Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Elg ble skutt på kirkegården

Dette er elgen som ble skutt på Grefsen 7. februar. 15. februar ble en annen elg avlivet på Nordre Gravlund ved Ullevål sykehus. (LESERFOTO)

En elg ble torsdag avlivet inne på Nordre Gravlund. Bymiljøeaten har ikke annet valg.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 16.02.2018 kl 14:59

ULLEVÅL: 15. februar ble Nordre Aker Budstikke tipset om at en elg trolig hadde forvillet seg til Nordre Gravlund ved Ullevål sykehus. Også onsdag ble den observet på kirkegården.

Vi kontaktet Bymiljøetaten, som bekreftet elghistorien.

– Ja, dette kjenner vi til, og videre at den ble avlivet i dag (torsdag, journ.anm.). Ingen annen mulighet midt nede i byen blant trafikk og mennesker, og dårlige utsikter for vårlige forhold i marka før om lang tid, svarte seksjonssjef i Bymiljøetaten, avdeling Nordmarka, Knut Johansson.

Probematiske snømengder

I forrige uke skrev vi om «hage-elgen» på Grefsen, som ble avlivet 7. februar, i Engveien av viltberedsskapen i Oslo kommune.

Det ble meldt om flere elgobservasjoner på nedre Grefsen tidligere samme uke.

Elgen som ble skutt var en kalv, som ifølge viltforvaltningen i Bymiljøetaten var i dårlig form. Årsaken til at elgen trekker ut fra marka og til veier og bebygde strøk, er jakten på mat. Snømengden har vært stigende siden en god stund før jul, men problematisk for dyrene den siste måneden, ifølge Bymiljøetaten. Og ennå er det lite som tyder på at vinteren er på retrett. Heller tvert imot.

Har ikke skutt elg på flere år

Hvorfor må elgen skytes, har flere lesere stilt spørsmål om etter avlivingen på Grefsen.

Vi har rettet spørsmålet videre til viltforvaltningen i Bymiljøetaten. De forteller at det i flere år ikke har blitt avlivet «friske» elger i boligstrøk, unntatt i tilfeller hvor de har vært aggressive overfor nærgående mennesker.

– Men som nevnt er dette den hardeste vinteren på lenge, og når vi mennesker har bygd ned de lavereliggende områdene av marka med mindre snø, så får vi vintertrekket inn i hagene våre, svarer Knut Johansson i Bymiljøetaen, og utdyper:

– Grunnen er at i marka hvor det er mye snø, bruker elgen langt mer energi på å finne maten enn den energien den får i seg. Da slår nedarvet kunnskap og læring fra mordyret inn og fører elgen ned mot mindre snø, hvor det er lettere å bevege seg, og frukttrær og annet med velsmakende knopper og skudd.

Dette er elgen som ble skutt på Grefsen 7. februar. 15. februar ble en annen elg avlivet på Nordre Gravlund ved Ullevål sykehus. (LESERFOTO)

Fatale konsekvenser for elgen

Ofte går det galt med disse elgene fordi vi mennesker ikke klarer å la dem være i fred, forklarer Johansson.

– En elg som skal fordøye kvist og annet tungt fordøyelig plantemateriale er avhengig av å få ligge i fred under «drøvtygging». Og ligge må den det meste av døgnet, både for drøvtygging og energisparing. Men dette får den altså ikke så ofte fred til. Den skremmes til et nytt sted hvor den håper å få være i fred, men møter andre forstyrrelser.

– Til slutt blir situasjonen håpløs for elgen, gjerne med fatale konsekvenser på panseret av en bil eller hengende på spidd over et smijernsgjerde.

Elgen vil bare komme tilbake

– Elgen er ikke en truet art, selv om dette ikke er så interessant å vite for det enkelte individet. Og derfor kan vi velge avliving i kritiske tilfeller i stedet for andre tiltak, sier Johansson.

Han forklarer at dersom viltforvaltningen fanger en elg og kjører den til skogs, kommer den bare tilbake.

– Hvis ikke hadde den jo aldri gått ut av skogen hvis det var et bedre sted!

Derfor brukes ikke bedøvelse

Hvorfor kan ikke elgen bedøves, har flere lesere spurt i kommentarfeltet.

– Bedøvelsespiler har vi selvsagt vurdert, men kan ha enorme konsekvenser. Denne må doseres så eksakt som mulig for dyrets vekt, og havner pila i snøen og noen trår på den, er faren overhengende for fatale konsekvenser, sier Johansson.

LES OGSÅ: Mener skiløpere får tåle folk til fots: «Eldre blir slått etter og skreket til»

Politiet bistår

– Vi synes uansett det er forferdelig trist når vi finner skadede dyr eller avliving ender opp som beste utvei for å hindre skader og lidelser både for mennesker og dyret. Beredskapsgruppa til Oslo kommune er svært dyktige og effektive i sitt arbeid, enten dyret kan reddes eller må avlives, og hensynet til menneskers sikkerhet og dyrevelferd står alltid i sentrum. Refleksvest/signaltøy er en del av beredskapsgruppas «uniform», og alle oppdrag varsles politiet da det ofte kommer meldinger på «bevæpnede menn i byen». I noen tilfeller tilkalles politiet for å bistå vakthold og sikkerhet, sier Johansson.

Elgrik vinter

Det har vært observert mye elg i Nordre Aker denne vinteren. En elg gikk tidligere i år gjennom isen på Maridalsvannet, og denne videoen fikk nasjonal oppmerksomhet etter at den ble publisert i Nordre Aker Budstikke: En elg sklir rett og slett på rumpa over Maridalsveien! Se videoen her!

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...