Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

«En krigserklæring?»

Beveren anså tydeligvis ikke at slaget var tapt. Den hadde bare flyttet byggeplassen fra Frysja til Hammern. Foto: Sigmund Hov Moen

SKRÅBLIKK: Resultatet av netters slit ved elvebredden som skulle brukes i dammen over elva var konfiskert og ødelagt. De fleste mente at krabaten nok ikke ville prøve seg på disse kanter igjen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 30.03.2021 kl 15:12

For noen dager siden ofra nab.no plass og bilde på et anleggsarbeid som en bever bedrev ved Akerselva mellom Frysja og Nydalen. Stedet lå kloss inntil veien langs elva som til daglig trafikkeres av tusener. Og dessuten ikke langt fra et større boligområde som Oslo Kommune er i ferd med å etablere i nærheten. Øvrigheten ble dermed alarmert. Byggeplassen ble inspisert og raskt klassifisert som livsfarlig.

Den latterliggjorde sjølveste arbeidsmiljøloven. Her var absolutt ingenting gjort for å sikre liv og helse. Beveren tapte derfor mot konstellasjonen av kommunenes etater Friluftsetaten/Skogsjefen. Dermed skulle alle sorger være slukt, sett fra samfunnets side.

Sivilisasjonen hadde seiret nok en gang. Riktignok var overtrederen av arbeidsmiljøloven ikke tatt; beveren var fortsatt på frifot. Og den hadde formodentlig utstyret den hadde brukt til skadeverket, tennene, intakt. Men resultatet av netters slit ved elvebredden som skulle brukes i dammen over elva var konfiskert og ødelagt. De fleste mente at krabaten nok ikke ville prøve seg på disse kanter igjen.

Den påbegynte trefellingen ved Akerselva ble sluttført av Bymiljøetaten i forrige uke. Foto: Sigmund Hov Moen

Den må vel ha såpass skamvett, mente de fleste. Vi var også av den oppfatning. Helt til Palmesøndag.


Vi var på vei rundt Maridalsvannet på vår sedvanlige søndagstur. Noen hadde anbefalt oss å ta en liten tur oppom den flott vedlikeholdte og staslige laftehytta mellom kraftstasjonen og brua ved Oset. I Maridalens Venners interessante bok «Hammern», ført i pennen av Stein Erik Kirkebøen, omtales hytta som «Peisestua». Den ble oppført i 1899 i finsk tømmer i forbindelse med byggingen av kraftverket. Den skulle være kombinert bolig og kontor for byggelederen. Senere skal hytta ha blitt benytta som samlingssted for Oslo Lysverker som i dag er et heleid datterselskap av E-CO Energi, som igjen er eid av Oslo Kommune. Det var under befaringen av denne eiendommen vi ble oppmerksom på hva som var i ferd med å skje.

Beveren anså tydeligvis ikke at slaget var tapt. Den hadde bare flyttet byggeplassen fra Frysja til Hammern; fra den ene enden av Maridalsvannet til den andre. Og dessuten har den nå slått til betydelig mer målrettet; mot Lysverkets selveste indrefilet. Den opererer nå fra en av staseiendommene til Oslo Kommune midt i Maridalen. Kloss inntil kommunens ærverdige 120 år gamle kraftverk. Det er mange som er spent på hva slags motangrep kommunen nå vil igangsette.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...