Heidi tok trolig bilde av et dyr som ikke er vanlig å se på Østlandet
Dette dyret foreviget Heidi Bjerke på tur i Maridalen. Foto: Heidi Bjerke
Heidi var på joggetur i Maridalen og kom over denne: – Et merkelig dyr! Vi spurte zoologen.
Publisert: 11.08.2020 kl 11:30
Sist oppdatert: 13.08.2020 kl 13:28
NB! Saken er oppdatert lenger nede. Biolog og professor i naturvitenskap mener dyret ikke er en bisam.
MARIDALEN: Heidi Bjerke har sendt oss dette bildet, som hun forteller at hun tok i Maridalen mandag.
– På joggetur i Maridalen møtte jeg et merkelig dyr. Stor, tung, 50-70 centimeter lang. Jeg tenker det ikke er en bever, da halen var tynn. Etter mye googling ligner den mest noe som heter bisam, men den tror jeg er sjelden i Norge. Og den var alt for stor til å være vannrotte, sier Heidi til Nordre Aker Budstikke.
Dyret møtte hun på ved Engelsrud, ved inngangen til Maridalen.
– Den beveget seg sakte over veien og ned mot bekken. Kanskje noen vet hva dette er? skriver Heidi til avisa.
Foto: Heidi Bjerke
En bisam
Vi tok kontakt med Naturhistorisk Museum, og viste bildet av dyret Heidi så i Maridalen. Zoolog ved Naturhistorisk Museum, Petter Bøckman, mener at Heidi har rett i sin antagelse.
– Leseren har rett, det ser ut som bisam, ja. Det er første gang jeg ser og hører om observert bisam på Østlandet, og særlig da i Oslo! Den er opprinnelig fra Nord-Amerika og har blitt spredd i Europa og Asia på grunn av pelsen. Den kom til Sverige på 50-tallet, så den kan ha kommet over grensen derfra, eller fra Russland. Det er observert bisam i nord.
Petter Bøckman er zoolog ved Naturhistorisk museum. Foto: Universitetet i Oslo
– Dette er en fremmed art i norsk natur, og den anses for å ha stort spredningspotensiale. Men etter det vi vet, så gjør den ikke stor skade på naturen - den ødelegger ikke. Så man kan nok ha litt lavere skuldre med hensyn til bisam i norsk natur, enn andre dyr som ikke naturlig hører hjemme her. Men den er mer eller mindre altetende.
Registrere observasjoner
Nå oppfordrer Petter Bøckman Heidi til å melde fra videre.
– Jeg vil oppfordre leseren på det varmeste å legge inn denne observasjonen på artsobservasjoner.no!
Han legger også til at en vannrotte – eller en såkalt vånd – ikke blir så stor som en bisam, beveren har helt flat hale, og en oter har også andre kjennetegn:
– Bisamen er også tung i sessen, og har blant annet høyere og lenger ben enn en bever. Du ser det på bildet på hvordan gangen er, et ganske tungt dyr og hvor hannene kan bli opp mot tre kilo. En oter har også mye tjukkere og lenger hale. På bisamen ser du at snuta er ganske høy, det er et stykke fra haka og opp til nesa. En oter for eksempel har en mer flat hodeskalle og flat snute.
Bisam (Ondatra zibethicus) er opprinnelig en gnager fra Nord-Amerika, men arten ble innført til Europa på begynnelsen av 1900-tallet og har siden også spredd seg til store deler av Asia. (Illustrasjonsfoto: David Menke via Wikimedia Commons / Public domain)
Pels
Bøckman forteller at det foregår bisamjakt i andre land, fordi pelsen fortsatt er ettertraktet:
– Den har fantastisk pels. Man napper ut dekkhårene så man bare får den silkemyke underpelsen. Det samme blir gjort med bever.
Han kan ellers legge til at beveren kan ta inn «leieboere», som en bisam.
– Ja, det hender at bisam slår seg til hos bever. Begge finner maten i vann, men de er forskjellige arter med så forskjellig biologi at de ikke flyr i beina på hverandre!
OPPDATERT:
Fakta: Bisam
- Gnagerart i hamsterfamilien.
- Lever i elver og vann, der den spiser mest vannplanter. Den tar gjerne føden med seg opp på land eller på isen og sitter og spiser i vannkanten. Kan også spise muslinger og andre smådyr.
- Bygger hytter av plantedeler på grunt vann, med en åpning under og en over vannflaten. Hyttene ser ut som en liten haug.
- Mest aktiv i skumring og om natta.
- Både ører og neseåpning har klaffer som kan lukkes for å holde vannet ute. Ørene er ganske små og stikker knapt fram fra pelsen. Den er en flink svømmer som sjelden beveger seg langt fra vann.
- Stammer fra Nord-Amerika. Den har en verdifull pels og ble i 1905 innført til Böhmen i Tyskland. I løpet av kort tid spredde den seg over en stor del av Europa. Den ble fra 1919 og utover satt på mange lokaliteter i Finland. I Russland ble den også satt ut i stor skala, inkludert mange steder på Kolahalvøya.
- Fra bestandene i Finland og Russland har den spredt seg til Sverige og Norge.
- Den norske bestanden finnes i Finnmark, men det er fare for at den vandrer inn i landet også lenger sør. Det første individet ble skutt i Sør-Varanger i 1970. Flest bisam finnes fortsatt i Pasvikdalen, og det har enda ikke vært stor spredning vestover.
(Kilde: Frafjord, Karl: bisam i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. august 2020.)
Oppdatert: Bøckman presiserer at man ikke kan fastslå arten med hundre prosent sikkerhet uten at dyret er fanget inn.
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!
