Nordre Aker Budstikke

Forfallent og godt gjemt står dette kunstverket i Nydalen, signert en anerkjent streetartkunstner. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

En ganske utrolig historie om et bortgjemt kunstverk på en byggeplass

Få kjenner identiteten til gatekunstneren som malte på en vegg inne i Spikerverket i Nydalen før det ble revet. Verket ble reddet ut, men nå står det «glemt» ved Akerselva. Avantor ønsker innspill til hva som skal gjøres med det.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 21.04.2021 kl 10:43

NYDALEN: Denne historien starter som et lite mysterium med mange løse tråder, i en skyggelagt dalside ved Akerselva, øverst i Nydalen. Den involverer nesten Jernteppets fall (men bare nesten), en god dose nyere Nydalen-historie, og kan ende framme i lyset. Det er noe du kan være med og bidra til.

Men la oss starte med begynnelsen. I alle fall den siste begynnelsen.

Berlinmuren?

En bit av Berlinmuren? På avstand ser det slik ut, men ikke når du kommer nærmere. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

På tampen av forrige uke ble Nordre Aker Budstikke tagget i et innlegg på Facebook. Det var Grunde Pellerud som lurte på hva som er historien bak den grafittimalte veggen som står stuet bort ved byggeplassen i Gjerdrums vei 10, der gammel industri er i ferd med å bli studentboliger. Rett utenfor byggegjerdene, og like ved trappa opp til Get-bygget er den nå hensatt.

– Den er rammet inn som et bilde og har grafitti. Den har stått her så lenge jeg kan huske. Nå brukes den som støtte for bygningsmateriale. Mener å ha hørt at dette er et stykke av Berlinmuren gitt i gave til Oslo kommune? Noen som vet noe mer? spurte Pellerud.


Til Nordre Aker Budstikke opplyser han å ha observert veggen her i rundt ti år. Kilden bak Berlinmuren-historien er dessverre ikke lenger blant oss, så svaret på dette må vi finne andre steder.

Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Dermed starter oppnøstingen. Redaksjonen saumfarer internett etter informasjon som kan bekrefte en slik gave, og tar kontakt med alle våre kilder med over gjennomsnittlig lokalhistorisk kunnskap. Men det bærer få frukter.

Vi er innom historielag og velforeninger, skribenter og journalister. Men ingen kan erindre at en bit av Berlinmuren har forvillet seg til den norske hovedstaden. Nærmere bestemt til Nydalen.

Historieformidler, journalist og tidligere kommuneansatt Leif Gjerland, svarer at han har sett den aktuelle veggen selv, og lurt på hvor den kommer fra. Men noen svar har heller ikke han.

Skjuler et kunstverk

Også i Nordre Aker Budstikke har vi lagt merke til denne veggen på vei forbi langs Akerselva. Men nå må vi tilbake og se nærmere på den. Kan det virkelig være et minne fra den kalde krigen og den 45,1 kilometer lange muren østtyskerne i DDR reiste gjennom den tyske hovedstaden i august 1961, og som var symbolet på det delte Europa fram til dens fall i 1989?

Slik sto veggen i 2019. For publikum var likevel det egentlige kunstverket godt skjult. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Det umiddelbare svaret er nei. Ved nærmere øyesyn er det klart for oss at denne «metallinnrammede» murtavla ikke har samme byggeteknikk som vi har sett på bilder eller rester av muren under Berlin-besøk.

Vi kravler opp i den gjørmete skråningen, og det er da mysteriet tar en ny vending.


Det viser seg nemlig at det virkelige kunstverket befinner seg på baksiden av veggen. For et utrent øye ser fronten ut til å bestå av tilfeldig grafitti, men på baksiden er et fascinerende sjablongmaleri av en person kledd i orange fangedrakt, med et senket hode dekket av en slags hanekam av metallpigger. Figuren er omkranset av fargeglade ballonger. Bildet oser en slags skjør lystighet som når som helst kan sprekke.

Gatekunst som støtte for rør. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

En påmalt tekst med et litt annet formspråk, som det for oss er vanskelig å fastslå om egentlig var en del av det originale verket eller har kommet til senere, sier «Love tell the truth, but I'm such a good liar».

Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Vi konstaterer at bildet er medtatt av vær og vind, og at mye av malingen har flasset av betongunderlaget.


Omtrent samtidig gjør vi et gjennombrudd i søket etter svar på hva dette egentlig er.

Avantor

På telefon får vi nemlig tak i administrerende direktør i Avantor, Øystein Thorup. Selskapet som har stått for utviklingen av store deler av Nydalen siden 1990-tallet, har nemlig svarene vi har lett etter.

Han forteller at det som trolig er den internasjonalt anerkjente streetartkunstneren som går under navnet DOT DOT DOT, kom seg inn på Spigerverket i Nydalen og malte på to vegger i 2013. Den ene veggen klarte Avantor å flytte ut da Spigerverket ble revet i 2014.

I Nydalsveien 16-26 lå deler av Christiania Spigerverk. Inni bygget som ble revet i 2014, lagde streetartkunstneren DOT DOT DOT to bilder rett på veggene i 2013. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)

Eiendomsutvikleren syntes kunstverket var veldig kult, og plasserte det en stund på Gullhaug torg, forteller Thorup. Deretter ble hele veggen flyttet til Gjerdrums vei.

Veggmaleriet de ikke greide å redde var av Napoleon, erindrer Thorup. Og det kan stemme. I en artikkel på nettstedet Streetartnews.net fra 2013, kan vi lese om DOT DOT DOTs arbeid med nettopp verket «Napoleon», i det som i artikkelen omtales som en «indoor piece somewhere in Oslo».

Streetartnews.nets sak om DOT DOT DOTs arbeider i Spigerverket i 2013. Foto: Faksimile/Skjermdump

Mye tyder altså på at det var nettopp inne i lokalene til Christiania Spigerverk i Nydalsveien, som i dag er revet og erstattet av kontorer og boliger.

Men «Napoleon» lever videre. Motivet er i dag til salgs som silketrykk hos flere gallerier med en pris på 13.000 kroner.

Galleri Fineart skriver at «DOT DOT DOT (eller "...") er pesudonymet til en av Norges ledende gatekunstnere. I likhet med Banksy, Dolk og en rekke andre sjablongkunstnere foretrekker han å være anonym, og svært få kjenner hans virkelige identitet.»

De mener likevel å vite at han er født i Oslo, startet sin karriere som graffitikunstner i 1997, og gikk over til sjablongkunst i 2007. Han har arbeidet med alt fra installasjoner til grafikk, tegning og oljemaleri. Han har «alltid en beskjed i arbeidene sine som vitner om at de er nøye tenkt ut og blitt til gjennom en omstendelig prosess. Arbeidene har referanser til pop art på 1970-tallet, som han fornyer med samtidens street art-estetikk.»

DOT DOT DOT hadde sin første store separatutstilling på Galleri A i Oslo i 2015, og Fineart skriver at arbeidene hans kan sees i i byer som Oslo, Bergen, Stavanger, København, Berlin og Los Angeles.

Slik ser bildet ut, som opprinnelig ble malt inni Spigerverket i 2013. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Hva skjer videre?

I Gjerdrums vei 10, der veggen med maleriet nå står i skogkanten, bygger SiO nye studentboliger, både i det gamle spinneriet til Nydalens Compagnie og i kommende nybygg. Rett over elva har det allerede vært studentboliger i et par års tid i Gjerdrums vei 12.

Kanskje kan streetart-verket få en ny fremtid som kunstinnstallasjon der?

Avantor-sjef Thorup er ikke fremmed for ideen om å børste støv av den gamle kunstveggen, sette den i stand og løfte den frem igjen. Men hvor?

– Det hadde vært gøy å utfordre leserne på hva man kan bruke den til, sier han.

Og har du et forslag? Skriv det inn i kommentarfeltet under, på vår Facebook-side., eller send oss en e-post.

Nordre Aker Budstikke har prøvd å komme i kontakt med kunstneren bak pseudonymet DOT DOT DOT for å høre hva han synes om skjebnen til maleriet fra Spigerverket, og hva han synes bør skje med det i fremtiden. Foreløpig har vi ikke lykkes i å få noen svar på det.

Veggen står nå tett oppi anleggsområdet i Gjerdrums vei 10. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...