Dette er sneglemafiaen

Litt av noen damer: Marie Louise Andresen, Turid Hellstrøm og Gro Omtvedt lar ikke brunsneglene på Korsvoll og Kjelsås gå trygt Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Nå skal du dø, sier Turid Hellstrøm før hun bøyer seg ned og fisker opp en slimete brunsegl med pølseklype.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Denne saken ble opprinnelig publisert i Nordre Aker Budstikke 28. august 2010.

KORSVOLL/KJELSÅS: Gresset er duggvått, og bakken er fuktig etter nattens regnskyll. Ved Stillatorget står tre damer og tripper. Det er perfekt sneglevær.

– En melkekartong med varmt vann og salt, sier Marie Louise Andresen, og viser frem «våpenet» hun er utstyrt med.

Den og en pølseklype innkjøpt for en femmer på Fretex med en hensikt – snegledrap.

Finner alltid snegler

De tre turvenninnene fra Svensenga går sammen hver dag, hele uken, året gjennom. Det startet mens Andresen fortsatt hadde hund. Naboen Gro Omtvedt ble fast turkamerat hver morgen før jobb. Snart kom også Turid Hellstrøm med. I dag er de alle tre pensjonister, men morgentur og sneglejakt en selvfølge. Været stopper dem ikke. Regn er nemlig bra for gescheften.

– Men vi har aldri opplevd å ikke finne snegler altså. Det er alltid noen her, fra vår til høst, sier Hellstrøm.

Trykket flate

Irritasjonen over de slimete brunsneglene (eller mordersneglene eller iberiaskogsneglene – navnet på de små krabatene som de siste årene har inntatt hager over det ganske land er mange) førte til at venninnene for tre år siden tok saken i egne hender.

– Vi plukket med oss flate steiner ved Akerselva og trykket sneglene vi fant flate. Men til slutt gikk vi tom for steiner, sier Andresen.

– I avisene skrev de at vann og salt var måten å ta dem på, så da begynte vi med dette. Det er jo så enkelt! forklarer Hellstrøm.

Blitt tøffere

Vi har passert Maridalsporten og nærmer oss Brekkekrysset. Knebøyene har vært mange, og melkekartongene er fylt med flere titalls snegler, som er i ferd med å gå i oppløsning.

– Vi treffer av og til på folk som lurer på hvordan vi orker dette. Men nå har vi ingen skrupler. Vi har nok blitt tøffere, sier Andresen.

– Men de som spør hva vi holder på med, synes det er fantastisk. Det er ingen som liker disse sneglene. Jeg kunne ønske at flere gjorde det samme. Da hadde vi kanskje fått bukt med problemet, sier Hellstrøm.

Har løsningen på problemet

Zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum mener brunsneglene har kommet for å bli. Han har stor forståelse for venninnenes sneglekamp, men sier den har lite for seg. Løsningen kan nemlig være enklere enn man skulle tro!

– Not a nice way to die

Petter Bøckman. Foto: PER AAS, NATURHISTORISK MUSEUM, UIO

Dessverre har snegleplukkingen liten effekt på bestanden på denne tiden av året, sier zoolog Petter Bøckman.

– Sneglene har lagt eggene sine allerede, så de man finner nå kommer til å dø til vinteren uansett, sier Bøckman om de tre damene som plukker brunsnegler på Kjelsås og Korsvoll.

Zoologen ved Naturhistorisk museum bor selv «200 meter fra brunsneglefronten», og vet godt hvor plagsomme de kan være.

– Det finnes ingen jævligere måte å ta livet av snegler på enn å drepe dem med salt. Binder du et menneske til en lyktestolpe og mater det bare med salt, vil det også dø før eller siden. Not a very nice way to die, sier Bøckman.

Utløp for frustrasjon

– Har snegleplukkingen ingen effekt?

– Effekten er først og fremst å få utløp for egen frustrasjon. Men også velvære ved å se andre vesener lide og dø, sier Bøckman, men uttrykker stor forståelse for Andresen, Hellstrøm og Omtvedts innsats.

Brunsneglen kom sannsynligvis til landet på 1980-tallet, og den har kommet for å bli, sier Bøckman. Sneglene har spredt seg fra plantesentrene. Har du fått en invasjon, er det lite du kan gjøre.

Ikke permanent invasjon

– Men en brunsnegleinvasjon er ikke permanent, og vil neppe vare mer enn et par år. Da vil naturen selv rydde opp, sier Bøckman.

Man kan likevel ta forholdsregler: Snegler er altetende, men de har trøbbel med å spise planter med tykke blader – som rhododendron, og planter med kraftig smak, som lavendel. Planter du slike i hagen vil levegrunnlaget reduseres kraftig.

Brunsneglens tilnavn «mordersnegl» er forresten ganske så misvisende.

– Brunsneglen er nok den mest selskapelig anlagte sneglen vi har i Norge. Det er derfor det blir så store opphopninger av dem, sier Bøckman.

Brunsneglen dreper ikke, men spiser gjerne døde artsfrender. Det er derfor man gjerne finner «punkterte» brunsnegler. De er spist, men ikke drept, av sine egne.

Skaff deg leopardsneglen!

– En annen måte å kvitte seg med dem på er å få seg leopardsnegler i hagen. Den er en råtass til å ta brunsneglene, sier Bøckman.

Leopardsneglen, som er gråaktig med svarte spetter, spiser brunsneglen, og lager langt fra så mye skade i hagen.

– Snegler er territorielle – finner man en leopardsnegl er det bare å omplassere den til egen hage, sier han.

Siste utvei

Er man ekstra hardt rammet finnes nå nematodemiddelet Nemaslug. Det skal være svært effektivt, men en siste utvei, sier Bøckman, som mener middelet «dreper alt» – i verste fall og så leopardsnegler.

Brunsnegler er tvekjønnete og legger 300–400 millimeterstore, glassklare egg.

– Så én parring kan gi 800 nye snegler, sier Bøckman.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...