi til avisa.

Foto: Heidi Bjerke

En bisam

Vi tok kontakt med Naturhistorisk Museum, og viste bildet av dyret Heidi så i Maridalen. Zoolog ved Naturhistorisk Museum, Petter Bøckman, mener at Heidi har rett i sin antagelse.

– Leseren har rett, det ser ut som bisam, ja. Det er første gang jeg ser og hører om observert bisam på Østlandet, og særlig da i Oslo! Den er opprinnelig fra Nord-Amerika og har blitt spredd i Europa og Asia på grunn av pelsen. Den kom til Sverige på 50-tallet, så den kan ha kommet over grensen derfra, eller fra Russland. Det er observert bisam i nord.

Petter Bøckman er zoolog ved Naturhistorisk museum. Foto: Universitetet i Oslo

– Dette er en fremmed art i norsk natur, og den anses for å ha stort spredningspotensiale. Men etter det vi vet, så gjør den ikke stor skade på naturen - den ødelegger ikke. Så man kan nok ha litt lavere skuldre med hensyn til bisam i norsk natur, enn andre dyr som ikke naturlig hører hjemme her. Men den er mer eller mindre altetende.

Registrere observasjoner

Nå oppfordrer Petter Bøckman Heidi til å melde fra videre.

– Jeg vil oppfordre leseren på det varmeste å legge inn denne observasjonen på artsobservasjoner.no!

Han legger også til at en vannrotte – eller en såkalt vånd – ikke blir så stor som en bisam, beveren har helt flat hale, og en oter har også andre kjennetegn:

– Bisamen er også tung i sessen, og har blant annet høyere og lenger ben enn en bever. Du ser det på bildet på hvordan gangen er, et ganske tungt dyr og hvor hannene kan bli opp mot tre kilo. En oter har også mye tjukkere og lenger hale. På bisamen ser du at snuta er ganske høy, det er et stykke fra haka og opp til nesa. En oter for eksempel har en mer flat hodeskalle og flat snute.

Bisam (Ondatra zibethicus) er opprinnelig en gnager fra Nord-Amerika, men arten ble innført til Europa på begynnelsen av 1900-tallet og har siden også spredd seg til store deler av Asia. (Illustrasjonsfoto: David Menke via Wikimedia Commons / Public domain)

Pels

Bøckman forteller at det foregår bisamjakt i andre land, fordi pelsen fortsatt er ettertraktet:

– Den har fantastisk pels. Man napper ut dekkhårene så man bare får den silkemyke underpelsen. Det samme blir gjort med bever.

Han kan ellers legge til at beveren kan ta inn «leieboere», som en bisam.

– Ja, det hender at bisam slår seg til hos bever. Begge finner maten i vann, men de er forskjellige arter med så forskjellig biologi at de ikke flyr i beina på hverandre!

OPPDATERT:

Fakta: Bisam

  • Gnagerart i hamsterfamilien.
  • Lever i elver og vann, der den spiser mest vannplanter. Den tar gjerne føden med seg opp på land eller på isen og sitter og spiser i vannkanten. Kan også spise muslinger og andre smådyr.
  • Bygger hytter av plantedeler på grunt vann, med en åpning under og en over vannflaten. Hyttene ser ut som en liten haug.
  • Mest aktiv i skumring og om natta.
  • Både ører og neseåpning har klaffer som kan lukkes for å holde vannet ute. Ørene er ganske små og stikker knapt fram fra pelsen. Den er en flink svømmer som sjelden beveger seg langt fra vann.
  • Stammer fra Nord-Amerika. Den har en verdifull pels og ble i 1905 innført til Böhmen i Tyskland. I løpet av kort tid spredde den seg over en stor del av Europa. Den ble fra 1919 og utover satt på mange lokaliteter i Finland. I Russland ble den også satt ut i stor skala, inkludert mange steder på Kolahalvøya.
  • Fra bestandene i Finland og Russland har den spredt seg til Sverige og Norge.
  • Den norske bestanden finnes i Finnmark, men det er fare for at den vandrer inn i landet også lenger sør. Det første individet ble skutt i Sør-Varanger i 1970. Flest bisam finnes fortsatt i Pasvikdalen, og det har enda ikke vært stor spredning vestover.


(Kilde: Frafjord, Karl: bisam i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. august 2020.)

Oppdatert: Bøckman presiserer at man ikke kan fastslå arten med hundre prosent sikkerhet uten at dyret er fanget inn.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...