Kvinnen som kunne «alt»:

En makeløs idrettshelt – og industrileder

Laila Schou Nilsen på vei inn til filmpremiere på Klingenberg kino i 1952. Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum

Laila Schou Nilsen, Norges mestvinnende idrettskvinne, var også en pioner som industrileder.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

GREFSEN: Hodet hennes står på Gransjordet (Disenjordet), i form av en byste laget avlaget av billedhugger Nils Aas.

Laila Schou-Nilsen (1919-1998) fikk sin egen plass mellom to benker midt i grøntområdet på Grefsen, og med utsikt over fjorden, i 2008. Bysten var en gave fra Maridalen Rotary Klubb til Oslo kommune. Den ble avduket av daværende ordfører Fabian Stang, samme år. En tilsvarende byste sto allerede hos Idrettsforbundet på Ullevaal stadion.

Initiativtaker Trygve Fjetland, med Lailas Schou Nilsens lengdeløpsskøyter, daværende Rotary-president Trine Amundsen, med tennisracket hennes, og daværende ordfører Fabian Stang, ved bysten i 2008. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)

Hodeløs

Men det har ikke bare vært fryd. Sommeren 2014 forsvant bysten av Lailas hode sporløst.

Det dukket heldigvis opp igjen rundt det påfølgende årsskiftet. Bysten ble renovert, og et år etter at den forsvant, ble Lailas hode boltet godt på plass på sokkelen sin igjen.

I 2014 forsvant Lailas hode. Heldigvis kom det tilbake på plass året etter. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Arkivfoto)

Idrettskvinne uten like

Det er ikke tilfeldig at bysten av Laila Schou Nilsen ble reist akkurat på Gransjordet. Laila bodde selv i Grefsen-området store deler av sitt liv, og som treåring skal hun ha startet sin skikarriere på dette jordet. Dessuten står monumentet midt mellom banene til Grefsen tennisklubb, en annen idrett hun mestret med glans.

Schou Nilsens merittliste innen idretten er svært imponerende. Hun tok i sin karriere hele 101 NM-gull, hvorav 85 i tennis.

Skøyter og alpint

Laila Schou Nilsen, 16 år gammel, etter utforløpet i Vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. Foto: Bundesarchiv, R 8076 Bild-0100 / Cusian, Albert / CC-BY-SA 3.0

På skøyter ble hun verdensmester i Davos i 1937 og i Oslo i 1938. Under VM i Davos i 1937 vant hun som 17-åring alle fire distanser og satte fire verdensrekorder – på 500 m, 1000 m, 3000 m og 5000 m. Samme år satte hun også verdensrekord på 1500 m i Oslo.

Hun brillierte også i alpint. I OL i 1936 vant hun bronse i den alpine kombinasjonen, der hun vant utfordelen av konkurransen. Fram til 2018 var dette Norges eneste olympiske medalje i alpint for kvinner.

I NM vant hun den alpine kombinasjonen i 1939, 1946 og 1948. I tillegg vant hun gull i slalåm i 1939, 1947 og 1948; i utfor i 1939, 1940, 1946 og 1948.

Håndball og rally

Drev Laila Schou Nilsen med flere idretter, spør du? Jada!

Hun var på landslaget i håndball, og spilte tolv landskamper fra 1946 til 1957. Den siste landskampen ble spilt mot Danmark i København, der Nilsen samtidig (!) deltok i det skandinaviske mesterskapet i tennis.

Med håndballaget til Grefsen IL var hun med på å ta fire NM-gull, 1946–1948 og 1951. I 1962 ble hun leder for Norges Håndballforbund, og dermed den første kvinnelige lederen i et norsk særforbund.

Men det stopper ikke der. Schou Nilsen var også tøff bak rattet. Hun deltok nemlig i Rally Monte-Carlo fire ganger fra 1961 til 1964.

Til tross for en lang og imponerende karriere, fikk hun Egebergs Ærespris allerede som 16-åring, i 1936. Utmerkelsen fikk hun for «fremragende prestasjoner i ski og skøiter og utmerkede prestasjoner i tennis».

Av klubber representerte hun Grefsen Tennisklubb, Oslo Tennisklub og Njård (tennis), Grefsen IL (alpint og håndball) og Oslo Skøiteklub (skøyter). (Grefsen IL ble stiftet i 1918, men etter nedleggelse tidlig i 2000-årene, gjenoppstod idrettslaget med alpingruppe i 2013).

Industripioner

Meritterte Laila Schou Nilsen, slik hennes byste i dag skuer utover Gransjordet, et sted hun selv drev flere av idrettene sine. Foto: Hanne Lyssand (Arkivfoto)

I 2009 ble Gunnar Jerman intervjuet i Nordre Aker Budstikke i forbindelse med utgivelsen av boka «Kvinnelige pionerer i menns verden». Én av de omtalte pionerene var – nærmest selvfølgelig, vil vi si – Laila Schou Nilsen.

Der kunne vi lese at alle idrettsinteresserte nordmenn fulgte Laila Schou Nilsen, fra hun i 1936 satte sin første verdensrekord på skøyter, kun 16 år gammel, til hun 30 år senere tok sitt siste norgesmesterskap i tennis.

Men også som industrileder bidro Laila Schou Nilsen virkelig til å sette Grefsen på kartet, mener forfatter Gunnar Jerman.

— I ettertiden er det få som vet at Laila Schou Nilsen var en av norsk industris få kvinnelige ledere, sier han.

Etter at hun i 1947 overtok skiprodusenten Splitkeinfabrikken, eide og ledet Laila Schou Nilsen i mer enn 20 år landets største skifabrikk, og ble den mektigste kvinnen i norsk vintersportsindustri.

— Laila vant stor respekt som industrieier, og «frøkena» som hun het blant arbeiderne, viste ofte at hun hadde hjertelag når noen kom i vanskeligheter, sier Jerman.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...