Kommentar:

«Egentlig var det sykkelen som kom først – før bilen»

Lars Haltbrekken er leder i Naturvernforbundet. Foto: PRIVAT/ARKIVFOTO

«Det ser bare ikke sånn ut når du ser norske byer fra lufta. Motorveiene som slynger seg i og rundt som buktende slanger tar plassen. Byene er ombygd til å tjene bilen» skriver Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 08.04.2015 kl 20:11

«Jeg kommer aldri til å lære meg å sykle!» Jeg husker godt den lille rødhårete gutten med fjeset fullt av fregner. Mora var tålmodig, holdt i bagasjebrettet hans mens vennene sykla rundt og rundt på gårdsplassen foran blokka. Jeg lærte meg kunsten den dagen. Plutselig var den der – balansen. Følelsen var helt enorm.

Etter påske, dette var den gangen snøen lå i byen til etter påske, gikk vi i gang med hakke og spade. Vi fikk ikke ta ut syklene før isen på gårdsplassen var borte og det var bart.

Den første sykkelen var en rød DBS kombisykkel. Arva etter diverse eldre søskenbarn. Med klesklyper og kartong fra melkekartongen fikk vi skikkelig lyd. Når vi i tillegg fikk vimpler fra Samvirkelaget oppe i gata ble den nesten like kul som Apachesyklene.

Verden lå foran våre føtter, eller rettere sagt sykkeldekk. Vi kom oss hvor som helst. Aksjonsradiusen var for alltid utvida.

Noen og tredve år etter er sykkelen fortsatt mitt viktigste transportmiddel. Som da bussene stansa i Oslo noen dager før påske fordi det snødde. Jeg priset meg lykkelig for min latskap, som ikke hadde skifta fra piggdekk til sommerdekk på sykkelen ennå. Med pedalkraft og piggdekk kom jeg meg fram også den dagen. Kan vel ikke si jeg suste forbi de som gikk eller bilene som stod parkert, men framover gikk det.

Dagen etter var bilene på plass i veien igjen – brøytebilen hadde vært der. Men den hadde ikke vært på sykkelveien min. Den var fortsatt nedsnødd. Ikke noe stort problem for meg, jeg legger meg like godt uti veibanen så får bilene kjøre bak, men det inviterer ikke folk til å bruke sykkelen.

Egentlig var det jo sykkelen som kom først, altså før bilen. Det ser bare ikke sånn ut når du ser norske byer fra lufta. Motorveiene som slynger seg i og rundt som buktende slanger tar plassen. Byene er ombygd til å tjene bilen.

Ikke noe stort problem for meg, jeg legger meg like godt uti veibanen så får bilene kjøre bak, men det inviterer ikke folk til å bruke sykkelen

Men nå skal det bli årnings sier miljøbyråden i Oslo. Nå skal sykkelen frem. Hu er sannsynligvis den første miljøbyråden som sykler selv. Det borger for at forandring kan skje.

Jeg har ikke den lengste sykkelturen til jobb, men lang nok til at jeg møter mine små og store hindre hver dag.

LES OGSÅ: Krever sykkeltrasé i Grefsenveien

Enveiskjørte gater bør være enveiskjørte for bil – og bare for bil. Sykkelen bør kunne trille i begge retninger. Omveien gjør jobbturen lenger enn nødvendig, dessuten er det bare fint om sykkelen er litt i veien for bilen. La oss ta litt av veiene fra bilen og gi dem til sykkelen.

Sykkelveier må være skikkelig adskilt fra fotgjengere. På min vei hender det ofte at de som går gjør det midt i sykkelveien som er helt inntil fortauet. Jeg gjør det selv når jeg går.

Til tross for disse hindrene sykler jeg til jobb fordi det er enklest og greiest. Bil ville vært et stort mas, kosta mye pluss at det ville tatt seg dårlig ut. Ledere av Naturvernforbundet skal liksom sykle.

Men for at det skal bli noe for alle andre enn han og de tøffeste av oss, må sykkelen slippe frem. I en undersøkelse gjort for Transnova om sykkelbruken i Oslo, Bergen, Stavanger/ Sandnes og Kristiansand, sier hele 35 prosent at de sjelden eller aldri sykler.

På min vei hender det ofte at de som går gjør det midt i sykkelveien som er helt inntil fortauet. Jeg gjør det selv når jeg går.

Det er lettere å bruke bil, været eller formen er for dårlig, sykkelveiene er ikke der, eller det er trafikkfarlig, er de viktigste grunnene til at folk sykler lite eller aldri. Alt dette kan vi gjøre noe med, bortsett fra været da.

Vel fremme på jobb kan jeg parkere sykkelen sikkert i et bur, nede i kjelleren. Det er dusj der både til den som har sykla lenger enn meg og til sykkelen for å spyle bort saltet fra veiene vinterstid. Sånt hjelper på motivasjonen.

Nå har selvsagt ikke vi gratis parkeringsplasser til våre ansatte i Naturvernforbundet, men mange bedrifter har det. Hva om de i stedet ga de ansatte penger tilsvarende verdien av p-plassen, så kunne de ansatte enten betale for p-plassen med pengene eller kjøpe seg en sykkel.

Start med å melde bedriften din inn i Sykle til jobben aksjonen som starter 21. april. Du får garantert blide medarbeidere i retur!

Hva om de i stedet ga de ansatte penger tilsvarende verdien av p-plassen, så kunne de ansatte enten betale for p-plassen med pengene eller kjøpe seg en sykkel

«Jeg lærer meg aldri å sykle», sa dattera, akkurat som sin far noen og tredve år tidligere. «Ikke slipp», ropte hu – flere meter foran meg. «Jeg har lange armer» ropte jeg tilbake, «men ikke så lange.» Hu hadde lært seg kunsten, hu visste det bare ikke selv ennå.

Lars Haltbrekken
Leder i Naturvernforbundet

Dette innlegget ble først publisert på Lars Haltbrekkens blogg.

LES OGSÅ:

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...