Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

En god barndom varer livet ut

Krsitn Vinje, utenfor Ullevål skole. Foto: UTLÅNT

MENINGER: Denne mandagen troppet 66 forventningsfulle elever opp på Ullevål skole til sin aller første skoledag. Skolegården var full av spente både barn og foreldre som går inn i en ny fase i livet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 21.08.2017 kl 14:47

For nøyaktig tjue år siden stod jeg selv her i skolegården med min eldste sønn, og jeg tenker tilbake med glede på hva skolen har bidratt med til både mine barn og meg selv.

Men vi vet at ikke alle barn takler skolehverdagen like godt. Alt for mange elever blir hengende etter tidlig i skoleløpet, særlig gutter. 10 000 elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig og enda flere – nesten 20 prosent – går ut av ungdomsskolen uten grunnleggende ferdigheter i matematikk. For de elevene det gjelder blir skolegang fort ensbetydende med nederlag på nederlag. Med andre ord kan vi risikere at elever som blir hengende etter tidlig, aldri tar igjen det tapte.

Høyre vil ha en skole som gir like muligheter for alle barn, uavhengig av foreldrenes inntekt og bakgrunn.

Tidlig innsats

Desto tidligere vi klarer å fange opp elevene som bli hengende etter, desto mer øker sjansene for at de klarer å hente seg inn igjen og ikke bli en del av frafallsstatistikken. Derfor må vi snu ressursbruken slik at vi setter inn de store kreftene på å løfte alle i starten av skoleløpet fremfor å reparere utover i skoleløpet. Tilpasset opplæring i de første årene gjør at vi kan gi alle elever like muligheter til å lykkes på ungdomsskolen og i videregående opplæring.

Kristin Vinje som førsteklassing. Foto: PRIVAT

En god barndom varer livet ut, har Erna Solberg sagt. Derfor er det lurt å legge stor vekt på at de aller yngste elevene skal få en god start. Høyre vil intensivere arbeidet mot barn og unge for å sikre at alle barn skal få oppleve kjærlighet, trygghet og omsorg.

Etter fire år med borgerlig styre er norsk skole på vei i riktig retning. Elevene lærer mer, de er mer til stede i klasserommet og flere fullfører videregående skole.

Den neste perioden vil et systematisk løft for tidlig innsats bli viktig. Vi skal ha som mål at alle barn skal kunne norsk før de starter på skolen, og at barnehagen skal ha klare mål for sitt språkarbeid som foregår der. Dersom vi klarer å heve kvaliteten på barnehagen, og språkarbeidet, vil barnas utgangspunkt være mye bedre når de starter på skolen.

LES OGSÅ: Guri Melby: Skolen må gi alle like muligheter

Vi må prioritere at alle elever lærer seg å lese, skrive og regne. Det er helt grunnleggende ferdigheter alle trenger for å mestre andre deler av både skolen, samfunns- og privatliv. For å sikre dette vil vi derfor innføre en rett til ekstra oppfølging for elever som strever med disse tre ferdighetene. En måte å få til et løft for tidlig innsats er å reformere spesialundervisningen slik at mer av innsatsen settes inn tidlig i utdanningsløpet.

I neste periode vil vi innføre en plikt for skolen til å gi intensivopplæring til elever som blir hengende etter. Hjelpen skal komme når den trengs, ikke når det er for sent. Vi vil også utvide lærerspesialistordningen og gjøre 3000 lærere, én på hver barneskole, til spesialister i tidlig lese- og skriveopplæring med økt lønn, frikjøpt tid og faglig ansvar for at flere barn enn i dag lærer å lese og skrive skikkelig.

Høyre vil innføre en nedre grense for skolekvalitet og pålegge skoleeiere som har for dårlige skoleresultater over tid, nasjonal hjelp til å løfte kvaliteten på skolen. For å sikre at alle barn skal få mulighet til å gå i barnehagen skal vi innføre en kommunal plikt til å «banke dører» – drive oppsøkende virksomhet slik at enda flere innvandrerbarn også kommer i barnehage. For å lette overgangen mellom barnehage og skole vil vi lovfeste en samarbeidsplikt mellom barnehage og skole.

Kristin Vinje på Ullevål skole. Foto: UTLÅNT

Alle skal få noe å strekke seg etter

Høyre er opptatt av at alle elever skal få utfordringer å strekke seg etter. Dette gjelder både for de svake, og de sterke elevene. Det har vært en likhetstankegang i norsk skole som har ført til at vi i stor grad har forsømt de flinkeste elevene. Oppfatningen har vært at de klarer seg selv. Derfor vil vi gi mer oppmerksomhet også til de flinkeste elevene.

Høyre holder ord i skolepolitikken. Kunnskapsløftet, som ble introdusert da vi sist satt i regjering, var den første reformen hvor hensikten var at elevene skulle lære mer. I 2013 gikk vi til valg på Lærerløftet som har ført til en historisk satsning på å heve lærernes kompetanse og styrke lærernes rolle i skolen. Det har vi levert på. Nå går vi til valg på det neste store løftet: en massiv satsing på tidlig innsats i skolen.

Vi vet at de første årene på skolen er spesielt viktige for elevene. Det er da barna skal lære seg alfabetet og knekke lesekoden. Det er da de skal lære seg tall og regning. Det er da de skal lære seg gode arbeidsvaner og få et positivt forhold til læring. Dersom barna lykkes med dette er utgangspunktet godt for videre læring.

Kristin Vinje
Stortingsrepresentant (H)

Delta i debatten? Send ditt innlegg til meninger@nab.no!

LES OGSÅ:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...